Mer liberale holdninger til alkoholpolitikken

Mer liberale holdninger til alkoholpolitikken Stadig flere nordmenn ønsker en mer liberal alkoholpolitikk. Nesten ingen vil ha strengere regler. Av STÅLE ØSTHUS Siden begynnelsen av 1960-tallet har alkoholpolitikken blitt stadig mer liberal, noe som særlig er tydelig om vi ser på økningen i antall salgs- og skjenkesteder. Utviklingen ser ut til å ha hatt god støtte i befolkningen, og samtidig har andelen av befolkningen som ønsker ytterligere endringer i liberal retning økt. Andelen som ønsker strengere regler har gått ned. Nye skillelinjer I ni spørreundersøkelser som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS, tidligere SIFA) fikk gjennomført i perioden mellom 1962 og 2004 ble et representativt utvalg av den voksne befolkningen spurt om sine holdninger til alkoholpolitikken. Ved å koble undersøkelsene sammen har det vært mulig å se på endringene i folks alkoholpolitiske holdninger over tid. Undersøkelsene viser at den viktigste skillelinjen i den alkoholpolitiske debatten ikke lenger går mellom en alkoholrestriktiv og en alkoholliberal del av befolkningen. Et slikt skille ser ut til å være mer treffende for situasjonen på 1960- og -70-tallet. I dag går det viktigste skillet mellom de som ønsker en mer liberal alkoholrus & avhengighet - nr 4 2005 politikk på den ene siden og de som slutter opp om den rådende politikken på den andre. En balanse mellom restriktive og liberale motstandere kan i seg selv sikre en jevn oppslutning om de rådende forholdene. Presset mot endringer i liberal retning vil kunne øke når denne balansen forrykkes. Stemningsskiftet på 80-tallet De nye skillelinjene i den alkoholpolitiske debatten ble sementert i løpet av en relativt kort periode på begynnelsen av 1980-tallet. Da økte både oppslutningen om alkoholpolitikken og andelen som ønsket mer liberale regler. Siden midten av 1980-tallet har færre enn én av ti ønsket innstramminger i den norske alkoholpolitikken som helhet (se graf). Andelen som synes reglene er passe har økt. I løpet av første halvdel av 1980tallet falt andelen som mente alkoholpolitikken burde være strengere dramatisk, enten vi ser på holdningene til omsetningsreglene i landet som helhet, i hjemkommunen eller til avgiftsnivået. Andelen som ønsker restriktive endringer har siden midten av 1980-tallet også vært så liten at det å finne støtte i befolkningen for alkoholpolitiske innstramminger ikke lenger framstår som et reelt politisk alternativ. Det var særlig blant de som sjelden eller aldri drakk alkohol at de mest 20 dramatiske endringene skjedde. Denne gruppen har hele tiden vært, og er fremdeles, overrepresentert blant de som ønsker en strengere alkoholpolitikk. I løpet av en forholdsvis kort periode på begynnelsen av 1980-tallet endret imidlertid den dominerende holdningen innad i denne gruppen seg brått, fra at de fleste ønsket strengere regler til at de fleste mente reglene faktisk var passe strenge! Dermed ble andelen som ønsket ytterligere innstramminger i alkoholpolitikken forsvinnende liten. Også utover 1960- og -70-tallet sank andelen som ønsket innstramminger i alkoholpolitikken, men denne nedgangen ser i større grad ut til å være et resultat av at gruppen som sjelden eller aldri drakk alkohol sank. Mulige årsaker Hvorfor skiftet så mange mening på begynnelsen av 1980-tallet? Perioden var preget av at flere avgiftsøkninger kom i rask rekkefølge samtidig som arbeidskonflikter på Vinmonopolet gjorde det umulig å få kjøpt vin og brennevin for kortere eller lengre tid. Stemningsskiftet skjedde altså i en situasjon der politiske og andre endringer gjorde alkohol dyrere og vanskeligere tilgjengelig enn det hadde vært på lenge. Det kan derfor tenkes at avgiftsøkningene førte til at mange som sjelden eller aldri drakk alkohol ble fornøyde og ikke ønsket ytterligere endringer i restriktiv retning. En annen mulighet er at mange avholdne eller moderate drikkere skiftet mening fordi de følte sympati med venner og bekjente som drakk alkohol. ALKOHOLMARKEDET Holdningene til omsetningsreglene for alkohol i landet som helhet. Basert på svar fra respondenter 18 år eller eldre (vektede andeler fra og med undersøkelsen i 1966). En tredje mulighet er at de fleste i den tradisjonelt mest restriktive gruppen tolket tilbakemeldingene fra omgivelsene i retning av at kampen om en enda mer restriktiv alkoholpolitikk i all hovedsak var tapt. Etter hvert som andelen som sjelden eller aldri drakk alkohol gikk ned på 1960og -70-tallet, ble det stadig vanskeligere for restriktive motstandere av den gjeldende alkoholpolitikken å finne meningsfeller. Alkoholpolitikk og folkemening Folks holdninger til alkoholpolitikken er nært knyttet til om og hvor ofte de drikker alkohol. Økningen i alkoholkonsumet i perioden henger derfor også sammen med en liberal trend i folkemeningen siden 1960-tallet. Alkoholpolitikken er utformet på en slik måte at fordelene ved å opprettholde en restriktiv linje er likt fordelt på alle i befolkningen, mens ulempene er ulikt fordelt etter hvor mye man drikker. Etter hvert som andelen som drikker alkohol øker, vil dermed også andelen som mer eller mindre jevnlig får en personlig opplevelse av at alkohol er dyrt og vanskelig tilgjengelig, øke. Etter hvert som tilgjengeligheten øker vil også de næringspolitiske fordelene knyttet til økt salg og skjenking av alkohol både øke i omfang og kunne bli stadig tydeligere og viktigere for velgere og folkevalgte å ta hensyn til. Slike hensyn kan både overdøve hensynet til de sosiale og helsemessige ulempene knyttet til økt konsum og føre til at man føler det er vanskeligere å snu utviklingen, for eksempel fordi man har gjort seg avhengig av skatteinntektene eller arbeidsplassene fra næringen. Det kan derfor tenkes at liberaliseringen av alkoholpolitikken både har ført til at kravet om ytterligere liberalisering har økt og til at det har blitt stadig vanskeligere å få gjennomslag for endringer i restriktiv retning. Det at bevillingspolitikken stort sett er blitt avgjort på lokalt nivå, og med betydelig innflytelse fra velgerne selv, kan ha akselerert en liberal utvikling i politikken. Dette kan igjen ha ført til ytterligere press mot enda mer liberale regler, og enda flere politiske endringer i 21 liberal retning i form av en kontinuerlig endringsprosess. Ståle Østhus er sosiolog [email protected] Kilde: Østhus, Ståle: Befolkningens holdninger til alkoholpolitikken, SIRUS-rapport nr. 3/2005 1962: 27 prosent mener at omsetningsreglene er for lempelige 2004: 7 prosent mener at omsetningsreglene er for lempelige 1962: 32 prosent har mindre enn en times vei til et polutsalg. 2004: 87 prosent har mindre enn en times vei til et polutsalg 1962: 29 prosent drikker sjelden eller aldri alkohol 2004: 14 prosent drikker sjelden eller aldri alkohol rus & avhengighet - nr 4 2005