Morgenherlige sommerfugler i spirekassen!

Som noen kanskje husker viklet Blomsterstjernen seg inn i en voldsom navnefloke her forleden da han var på jakt etter den perfekte klatreplante? Ipomoea, convolvulous, vivendel, vindel, morning glory eller Morgenherlighet? Noen av mine lesere mente sågar at planten var et rent ugress, andre mente den trengte alt for mye varme, noen sa den var pjusk, mens andre hevdet den var svært vanskelig å få til...

Men til tross for alle advarsler og velmenende demotivasjoner trosset han som vanlig sine lesere! Blomsterstjernen helgarderte seg like så godt med 2 typer; en pakke av den yndige typen "Blue Star" og en pakke av typen "Trikkolovivendel i fargemiks".

Blue Star & Trikkolovivendel fargemiks

På frøpakken ble det nitidig beskrevet hvordan man måtte pusse frøkornene med sandpapir samt bløtlegge dem i vann før spiring i det hele tatt ville var aktuelt... Mens Trine fra Hagen på Knatten mente det var langt enklere å bare klippe litt i frøene med en neglesaks... Sikkert supre forslag dersom man har små yndige pikehender!!! Men med kraftige mandige arbeidshender funket dette heller dårlig!!!

Allerede etter sandpapir-traktering av det første"Blue Star" frøet var Blomsterstjernens fingeravtrykk pusset bort som hos en middelmådig banditt! Men det fine var jo at det nå kun var 39 frø igjen! Ja i tillegg til de 130 gøyale bonus-frøene fra fargeblandingen... Så da hadde man vel egentlig ikke annet valg enn å bare gyve løs på metode nummer 2; neglesaksing...

Fingrene etter endt arbeide...

Her gjaldt det å snike seg ubemerket ned i konemors sminkeskuff og låne "den gode neglesaksen"... Men frøene viste seg å være nærmest umulig å få has på! De trillet ut av hendene som kronestykker foran godtedisken! Men etter et par timers iherdig jobb akkompagnert av forstørrelsesglass, svettebyer og ufint språk ble man likevel ferdig med de første 40 frø! Eneste ulempen var at vi nå også satt med 5 avkuttede fingertupper... Man bestemte seg derfor for å droppe ekstravagant behandling av de gjenværende 130 bonusfrøene... De fikk heller klare seg på egenhånd!

Behandlede og ubehandlede frø ble deretter puttet i hver sine respektive vannglass med godt lunkent vann (ca 35 C) og plantet neste aften. På frøpakken ble det estimert en spiretid på mellom 7 og 30 dager. Blomsterstjernen var derfor innstilt på å først se antydning til spiring i overgangen mellom søttende mai og sankt hans... Om han var heldig.

Men han fikk nærmest sjokk da han kom på kjøkkenet neste morgen!!! Øynene rullet, slevet rant i strie strømmer, beina vaklet! Han trodde ikke sine egne øyne! Bare i løpet av nattens mulm og mørke hadde et titalls spirer stukket opp av jorden! I løpet av 7-8 timers inkubasjonstid? Er det mulig? Det må da være norsk rekord i spiring?!?

Sommerfugl-baby eller blomster-baby?

Og verre skulle det bli! Etter bare 3 døgn var spirekassen stappfull av 7-8 cm lange morgenherligheter! De stanget allerede i taket! Og da den fjerde dagen startet var spirekasse taket blåst i luften og sprengt i fillebiter! Makan!

Men det var noen vakre vesen vi hadde skapt! Blomsterprinsessen mente sågar spirene lignet på små sommerfugler! Og jeg er sagtens helt enig! Jeg har aldri opplevd en vakrere eller raskere spiring! Måtte fortsettelsen bli like lys...

Ønsker alle en inSPIRErende palmehelg!

Mvh

P.S. Til opplysning var det absolutt ingen forskjell i spiregleden mellom neglesaksede frø og ubehandlede frø! Hva er moralen? 

Mannen med en dames handlekurv...

Hans handlekurv var fullastet med morgenherligheter, jomfruer i det grønne, valmuer, zinniaer, iberiser, blomstererter og kornblomster. I alle regnbuens pastellfarger fra koboltblått via ingefærlilla til cardinalrosa. Uten et fnugg av gult! Uten et fnugg av oransje! Uten et fnugg av tradisjonelle manne-favoritter i hagen som brunt, grått eller svart! 

Er kurven en mann verdig?!? Har han valgt feil? Eller er det konturene av "den moderne mann" vi her ser antydninger til???

Det er et vakkert uttrykk som heter:

"Vis meg din blomsterfrøbestilling og jeg skal si deg hvem du er..."

Hvem er jeg?

Hvem er du?

Ettersom Blomsterstjernen nå har forskrevet seg gang på gang de siste ukene må han derfor denne gang gjøre det kort! Veeeeldig kort! Ufordragelig kort! Denne gang er det deres tur til å skrive, deres tur til å leke blomsterpsykiater...

For ENDELIG er våren kommet til Bergen!


God hagehelg!

Mvh

P.S. Også i år valgte Blomsterstjernen å støtte Norheimsunds hjørnesteinsbedrift; Zimtrade! Uten den raser antageligvis hele bygden ut på dypet av Hardangerfjorden... Hvem støttet du?

Vinterjækelen...

Blomsterstjernebloggen har i det siste utviklet seg i retning av å bli en ren navneforviklingsblogg? Det hele startet så uskyldig med de mannevonde "klimatorisforbandelsene" på nyåret og toppet seg nå sist uke med Ipomoeas utallige "morgenherligheter". Og i mangel på annet vettugt å skrive om (som vanlig) er det vel egentlig bare til å peise på i samme mundur..?

Som noen kanskje har fått med seg bor Blomsterstjernefamilien i Blomsterstjernens barndomshjem? Og følgelig er det også i sin fordums barndomshage han nå slipper løs all sin superhemmelige blomster-galskap. Men som den hyggelige familiære sønn han ønsker å være, har han selvsagt etter beste evne prøvd å ta vare på sin mors blomsterarv. Familieblomstene må gå i hevd!

Så til tross for utallige nødvendige og noen mindre nødvendige hage-omrokkeringer finnes fremdeles de fleste av barndommens planter et eller annet sted i hagen. Sannsynligvis et helt annet sted enn der de opprinnelig ble plantet og muligens også i en litt mer pjusken fremtoning enn i sine glansdager...

Uheldigvis er det også enkelte av familieblomstene som har vært mindre heldige med sin omplassering... En og annen ser nemlig ut til å være nyplantet opp-ned og blomstrer følgelig under jorden, antageligvis... De er ihvertfall forsvunnet fra jordens overflate, bokstavelig talt!

9 av 10 blomstrer heldigvis på overflaten...

Fra tid til annen spør og graver hans mor, kanskje litt mer enn ønskelig, etter akkurat noen av disse ynglingene som vokser opp-ned... Stort sett klarer man da å snakke seg bort ved å få samtalen over på andre blomster, som vokser riktig vei...  Mens man i mer alvorlige tilfeller trenger villedende hjelp av et supersøtt barnebarn... Da er redningen nær. Puh! De pinlige blomsterspørsmålene forsvinner som dugg for solen...

En av disse "forsvunne" blomstene som hans moderlige opphav formelig elsker å spørre etter hver bidige vår er noe hun kaller for "vinterjækelen"... Ja du hørte helt riktig: VINTERJÆKELEN!?! Visstnok noen små søte gulinger som popper opp av jorden allerede i februar! I sin tid kidnappet med hjem fra en tante i Sverige... Som seg hør og bør jatter Blomsterstjernen selvsagt med og betrygger om at disse blomstrer i beste velgående ute i bedet, gule og flotte som aldri før...

Øhhh... Er det ikke noen gule jækler helt øverst her da???

Men sannheten er jo at han egentlig ikke har peiling på hvilke blomster det her er snakk om! Og når den besøkende moderen gjerne vil ut i hagen for å bivåne disse vårens første budbringere, ja så avvæpner han gjerne med at det er så kaldt ute! Om de ikke heller skal lage kakao og sette seg foran peisen og snakke om blomster isteden..? Som oftest takker hun motvillig ja til slike forslag...

I år ville derimot Blomsterstjernen komme til bunns i saken! Han orket ikke tanken på enda en vår med bortforklaringer og tåkeprat om en blomst han aldri hadde sett og muligens også avlivet... Han forskanset seg derfor med computeren inne på do og tastet rødmende inn "V-I-N-T-E-R-J-Æ-K-E-L" i Google... Han ventet spent på resultatet...

Null (0) treff!!! 

Er det mulig? Var det kanskje bare moderen som ville spille ham et puss?!? Selvfølgelig! Som en straff for unødig hagetukling ville hun antagelig bare stresse ham litt med noen blomster som ikke en gang finnes?!? Genialt! Det var jo også et litt besnærende navn dette svenske gule vidunderet hadde fått.... Vinterjækelen... Høh!

Men Blomsterstjernen legger aldri inn årene uten sverdslag! Han ønsket selvsagt å være helt sikker i sin sak før han røpte moderens bløff..! I nye internettsøk fjernet han derfor en og en bokstav bakfra i håp om å finne roten til en mulig stavefeil... Og da både L'en og E'en forduftet dukket det plutselig opp et interessant forslag fra Google... 

Mener De egentlig "VINTERGÆK"..? 

Selvsagt! Vintergæk måtte det være! Så opplagt... Nå poppet det plutselig opp tonnevis av blomsterbilder på skjermen!!! Det hele skyldtes bare en svensk/norsk/nynorsk forvrenging av navnet! På en-to-tre hadde den søte Vintergæken blitt forvandlet til en frekk Vinterjækel!!!

Det gjenstod bare et ørlite mysterie... Vintergæken var tydeligvis dansk og minnet usedvanlig mye om en snøklokke...? Gul var den heller ikke! Langt der i fra... Snarere hvit som ibenholt (eller var det sne?)!!!

For en floke! Men den lyttende sønnen var allikevel nesten 100% sikker på at moderen i årevis hadde snakket om en gul svensk jækel, ikke en hvit..? Blomsterstjernen tok på seg Sherlock Holmes hatten!!! Utallige kombinasjoner av Vintergæk og svenske blomster-assosierte ord fikk kjørt seg i søkemotoren til Google. Og før man visste ordet av det kom sannheten for en dag!

"Kolla här!" Vintergæken ER faktisk gul i Sverige! Sjokk!!! Men det er slettes ikke snakk om gule snøklokker, slik all usunn fornuft skulle tilsi! Neeeeeeeeida, her snakker vi om en helt annen plante ved navn Erantis... Praktisk det... To vidt forskjellige blomsterarter med nøyaktig samme navn, avhengig av om man kjører vestover eller østover på Øresundbroen...

Jaja. De om det... Heldigvis bor vi i gode gamle Norge. Og her er som vanlig alt på stell! Vi har ingen Vintergæk! Erantis kalles enkelt og greit for Vinterblom her til lands, mens de hvite klokkeblomstene i snøen heter snøklokker... Ja hvorfor må vi egentlig ta parti med svenskene eller danskene? Det ville jo også være sjofelt. La oss heller være våre egne herrer, slik vi har vært det siden 1905!

Men tilbake til sakens kjerne. Vinterjækelen - Vintergæken - Vinterblomen... Hadde Blomsterstjernen virkelig avlivet det skjøre svenske arvegodset..? NEEEEEEEIDA!!! 

Johoy!!! Vinterblomen lever i nest-beste velgående Blomsterstjerneland! 

Joda, en 5-6 gulmosne Erantis har funnet sitt nye hjem helt til høyre i rosebedet, att på til med blomstring på overflaten! Puh... Faren var over! Blomsterstjernen er en god sønn allikevel!?! Det var i grunnen langt lettere å lete når man visste hva man lette etter...

Det er bare et lite problem... Blomsterstjernen har med tiden blitt så fryktelig glad i dette opprinnelige sagnomsuste blomsternavnet: Vinterjækel... Det har en helt særegen klang. Det har liksom sakte men sikkert innarbeidet seg i vokabulæret. Nå som det viser seg at det ikke finnes noen blomst med dette navn blir alt bare trist... Det blir ikke det samme neste vår når man ikke lenger kan fomle hjelpeløst omkring i bedene på jakt etter denne en gang så myteomspunnede Vinterjækelen....

Blomsterstjernen tar derfor affære! Her og nå innfører han et splitter nytt tilnavn i norsk faunalitteratur! Herved omdøpes den vakre vårbringende planten, som av en eller annen grunn aldri har fått sitt eget norske tilnavn... Den lever fremdeles på latinsk aksent.... Vi snakker selvsagt om Krokusen!!!

Fra nå av kaller vi den bare for VINTERJÆKELEN...

Danskene og svenskene vil nok samtykke i at dette er et svært klokt navnevalg...

Ønsker dere alle en fantastisk helg i hus og hage!

Mvh

P.S. I dag har jeg ingen P.S.

*Morgenherlighet*

Nei nå er det like før jeg eksploderer! Det er for så vidt helt greit at et og annet kjært barn har mange navn, men at også blomster nødvendigvis må ha så fryktelig mange forskjellige navn er vel  strengt tatt HELT unødvendig!?! Ja selv om blomsten skulle være aldri så kjær, vakker og flott... For maskerte herremenn når  blomsterlig navnefrustrasjon sitt ultimate klimaks nå på vårparten. Spesielt når man er på jakt etter nye spennende blomsterfrø... Blomsterstjernen ønsker nemlig enkelt og greit å bare google blomstens respektive norske tilnavn (eller til nød det latinske) for så å få opp SAMTLIGE frø-kandidater i ett og samme søk på internettet.

Men såpass lettvint er det dessverre alt for sjeldent! La meg vise et tilfeldig eksempel... Årets store frø-fetisj i Blomsterstjerneland er for eksempel å dyrke sine egne slyngplanter, sine egne Ipomoeaer! Jommen santen et fengende navn, ikke sant..? Bare smak på det en gang til; "IPOMOEA"... Fytterakkern! Høres ut som en lebepomade..? Kan det egentlig bli mindre huskbart eller forlokkende enn Ipomoea? Neppe! Har du noensinne hørt noen stolt innrømme at de formelig elsker denne planten? "Åh jeg kan bare ikke få nok av Ipomoea altså!". Den personen er i isåfall antageligvis både ordblind, lyddøv og smaksløk-løs?

Og enda verre blir det når man innser at Ipomoea faktisk bare er et mellomnavn (!) og at det klingende fornavnet egentlig er Convolvulus... 

Pharbitis Hispida

Akk og ve. Men det er først når man begynner å se på etternavnet at man virkelig går i sjokk!!? Inntil nylig trodde nemlig Blomsterstjernen at etternavnet var 'Purpurea'?

Convolvulus Ipomoea Purpurea.... 

Men gjett om det var en som ble delvis lam fra halsen og opp da han fikk høre at Ipomoea kan ha minst 500 forskjellige etternavn!!! Faktisk er det så gale at man ikke bør bli forbauset om man møter på både søtpoteter, gigant-poteter og kinesisk spinat når denne forgjettede slyngplanten inviterer til slektsstevne ...

Er det flere enn meg som har falt av lasset her nå? Men bare for å gjøre farsen enda mer komplett vil jeg også nevne at noen til og med foretrekker å kalle arten for Pharbitis Hispida... Er det rart jeg blir gal!?! 

Og minst like fortvilende er det når man begynner å lete etter blomstens norske tilnavn... For her har man tydeligvis ikke anstrengt en eneste hjernecelle i oppfinnsomhetens navn! Hold dere fast! Den norske juryen gikk enstemmig inn for navnevalget: VINDEL?!? For et meningsløst og intetsigende navn?!? De litt mer hjernecellebefengte foretrekker gjerne å kalle blomsten for trikolorvindel, trikkolovivendel eller bare vivendel. Et langt smukkere navn! Problemet er bare at man da begynner å blande den sammen med kaprifol! Et evig kaos er med andre ord forbundet med denne stakkars lille slyngplanten!!!

Nei, vi har som alltid svært mye å lære av de til en hver tid språklig elegante britene! I England blomstrer nemlig denne vakre klatreren under det kledelige tilnavnet: 'Morning Glory'... Nydelig! Ur-norske og hjernedøve 'Vindel' blasner en milliard hakk i forhold... 

Blomsterstjernen foreslår derfor herved å gjøre som britene!
La oss gi den det navnet den fortjener!

*Morgenherlighet*

Snart hørt i blomsterbutikken på Landåstorget:

"Unnskyld... Har De inne nogen dåser med Morgenherlighet? Gjerne i purpur kulør?"

'Star of Yelta'? -  'Blue Star'? - 'Fargeblanding'?
www.zimtrade.no

Blomsterstjernen er allerede godt i gang med å saumfare alle mulige tilgjengelige kandidater av Morgenherligheter! I blomsterstjernehagen har man nemlig en langstrakt blomsterkasse foran et nakent espalje som formelig skriker etter rask beklatring og bugnende beblomstring! Blåregnen takket for seg og eføyen vokser som en snegl!

'Kejsarvinda'? - 'Purpurvinda'? - 'Kejsarkrøllade'?
www.impecta.se

Som dere ser står han foreløpig igjen med et knippe kandidater fra Zimtrade og Impecta. Først ble han selvsagt helt vill i blikket da han så den romantiske fargeblandingen fra førstnevnte!!! Men med nærmere ettertanke høres det vel egentlig smartere ut å satse på kun én farge..? Litt mer ro og harmoni i Blomsterstjerneland...

Selvlysende irr...

Men Blomsterstjernen trenger hjelp! Han er blitt blomsterblind, igjen! Er det noen av mine lesere som har erfaring med de utvalgte kandidatene? Finnes det kanskje andre enda finere aktører? Lindas Hagedrømmer har jo akkurat nå ute et innlegg om Ipomoea "Heavenly Blue". Den ser jo fantastisk søt ut opp mot den blå husveggen! Men i zimtrade-brosjyren derimot virker den jo nærmest å være selvlysende irr-blå!!! Ikke fullt så vakkert... Det er med andre ord ikke alltid man kan stole på farge-gjengivingen i brosjyrene.

Tips meg! Instruer meg! Før meg på den rette sti... Hvilken farge bør jeg velge? Hvordan spirer de best? Hvor tett bør de plantes for å få en bugnende vegg?

Gjør en god gjerning, hjelp en frustrert maskemann!

Ønsker dere alle en deilig helg med mye morgenherlighet!

Mvh

P.S. Samtlige bilder i dagens innlegg er lånt fra internettet...

P.P.S. Tusen takk for alle stemmene i Fjaseblogg-kåringen! Men selv tvang kunne ikke få Blomsterstjernen lenger opp enn til en hederlig syvende plass! På den annen side.. Ønsker man egentlig å tituleres som en fjaseblogg? Neppe... Og når 7-tallet attpåtil er ens lykketall, ja da er livet komplett!

Den perfekte descent...

Nei nå har det vært alt for mye selvforherligelse her i Blomsterstjerneland!!! Feiring av 1 milliard besøkende, Liebster-award, 100-følgers-dag og nominasjoner i Fjaseblogging! Og nå repeterer han det att på til en gang til!?! Han burde skamme seg! Slike ting kunne han tatt hjemme på kammerset og ikke delt med hele halve verden her på bloggen?!? Man kan jo lett få inntrykk av at denne såkalte Blomsterstjernen lever et liv i sus og dus, i pomp og prakt, hevet over samtlige hverdagslige plikter og utfordringer... Men neida. Han er akkurat som alle oss andre (ihvertfall nesten). Bare hør her...

Gjennom hele sitt liv er man jo blitt opplært til at det er svært viktig å gi et godt førsteinntrykk. Mange er derfor opptatt av å gjøre den perfekte entré hvorhen de måtte ankomme. Blomsterstjernen derimot er langt mer opptatt av den perfekte descent, eller den perfekte exit om du vil. Livets erfaring har nemlig vist at han svært sjelden lykkes med sin entre, det ender stort sett i fiasko... Han satser derfor heller alt på å gi et godt sisteinntrykk! Men sliter kanskje også litt der...

Her hin dagen tok han for eksempel bussen til jobb. Og helt fra han satte seg ned på sitt faste favorittsete på syvende rad begynte han å planlegge den perfekte descent, den perfekte avstigning, beregnet til å inntreffe nøyaktig 22 minutter senere. Ja her skulle alt være perfekt. Han skulle trekke i snoren på perfekt tidspunkt, reise seg perfekt i forhold til bussens nedbremsing og komme seg perfekt ut i midtgangen uten klønete dobbel-avstigning og mulig kollidering med andre medpassasjerer. Han tenkte også nøye gjennom hvilken gange han skulle satse på. Kul og laidback nevermind type? Stiv og støl alwaysmind type? Hendene i lommen, svaiende hender eller hengende rett ned? Med eller uten knekk i håndleddet?

Ja det var med andre ord mye å tenke på denne morgenen. Svært mye... Men 21 minutt senere begynte brikkene endelig å falle på plass. Alt lå til rette for den perfekte descent... Det var da også spesielt viktig å gjøre et godt inntrykk akkurat denne morgenen da bussen var full av halv-voksen skoleungdom... Vi har jo alle sett hvordan disse rotter seg sammen hviskende og tiskende mens de ler høylydt og frekt av folk som av en eller annen grunn følger et uvanlig bevegelsesmønster..?

Det var som dere skjønner derfor ytterst viktig å komme seg helt ubemerket av bussen denne morgenen! Og den perfekte plan for en totalt ubemerket avstigning var klekket... Bystasjonen kunne skimtes i det fjerne, men Blomsterstjernen ventet og ventet med å trekke i snoren i håp om at en annen skulle komme ham i forkjøpet. For noe av det aller pinligste i hele verden må vel være å rekke opp hånden for å trekke i snoren, og oppleve at man er et millisekund for sen... Noen andre plinger rett før du får tak i snoren..! Rødmende og vaklende i blinde siger hånden resignert og fortapt ned igjen langs bussvinduet...

Heldigvis gikk Blomsterstjerneplanen gikk som smurt! Akkurat som kalkulert var det en eller annen dumdristig gjøk som dristet seg til å plinge i god tid før stoppestedet. Puh... Et hinder ute av regnestykket! Blomsterstjernen hadde dessuten kommet frem til at han ikke skulle røre en eneste finger før bussen stod helt i ro på busstoppet, for deretter å la alle mulige kollisjonsobjekt forlate bussen først. En genial plan! På denne måten unngikk han samtlige av de største potensielle fiaskofrembringerne! Han kunne nå i ro og mak forlate bussen trygt uten overhengende fare for pinlige medpassasjerkollisjoner eller snubling i midtgangen under nedbremsingen... Det var bare til å lunte elegant og nærmest umerkbart ned midtgangen og ut døren...

Han satset alt på at en kul og støl "nevermind-gange" ville være et riktig og ungdommelig valg denne morgenen... Og lenge virket det også slik... Alt virket perfekt kalkulert! Bortsett fra at han nok ikke hadde tatt med i regnestykket at det ville henge en stappfull bosskorg helt nederst i midtgangen... Blomsterstjernen vandret derfor elegant og selvsikkert ned midtgangen og sendte sågar ungdommen et verdensvant blikk på sin velkalkulerte descent, men akkurat i det han rundet hjørnet ved utgangsdøren kjente han at det lugget brutalt og uventet i skuldervesken!?! I neste millisekund hørtes et brak og rabalder uten like!!! NEI!!!!!!!!!! Skuldervesken hadde hengt seg fast i bosspannet og rev ned hele sulamitten! Råtne bananskall og hubba-bubba-papirer lå strødd utover hele bussen... (!!!!)

I løpet av et tusendels sekund måtte Blomsterstjernen ta den riktige avgjørelsen! Skulle han fornedrende seg selv? Burde han vende tilbake for å rydde opp eller fortsette rett fram og ut i verden i ufortrøden verdensvant stil?!?! Onde indre krefter svartnet hans syn. Han syntes han allerede kunne høre høylydt tisking innefra bussen... Valget ble enkelt... Som en borgermester himlet han bare litt med øynene og vandret frekt og freidig ut i den mørke januarnatten - uten å se seg noen gang tilbake... 

Han hadde fullført den perfekte descent...

Men resten av den dagen hadde han vondt i magen... Urovekkende vondt? Ja selv uten å ha spist umodne epler... Merkelig..? Det virket nesten som han angret på noe? Jaja. 

En ting er ihvertfall sikkert: Han valgte sykkelen neste dag.... (og dagen etter der...)

Skyldfulle men høyst ærverdige hilsener,

P.S. Bildene i dagens blogg er ikke fra den nevnte bussturen. Den prøves å slettes fra minnet! Nei her gjelder det å tenke positivt! Bildene er derfor fra noe langt hyggeligere, nemlig fra Blomsterprinsens ferske 2-års dag. Konemor hadde bakt deilig bulldoserkake som virkelig falt i smak hos den bursdagshavende...