Books by Camilla Cecilie Wenn
Articles by Camilla Cecilie Wenn
Journal of Archaeological Science: Reports , 2018
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2352409X17304029
Viking-Age Transformations - Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia, 2017
Hardback Edition: ISBN 978-1-78570-359-1 Digital Edition: ISBN 978-1-78570-360-7 (epub) Hardback ... more Hardback Edition: ISBN 978-1-78570-359-1 Digital Edition: ISBN 978-1-78570-360-7 (epub) Hardback Edition: ISBN 978-1-78570-359-1 Digital Edition: ISBN 978-1-78570-360-7 (epub)
Siden 1957 har italienske forskere drevet arkeologiske undersøkelser i den antikke byen Hierapoli... more Siden 1957 har italienske forskere drevet arkeologiske undersøkelser i den antikke byen Hierapolis i Lilleasia (figur 1).1 I 2007 ble norske arkeologer og naturvitere invitert til å undersøke en av byens gravplasser, den såkalte Nordøst-nekropolen. Det norske forskningsprosjektets primære mål var å foreta en full typologisk dokumentasjon av alle synlige graver og sarkofager på denne gravplassen, deres topografiske utbredelse og organisasjon, dernest
å foreta utgravninger av utvalgte gravbygninger og gravområder for å avdekke nekropolens bruksperioder.
Valget falt på en gruppe med tre bygninger og tre sarkofager i nekropolens øverste del; i tillegg ble det foretatt noen spredte stikkgravninger rundt i gravplassområdet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for videre studier, der vi i en sosial sammenheng ønsket å undersøke en bybefolkning i detalj over en lengre periode gjennom studier av gravarkitektur og landskapsoppfatning,
organisasjon, familietilhørighet og entreprenørvirksomhet, rituell handling og praksis, genetiske relasjoner og opphav, paleodemografi, helse og sykdommer, dietter og enkeltpersoners bevegelsesmønstre. For å kunne svare på mange av disse spørsmålene ble det også foretatt bioarkeologiske undersøkelser, som C14-dateringer, osteologi og
DNA- og isotopanalyser. Målet med denne artikkelen er å diskutere hva de foreløpige studiene rundt disse spørsmål kan fortelle oss om liv og død i Hierapolis, sett i en videre lokal og regional kulturkontekst. Gravplassens historie strekker seg fra 1./2. årh. e.Kr. til ca. år 1300,
og fanger opp religionsskiftet i senantikken. Der er derfor naturlig, etter en historisk innledning, å se på hvorledes døden (gjennom gravenes lokalisering, form og innhold) ble behandlet før og etter religionsskiftet, deretter hva skjelettene kan fortelle om livskvalitet og endringer i den
Nicolay arkeologisk tidsskrift, 2015
Nicolay arkeologisk tidsskrift, 2015
Nicolay arkeologisk tidsskrift no. 123:78-85., 2014
Viking no. 76, pp. 113-136, 2013
Vi vil gjerne rette en stor takk til feltleder ved undersøkelsen Michael Derrick, som velvillig h... more Vi vil gjerne rette en stor takk til feltleder ved undersøkelsen Michael Derrick, som velvillig har latt oss benytte resultatene i utgravningsrapporten (Derrick og Wenn 2012) som basis for artikkelen. Beskrivelsene av røyser, graver og gjenstandsfunn er oversatt og tilpasset fra den opprinnelige rapporten.
Excavations at Ficana – IV. The republican and imperial periods - The excavation of zona 6B, edited by L. Pietilä-Castrén, pp. 80-125. , 2012
Nicolay arkeologisk tidsskrift no. 120, pp. 13-22, 2013
Nicolay arkeologisk tidsskrift no. 117, pp. 23-31. , 2012
Nicolay arkeologisk tidsskrift no. 117, pp. 13-22., 2012
Viking no. 74 (2011), pp. 241-264. , 2011
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Ullsokningen og Kjyru-Tap -Ny kunnskap om tjaeremila... more Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Ullsokningen og Kjyru-Tap -Ny kunnskap om tjaeremila i førreformatorisk tid «Ullsokningen og Kjyru-Tap: Steffensfølge og Fantepak» lyder det ene verset i en skjemtevise av Henrik Wergeland, hvor han skildrer de ulike bygdenes saertrekk på Øvre Romerike. Skjemtevisa er gjengitt i bygdeboka for Ullensaker, og er benyttet til å illustrere at kommunen var saerlig kjent for produksjon av tjaere, eller «kjyru», på Wergelands tid (Nesten 1927:392-393). Omstreiferne i Steffensfølget skal vi ikke gå naermere inn på her, men snarere hvordan tjaerebrenningen har preget kulturlandskapet på Ullensaker også i førreformatorisk tid. Utgravningsresultatene vi ønsker å presentere har i tillegg implikasjoner for forståelsen av tjaeremila som fenomen, og dermed konsekvenser for gjeldende praksis innenfor kulturminneforvaltningen på området.
A Roman Villa by Lake Nemi. The Finds. The Nordic Excavations by Lake Nemi, loc. S. Maria (1998-2002), edited by M. Moltesen and B. Poulsen, pp. 293-300., 2010
Nicolay arkeologisk tidsskrift no. 114, pp. 13-20., 2011
Sfinx 2010 (3), pp. 134-137., 2010
Klassisk forum 2010 (2), pp. 34-42. , 2010
Nicolay arkeologisk tidsskrift no. 111, pp. 19-26., 2010
Nicolay arkeologisk tidsskrift no. 112, pp. 17-26., 2010
Uploads
Books by Camilla Cecilie Wenn
Articles by Camilla Cecilie Wenn
å foreta utgravninger av utvalgte gravbygninger og gravområder for å avdekke nekropolens bruksperioder.
Valget falt på en gruppe med tre bygninger og tre sarkofager i nekropolens øverste del; i tillegg ble det foretatt noen spredte stikkgravninger rundt i gravplassområdet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for videre studier, der vi i en sosial sammenheng ønsket å undersøke en bybefolkning i detalj over en lengre periode gjennom studier av gravarkitektur og landskapsoppfatning,
organisasjon, familietilhørighet og entreprenørvirksomhet, rituell handling og praksis, genetiske relasjoner og opphav, paleodemografi, helse og sykdommer, dietter og enkeltpersoners bevegelsesmønstre. For å kunne svare på mange av disse spørsmålene ble det også foretatt bioarkeologiske undersøkelser, som C14-dateringer, osteologi og
DNA- og isotopanalyser. Målet med denne artikkelen er å diskutere hva de foreløpige studiene rundt disse spørsmål kan fortelle oss om liv og død i Hierapolis, sett i en videre lokal og regional kulturkontekst. Gravplassens historie strekker seg fra 1./2. årh. e.Kr. til ca. år 1300,
og fanger opp religionsskiftet i senantikken. Der er derfor naturlig, etter en historisk innledning, å se på hvorledes døden (gjennom gravenes lokalisering, form og innhold) ble behandlet før og etter religionsskiftet, deretter hva skjelettene kan fortelle om livskvalitet og endringer i den
å foreta utgravninger av utvalgte gravbygninger og gravområder for å avdekke nekropolens bruksperioder.
Valget falt på en gruppe med tre bygninger og tre sarkofager i nekropolens øverste del; i tillegg ble det foretatt noen spredte stikkgravninger rundt i gravplassområdet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for videre studier, der vi i en sosial sammenheng ønsket å undersøke en bybefolkning i detalj over en lengre periode gjennom studier av gravarkitektur og landskapsoppfatning,
organisasjon, familietilhørighet og entreprenørvirksomhet, rituell handling og praksis, genetiske relasjoner og opphav, paleodemografi, helse og sykdommer, dietter og enkeltpersoners bevegelsesmønstre. For å kunne svare på mange av disse spørsmålene ble det også foretatt bioarkeologiske undersøkelser, som C14-dateringer, osteologi og
DNA- og isotopanalyser. Målet med denne artikkelen er å diskutere hva de foreløpige studiene rundt disse spørsmål kan fortelle oss om liv og død i Hierapolis, sett i en videre lokal og regional kulturkontekst. Gravplassens historie strekker seg fra 1./2. årh. e.Kr. til ca. år 1300,
og fanger opp religionsskiftet i senantikken. Der er derfor naturlig, etter en historisk innledning, å se på hvorledes døden (gjennom gravenes lokalisering, form og innhold) ble behandlet før og etter religionsskiftet, deretter hva skjelettene kan fortelle om livskvalitet og endringer i den
Christianity more or less violently overcoming the old ways. At the other end is the idea that, while controversies did occur, there was a gradual change towards new ideas and
practices. In southeastern Norway, the change from traditional pagan Viking graves to Christian graves happened during the 10th and 11th centuries. The graves are usually classified
as pagan or Christian by grave goods or lack thereof, grave type, and/or location. The distinctions are however not always straight forward. The paper will present examples
of graves that do not fit the norm, and discuss how they may partake in a better understanding of the interplay between new and old traditions in a time of change.
The cemetery is highly interesting in two particular aspects, which will be contextualised with similar and/or contrasting examples: Firstly, it covers the very last part of pagan burial custom, at a time when surrounding regions had converted, and show mostly Christian burials. The religious shift in society seems to some extent to be reflected in accentuated pagan customs in remote areas. Secondly, there is evidence of fairly systematic reopening and manipulation of the graves not very long after the initial burials, which attest to not only activities relating to the actual burials, but also to a later consciousness of the cemetery and its contents, which can be argued to be ritual in nature, and could be interpreted as continued cultic activity on the site.
The first section used production methods and use alterations to outline possible intended and actual function of the coarse ware vessels. Production was interpreted as keeping to set requirements, which were not necessarily constant over time, but represented a minimum of what would make most vessels function adequately. Shape, size and surface treatment were found to be the primary concerns outside the basic requirements in adapting vessels to specific purposes.
The second part showed that production became increasingly standardised. The changes are interpreted as part of a process towards greater efficiency, thus alterations in surface treatment are considered to have saved time, not reflecting new uses for the vessels. The largest vessels continued to be made in a less efficient mode, primarily because their size limited the options of production methods.
The transformation of production modes is a process that has been witnessed in much of Etruria and Latium, which helps place the zona 6b material into a larger context. Though pottery producing facilities have not been found at Ficana, it is argued in the third section that many factors, both from the coarse ware and structures in zona 6b, as well as by comparison to other sites, support pottery production at the site, possibly even in zona.
The material shows that Ficana is part of a larger koine in terms of pottery in Latium and Etruria in the respective period. This also indicates some correspondence in aspects such as diet, and possibly social structures. The contact between the settlements must have been considerable, resulting in a development of common standards and ideas, which in this study has been shown to be prevalent over expressions of cultural distinctions.
Through these analyses it has been aimed to demonstrate the value of coarse ware in studies of past societies, and the information obtained supports further studies of such material, instead of a narrow focus on fine wares.