Da jeg gikk av som leder av vårt lokale hagelag mandag kveld, overrasket min kjære hagevenn, Elly Prestegård, meg med en vakker tale og et strålende vakkert bilde av "Høstens Gudinne".Elly er billedkunstner og bildet tok hun for et par år siden i sin egen hage etter at hun først hadde skapt gudinnen ikledd blomster og høstløv i vidunderlige farger.
Tenkt, nå har jeg mitt eget eksemplar av det flotte bildet som jeg egentlig har ønskt meg helt fra første gang jeg så det.
Jeg ble både overrasket og inderlig glad da jeg fikk bildet, og jeg fryder meg hver gang jeg ser min kjære høstgudinne.
Jeg har virkelig litt av den følelsen jeg tror Olav H. Hauge skriver om i diktet
"Eg lyt finna på noko gale"
Gleda vart for stor,
kjelen held på og syd yver,
eine vektarmen peikar til himmels!
Eg lyt finna på noko gale,
slå kaldt vatn på kjelen,
hengja ein stein på vekti,
hogga den største furua eg har.
Jeg er så glad, så glad! Takk, kjære Elly!
