Det er så utrolig moro!!!!!
Og sommeren er en ypperlig tid for denne aktiviteten; ikke bare er det mange planter som MÅ tas nå på sommeren, det er også veldig praktisk å kunne stå ute med det.
Jeg er sånn at hvis det er den minste mulighet for å søle, så gjør jeg det... nemlig!
Dessuten er det ikke alle planter som lukter like godt da de blir kokt ut....
Jeg har leta rundt på nettet og har funnet masse informasjon om emnet.
Det artige er at det er ulike meninger om hva som fungerere og hva som ikke fungerer.
Jeg har kommet til at jeg faktisk bare må prøve meg fram og se hva som skjer. Derfor har jeg skevet opp trinn for trinn hva vi har gjort med de ulike fargebadene, (mengder, temperatur, tider osv.) slik at jeg i ettertid kan sammenligne og kanksje bli litt klokere...
Trudde det skulle bli enkelt å kjøpe inn det jeg trengte,men så enkelt var det ikke. De ansatte på apoteket så på meg som et romvesen fra en annen planet da jeg spurte etter kochenillelus og krapp..... men da var det ei snill fra Trådsnella som var så snill og solgte meg litt av begge slag :)
Noen av produktene er dessuten svindyre! Jeg trengte ca. 10 gram jernsulfat, men apoteket solgte ikke mindre forpakninger en en kilo til den nette pris av 250.- per kilo!!!!!!
Behøver vel ikke si at det ikke ble noen handel der.....
Alun derimot, er lettere å få tak i. De fleste apotek med respekt for seg selv, har det!
Det brukes til å beise garnet med slik at garnet blir fargeekte. Alun gir også garnet en klarere, lysere fargetone. Siden jeg er ganske utålmodig av natur, sier det seg selv at vi beisa og farga garnet i en og samme prosess!
Hvis vi hadde beisa garnet på forhånd, hadde vi fått noe skarpere farger.... tror jeg.
Det gjenstår for meg å prøve det.
Og jeg behøver vel ikke si at den kjelen nå har viet sitt liv til plantefarging...... den kan ikke brukers til mat etterpå!
Først kokte vi ut fargesuppe på grankongler og einerkvister. Ca. 10 liter med kongler og kvister og 10 liter vann. Dette fikk koke i ca. 4 timer og sto til avkjøling natta over.
Etter å ha filtrert fargevannet har vi hatt i alun, og på dette bildet (over) ligger garnet og godgjør seg på rundt 80-90 grader. Vi rørte litt i det med jevne mellomrom. Vannet må ikke koke for da blir garnet ødelagt! Rask temperaturendring vil også ødelegge garnet.
Slik ser fargen ut mens garnet ennå er vått:
Etter at garnet var nedkjølt, skylla vi ut restfargen. Her trenger man flere skyllevann. Her ser dere garnet da det henger til tørk:
Det er vanskelig å ta et bilde som viser den helt riktige fargen... denne vil jeg betegne som "varme beige". Med andre ord litt mindre burn enn den ser ut til her:
