Til sist

Til sist er man faktisk bare nødt til å innrømme det. At kroppen ikke er det den var, og at sannsynligheten for at den vil bli det igjen er forsvinnende liten. Og at det resterende sømmonnet rett og slett ikke strekker til. 

Tanken har ligget der og ulmet i flere år, men i dag, endelig, tok jeg skrittet. Jeg gikk til Husfliden, fikk tatt mål, og bestilte materialpakke til ny bunadsvest. Materialpakke? tenker du kanskje, og joda. Der realitetsorienteringen favner trening, slanking og årenes løp, er den totalt fraværende hva troen på egne sømferdigheter angår. Klart jeg klarer å sy en bunadsvest! Hvor vanskelig kan det være liksom, jeg får jo med sømforklaring! 

Dessuten så kan jeg jo alltids spørre mamma.