***
Det ble ingen god jul i år. Heller ikke en god start på det nye året. Det er nemlig ikke en selvfølge at livet smiler til oss. Sønnen vår, som er 20 år, ble svært alvorlig syk og ble innlagt på sykehus i jula. Kort fortalt var hjertet hans så dårlig at han var helt avhengig av et nytt hjerte for å kunne leve. Etter intense uker og dager, fikk han transplantert nytt hjerte for noen uker siden. Han er fortsatt innlagt på Rikshospitalet, men er nå friskere enn han vel noen gang har vært, takket være en donor.
Vi er evig takknemlig for at en person ønsket å gi liv til andre, når ens eget liv ikke var mer. En flotter gave kan ingen få, nemlig selve livet.
Vi har hatt mange, lange og tunge dager på Rikshospitalet, og da var det godt å ha med strikketøyet i veska. Ventetid ble "slått ihjel" ved å strikke, sokker og annet som ikke krevde noe tankevirksomhet.
Mens gutten vår lå på intensivavdelingen, lå han vegg i vegg med de små hjertebarna. Jeg snakket med en sykepleier, og hun fortalte at avdelingen fikk strikka-tepper som de ga til barna. Det var nyttig på sykehuset og en kjærkommen gave som foreldrene fikk med seg hjem.
Og da var det ingenting å lure på! Jeg begynte å strikke tepper !
(Har ikke små barn i huset, så apen får duge. Den er jo søt, da!)
Det er veldig godt å kunne gi noe "tilbake" til sykehuset.
De små trenger tepper, og da skal de få det!
Og alle legene og sykepleierne vi har hatt kontakt med, har vært helt fantastiske og tatt veldig godt var på oss som pårørende, også. Og når det har gått så bra med sønnen vår, har mange av dem grått sammen med oss i glede. De er engler alle sammen!
Dette er min måte å vise at jeg setter umåtelig stor pris på alle sammen.
*************
Ha det godt, alle sammen!
Ta vare på hverandre!
