Michael D. O’Brien

Of all the parables in the New Testament, the tale of the prodigal son is one of the most important and popular as it presents with the clarity of fiction the intimate relationship between God and man; chronicling sin, conversion, mercy, and redemption.  A central feature of the story is the description of God as a loving father, who meets his repentant son halfway on the road.
In the following, I will look into two modern retellings of this parable, namely the novel Home by Marilynne Robinson (2008) and Michael D. O’Brien’s The Father’s Tale (2011). In both of these novels, the focus is on the father, and then not a father overflowing with mercy, but a man troubled and afflicted with his ideal of fatherhood. Thus, it is the redemption of the father that is in focus, not primarily the son.
The character arc of the father provides the “spine” of the story, while it is not important or peripheral to the main storyline, when or whether the son goes through a true metanoia. My comparison will be between these two fictive fathers and what understandings they imply of the human-divine relationship.
The thesis of my essay is that although both authors seem to have exchanged the divine father for a very human one, these figures of earthly fatherhood, as the biblical parable, still speaks in a figurative way about our understanding of divine fatherhood.

The topic of this article is the challenges facing a Christian author when an attempt is made to use a form of Christian realism which not merely hints in an indirect way toward the supernatural reality affirmed by the Christian faith, but which actually in various ways incorporates it into the empirical world of the novel. Such a literary strategy constitutes an attempt to widen the secular realist framework, instead of, for example, circumventing it by the creation of an alternative fantasy world. In the first part of the article, the general problem of the relation between literary realism and the ‘enchanted’ world of religious belief is introduced, while in the second part we discuss some examples from the novel series Children of the Last Days by Michael O’Brien, a contemporary Canadian novelist and painter. The aim is to contribute to the larger postsecular reflection on the contingent nature of the default neutrality of materialism and consequent privatization of religious beliefs.

RESUMO: O presente artigo apresenta os resultados preliminares de uma pesquisa desenvolvida com o intuito de apresentar uma investigação da maneira como o escritor canadense Michael David O'Brien fez amplo uso, no romance Voyage to Alpha Centauri (2013), de dispositivos literários para veicular ideias teológicas. Para a análise do papel da escrita do diário-confeccionado pelo personagem Neil Ruiz de Hoyos-foram utilizadas as reflexões apresentadas por Blanchot (2005) a propósito dos principais elementos que fazem parte de um diário. Sendo a memória um dos componentes fundamentais da escrita de um diário, serão empregadas as observações de Assman (2011) concernentes às relações entre a escrita e a memória. Quanto à definição e utilização do símbolo na escrita literária, será aplicada a reflexão desenvolvida por Frye (1973). As relações entre as Sagradas Escrituras e suas figuras presentes na literatura serão lidas a partir de Frye (2004). Os símbolos e suas implicações teológicas e místicas serão, por fim, analisados conforme os estudos de Chevalier & Gheerbrant (1993), Léon-Dufour (1970) e Morgain (2003). Viu-se, portanto, que a escrita de O'Brien neste romance faz amplo uso de símbolos teológicos e místicos para representar ideias que perseguem Neil Ruiz de Hoyos. ABSTRACT: This article presents the preliminary results of a research developed in order to present an investigation of the way in which the Canadian writer Michael David O'Brien made wide use, in the novel Voyage to Alpha Centauri (2013), of literary devices to convey theological ideas. For the analysis of the role of the diary's writing-made by the character Neil Ruiz de Hoyos-the reflections presented by Blanchot (2005) about the main elements that are part of a diary were used. As memory is one of the fundamental components of writing a diary, Assman's (2011) observations regarding the relationship between writing and memory will be used. As for the definition and use of the symbol in literary writing, the reflection developed by Frye (1973) will be applied. The relations between the Sacred Scriptures and their figures present in literary writing will be read from Frye (2004). Finally, the symbols and their theological and mystical implications will be analyzed according to the studies made by Chevalier & Gheerbrant (1993), Léon-Dufour (1970) and Morgain (2003). It was seen, therefore, that O'Brien's writing in this novel makes extensive use of theological and mystical symbols to represent ideas that pursue Neil Ruiz de Hoyos. Introdução Pretende-se, com este artigo, desenvolver uma análise acerca do romance Voyage to Alpha Centauri do escritor canadense Michael David O'Brien. O autor dedica-se à escrita literária e à arte iconográfica e, até o momento da produção deste artigo, foi pouco traduzido no Brasil. Além do romance a que este estudo se dedica, há uma tradução do 1 Mestre e doutorando em Estudos Literários Comparados pela Universidade de Brasília. Bacharel e licenciado em Língua Inglesa e Respectiva Literatura pela mesma universidade. Correio eletrônico:

The success of the realist novel was parallel to the gradual exorcising of the supernatural from the cosmos through the advance of scientific explanations. The disenchantment of nature and man pushed the larger religious vision of reality into the realms of fantasy, dreams, intoxication and madness. This situation makes it problematic for religious authors to build upon their religious worldviews within the limitations of a realist novel, without, so to speak, breaking with the underlying ontology of the genre. The novel then turns into fantasy, or a hybrid as magical realism, but loses its claim to veracity. The issue in focus in this article is the challenges facing a religious author when a case is made for realism in which also the supernatural is included. This literary strategy is an attempt to widen the realist framework, instead of, for example, circumventing it by the creation of an alternative fantasy world. For the discussion, I will use examples from the novel series Children of the Last days by Michael O’Brien, a contemporary Canadian novelist and painter.

In a marginalized group, personal suffering is inescapably united to excluding social and political structures and situa- tions. To provide consolation to an individual then also in- volves showing a way of how the group can escape its painful predicament, which in early Christianity took the form of an end times confrontation between good and evil; and the emer- gence of new heavens and a new earth. In science fiction litera- ture, a variant on this theme of cosmic regeneration is the escape to an earth-like planet with the help of an interstellar space ship. An interesting recent case of such an offer of conso- lation in outer space is the novel, Voyage to Alpha Centauri, by Michael O’Brien, a contemporary Canadian author. The story is a commentary on the marginalization of traditional, especially Catholic, Christianity, and the growing strength of a liberal secular order.

Of all the parables in the New Testament, the tale of the prodigal son is one of the most important and popular as it presents with the clarity of fiction the intimate relationship between God and man; chronicling sin, conversion, mercy, and redemption. A central feature of the story is the description of God as a loving father, who meets his repentant son halfway on the road.
In the following, two modern retellings of this parable, namely the novel Home by Marilynne Robinson (2008) and Michael D. O’Brien’s The father’s tale (2011) will be analyzed. In both of these novels, the focus is on the father, and then not a father overflowing with mercy, but a man troubled and afflicted with his ideal of fatherhood. Thus, it is the redemption of the father that is in focus, not primarily the son.

Hvordan skriver man en moderne kristen apokalypse? Dette spørsmålet virker kanskje litt rart for mange kristne ettersom det i Det nye testamentet allerede finnes en apokalypse, nemlig Johannes’ åpenbaring. Men den apokalyptiske genren må regnes som åpen, siden den til forskjell fra den nytestamentlige evangeliegenren ikke gir seg ut for å være øyenvitneskildringer fra det første århundret. Det finnes altså ikke noe prinsipielt skille mellom nåtidige religiøse beskrivelser av himmelferder, allegoriske visjoner av udyr og kosmiske strider, og tidligere tiders skildringer. Skildringenes legitimitet og betydning er mer avhengig av innstillingen til profetkarismaen i etterapostolisk tid, enn om de er blitt til i løpet av det første århundret.
Men siden Johannes’ åpenbaring, riktignok under tvil, ble akseptert som en del av den nytestamentlige kanon, så har de siste to tusen årenes kristne apokalyptikk hovedsakelig kommet til uttrykk i en kjede av tolkninger og tillempninger av nettopp denne teksten. Man kan si at når en kristen setter seg ned for å skrive en moderne apokalypse, så befinner det arbeidet seg mellom to poler. Mellom på den ene siden tolkningen og appliseringen av de symbolske hendelsene i Bibelens siste bok, og på den andre siden en kreativ formulering av nye symbolske hendelser, som kan være basert enten på visjoner eller på litterær skaperkraft.
I det følgende skal jeg analysere en slik moderne apokalypse, nemlig Father Elijah: An Apocalypse (1996), som er den katolske canadiske forfatteren Michael O’Briens første roman. Romanen pendler på en interessant måte mellom å være en applisering av Johannes’ åpenbaring på det sene 1900-tallet og å være en egen apokalypse. Men i likhet med andre apokalyptiske tekster byr også johannesapokalypsen på spesielle oversettelsesproblemer, da den ikke er skrevet som en sammenhengende fortelling, men består av ulike sekvenser, tablåer og allegorier, som både kan fortolkes som samtidige enkelthendelser og som en lengre kjede av hendelser. I dette ligger det et betydelig ”oversettelsesproblem”, siden det blir nødvendig å fortolke en tekst som baserer seg på en mytisk tidsoppfattning. Det blir dermed nødvendig å transponere denne tidsoppfatningen til en lineær tid der bare nuet har genuin virkelighet, mens fortiden eksisterer bare som minnet av en kjede av årsaker med et tydelig før og etter, og der fremtiden fremstår som åpne muligheter eller uunngåelige konsekvenser av nuet, den kausale kjedens ubønnhørlige videreføring.
Problemet ved å realisere det profetiske evighetsperspektivet i den lineære fortellingens form kan delvis unngås ved at man forsøker å identifisere visse hendelser, skikkelser eller personer i samtiden på bakgrunn av de apokalyptiske skriftene, uten å forsøke å fremstille en kronologisk entydig sekvens. Man beholder dermed stort sett den apokalyptiske genrens karakteristika, og gir så å si bare udyret et menneskelig hode. Men når Johannes’ åpenbaring skal realiseres i romanform, blir oversettelsesproblemet akutt, ettersom det da stilles krav om en radikal omstrukturering av den tradisjonelle apokalyptikkens form, og dermed også i noen utstrekning dens innhold. Det er hvordan Michael O’Briens moderne apokalypse forholder seg til dette problemet, vi skal se nærmere på i det følgende, det vil si hvordan forfatteren balanserer romanens kronologiske fortellingsstruktur og den apokalyptiske genrens mytiske billedespråk.

Michael D. O’Brien is the author of several fiction and non-fiction works, based on his staunch Catholic Conservative views.
Born in 1948, in Ottawa, he started working as an artist in 1970, specializing in religious imagery (neo-Byzantine style) for churches, universities and private collections throughout the world.
He wrote numerous essays and articles, published in journals like Catholic World Report, Communio, Inside the Vatican, or The Chesterton Review. He was also the editor of the Nazareth Journal, for seven years (O’Brien). Read more at http://mihaela-olaru.blogspot.com/2015/01/michael-d-obriens-father-elijah.html.