Uansett hva man bedriver av hobbyaktiviteter må man vel regne med å ha en tabbekvote. Hvor mange ganger har man vel ikke målt, klippet, limt, stemplet, sydd eller strikket feil? Noen ganger kan de glattes over med en blomst, en ekstra søm, litt justering eller helomvendig i planene (som f.eks. Jensemann som vil lage sybord til mor, men ender opp med ei spekefjøl...) Men noen ganger blir feilen ikke kamuflerbar, og kan selv med den største velvilje fra mor ikke ses på som en sjarmerende detalj som bekrefter at produktet er hjemmelaget og unikt. Hva gjør man da?
Ta meg foreksempel.
Den største håndarbeidstabben min må vel være da jeg strøk vliselin på feil side av et broderi.....altå ikke på baksiden som var meningen. Broderiet fikk en kjapp flyvetur fra strykebrettet til under et skap, hvor det lå i tre timer før det med stor sorg ble sendt til det store fjernarkivet på Heimdalsmyra (dvs. søppelforbrenningsanlegget). Broderiet var en nydelig rosa rose, og jeg kan fortsatt se det for meg....uopprettelig ødelagt.....
Vel, siden da har det rent mye vann i havet (dvs at jeg har klippet, stemplet, og målt feil, men stort sett fårtt til et brukelig resultat likevell.
Jeg vet jo at jeg ikke er alene om dette, ta f.eks. min kjære kollega Krimskrams-Janne som her med hennes hekletabbe.
Selv er jeg midt i en strikketabbe.
Med stor mestringsfølelse og iver tok jeg fatt på mitt andre par med pulsvarmere. Etter å ha strikket et par, og sett hvor mye garn jeg bruker på det, valgte jeg å øke opp med fem masker i lengden på varmerne, fra 40 til 45. Strikker ferdig og monterer den første varmener, glad og fornøyd (under beundrende blikk og kommentarer fra svigermor). Trær perler og starter på neste, trikker fornøyd videre helt til jeg ganske langt ut i "prosjektet" begynner å lure på om jeg la opp like mange masker på denne....fram med den ferdigstrikkede......NEI! Jeg la opp bare 40......
Siden det er uaktuelt å ta opp det jeg har strikket (det har jeg bare ikke tålmodighet til.....) konstanterte jeg raskt at disse to blir nok ikke et par........
Planen videre er å strikke to til i samme mønster og samme farge, men i forskjellig lengde.....da kan jeg i det minste gi bort et par......Sånn går no dagan.....
