En slags hyllest. Nesten.

Jærbuen.

Folket som snakker i himmelretninger 

og med æ`en lett tilgjengelig.

Menneskene med de mest spektakulære syn langs en hverdagslig

vandring til skolen, jobben eller en mandagskveldstur med lånte venner.

Folket som gløder av basarer og gjødselkummer

og blir elektriske av vær og vind og våronn..

Et folkeslag jeg aldri noensinne kan klare å bli fullblods medlem av.

Allikevel forsyner jeg meg grovt av deres åpenbare goder.

En byass som meg, som om jeg selv kommer fra ei lita bygd,

tross alt kommer fra "feil side av Skjævelandsbrunå".

50 minutter unna.

Som kommer her og kommer her og snakker med å`er, henger klær til tørk på søndager
og låner mannens venner. 

Noen snur seg bare vekk.
Andre bryr seg fint lite.

Andre igjen smiler når de ser meg.

Og jeg smiler.