Alt klart for Halloween!

Så tidlig har vi vel aldri vært klare før, men nå kan (nesten) gjestene komme. Mine to gutter klarer ikke å vente til onsdag, og har hatt nedtelling de siste to ukene. Vi hadde Halloweenfest i fjor også, med alle gutta fra klassen til Storebror, og noen fra barnehagen til Lillebror. Det er allerede en måned siden jeg fikk spørsmålet i skolegården: "skal dere ha fest i år også?" Og når man får det spørsmålet, er det ikke så mye annet å gjøre enn å si "ja, så klart vi skal det!"

Jeg er så glad for at gutta syntes det var så gøy at de vil gjøre det samme i år også. Vi gjorde det opprinnelig fordi vi var redd for at noen ble uteglemt og ikke hadde noen å gå med, og hele festen var en stor suksess. Helt siden jeg fikk barn har jeg hatt lyst til å ha en slags "åpent hus - policy." Jeg vil at både gutta mine og vennene deres skal føle at de kan komme til oss når som helst, at det er trygt og godt, at det alltid er en brødskive eller kjøttkake ekstra, og så langt ser det ut til at den policyen funker bra. Det er stort sett stinn brakke hjemme hos oss i hverdagen, og på onsdag blir det omtrent femten gutter her i fullt kostyme for å spise hamburgere før trick & treat i nabolaget.

Jeg har fått tilbake en lei forkjølelse, eller aldri blitt helt kvitt den, jeg er litt usikker. Jeg har derfor holdt senga et par dager, men jeg ble rastløs på ettermiddagen i dag og fant ut at det var like greit å få skåret ut gresskarene. Gutta ville selvfølgelig gjøre det meste selv, og da gresskarene var ferdige, gikk de rett på å pynte bordet. Jeg takket ikke nei til hjelp, og plutselig var vi ferdige og hatt fått et superfint Halloweenbord! Flinke gutter!

Nå kan Halloween komme, vi er klare! Gleder meg til onsdag, jeg og!

🎃🎃

Søndagstur

Etter en laaang, sløv søndag med gutta mine, fikk jeg med den største ut på en liten tur i det kalde høstværet. Jeg håpet å rekke solnedgangen, men med ull og fleece som skulle på, rakk vi det akkurat ikke. Vi fikk derimot med oss en fin og gyllen skumring gjennom skogen, mens vi vasset gjennom tørt høstløv og pratet om alt og ingenting. 

Mine to gutter er ganske så ulike i både sinn og skinn, og den eldste har et større behov for alenetid og stillhet enn det den yngste har. Det var så fint å rusle der med han mens jeg lette etter fotomotiver og han etter pinner. Han fortalte meg om hvem som ikke har kjæledyr i klassen (bare han, ifølge ham selv. Hint hint), hvordan han ville ha tatt vare på en hund om han fikk en og hvilke snarveier han tar hjem fra skolen. Han beskrev i detalj hvordan han ville fylt opp vannskålen til hunden hver dag etter skolen og hvordan han ville hatt den i bånd mens han lekte og gikk tur med den, sånn at den ikke skulle forsvinne. 

Det er så mange fordeler og gleder med å ha to gutter som er så like hverandre i alder, men en av ulempene er å klare å gi dem begge alenetid med oss voksne. Spesielt min eldste "ofrer" seg ofte for å opprettholde husfreden med en krevende Lillebror. 

Så å rusle sånn med han, den fine gutten min, i sakte tempo en søndags ettermiddag mens han bestemte hva vi snakket om, gir virkelig glede til mammahjertet. 

Når høsten viser seg fra sin beste side

Så glad vi endelig klarte å komme oss ordentlig ut i den fine høstsola. Hver dag kjører jeg enten bil eller tog gjennom de utrolig vakre våtmarksområdene i Fetsund og drømmer meg helt bort i gnistrende farger, snirklete elver og åpne jorder. Jeg er så heldig å bo på et sted som jeg syns er så vakkert! Pulsen går automatisk ned når jeg ser åkrene bre seg utover, med Øyeren liggende fin og rolig utenfor.

Vi tok med oss kamera og spikkekniv og gikk på jakt etter høstfarger og pinner å lage spyd av.

Det er tydelig at vinteren bare står og venter nå på å få slippe til. Det er fremdeles mildt, men for hver dag mister bjørka mer og mer av det fine løvet sitt. Trærne blir stadig mer nakne, og det er nok ikke lenge før det første snøfallet. 

Jeg skulle ønske den fine høsten kunne vare litt lenger. Den hvor sola fremdeles varmer inn mot en husvegg, hvor bladene står side om side i gult, oransje og rødt og ettermiddagene fremdeles er lyse.

Selv om den fineste delen av høsten er forbi oss, skal de siste ukene før snø, votter, Santa Lucia og pepperkaker er her, nytes til det fulle.

Ønsker deg en fin høstdag!

Helg

Helgen har bestått av fotojakt på tåkete våtmarker og detektivarbeid for å finne ut hvorfor stuetreet mitt mister alle bladene sine.

På vei til trening denne helgen (snikskryt), kjørte jeg forbi de fine våtmarkene her i Fetsund innhyllet i tåke. Jeg forbannet meg selv for ikke å ha kamera i bilen. Og innen jeg fikk somlet meg hjem og tilbake igjen med kamera, hadde den tykkeste tåka lettet, og bare landskapet lå tilbake. Landskapet er vilt og vakkert i seg selv, men tåken gjorde det ekstra magisk. Hadde jeg bare vært litt raskere...

Forrige helg kjørte vi materialer fra de gamle vindskiene våre på dynga, sammen med siste rest av drivhuset. Tomatplantene hadde nå gitt sine siste tomater, så de var kommet til veis ende.
Denne helgen har vi puslet inne, tørket litt støv, kranglet, kjeftet og spist pizza.
Føles som det er ryddig i hodet og når huset ikke står opp ned.

Mitt fine stuetre er inne i en litt vanskelig periode for tiden. Alle bladene blir gule i tur og orden, og jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Jeg har hatt treet i flere år, og dette har ikke skjedd før. Ikke gjør jeg noe annerledes med vanningen heller. Jeg lot riktignok treet stå et par dager i drivhuset i sommer, men fant fort ut at det ble for varmt og flyttet det derfor inn igjen. Siden det har bladene falt av i tur og orden, selv de nye, små bladene nede ved stammen holder på å tørke inn. Hva gjør jeg galt?

Nå er det straks natta før en ny, fin uke er i gang!

Ny i verden

En befaring på Kløfta, en liten tur til legevakta og nå litt jobbing. Dette er fredagen min.
Jeg har vært og sett på en ny morsom jobb jeg skal gi et tilbud på, og jeg var akkurat ferdig på befaring da de ringte fra skolen og fortalte at Lillebror hadde ramlet og slått hodet sitt. Så da tok vi en tur til legen, men alt ser fint ut. En stor, sår kul, men ingen kraftig hjernerystelse eller andre skader.

Så nå skal jeg prøve å trylle ferdig litt jobb før helgen kan komme.
I morgen skal vi på dynga med restene dra drivhuset, og det stikker litt i hjertet.
Jeg skulle ønske drivhuset fremdeles stod der, og at jeg heller kunne konsentrere meg om å rydde ut av det og gjøre det klart til vinteren.

Men nå er det nå en gang sånn, så da får vi hvertfall rydde opp litt i hagen, så vi er klare for en ny årstid og litt snø.

Bildene til dette innlegget er fra en liten fotoseanse jeg hadde med min venninne, Maria for en tid tilbake. Hennes lille gutt ville absolutt ikke sove mens jeg var der, og det gjorde fotograferingen noe utfordrende. Alle som har forsøkt å ta bilder av våkne nyfødte, vet at armene og ansiktet beveger seg heeeeele tiden. Til tross for at jeg var engstelig for at jeg ikke hadde klart å produsere ett eneste bra bilde, syns jeg det var flere som var sjarmerende.

Han sovnet selvfølgelig rett etter at jeg hadde gått ut døra, sannsynligvis helt utslitt etter all ståheien.

Fredagen er endelig her, og jeg gleder meg til å slenge beina på bordet og se litt på den serien jeg ser på akkurat nå. God helg!

Hjemmekontor

Hjemmekontor i dag og hektisk produksjon av tegninger. Det er mye å gjøre og bare ikke mange nok timer i døgnet. Jeg skulle gjerne hatt dobbelt så langt døgn, evt klonet meg selv og fått gjort dobbelt så mye. Utfordringen er å være fornøyd med det man faktisk får gjort og ikke fokusere på det man ikke rekker. Men akkurat det er lettere sagt enn gjort.

I tillegg til jobb, har jeg så mange andre ting jeg gjerne skulle brukt tiden min på. Jeg har flere små historier og tegninger som kun eksisterer inne i mitt eget hode, fordi jeg ikke har tid til å få dem ned på papiret. Jeg har lyst til å begynne å tegne og planlegge sommerhuset vårt (ja, vi har kjøpt oss sommerhus i sommer!), jeg skulle gjerne bare ligget litt på sofaen og jeg skulle gjerne, skulle gjerne...

Det er så mye fokus i alle kanaler om å være tilstede og ikke stresse med alt som skulle vært gjort.
Jeg er flinkere til å faktisk være tilstede når jeg er hjemme, ikke være på telefonen så mye og å snakke med gutta mine. Men å jobbe sene kvelder og lange timer blir man sliten av, uansett hvordan man vrir og vender på det.

I dag hadde jeg hjemmekontor, og fikk gjort masse. Skulle bare gjerne ha gjort litt mer.
Økt nummer to begynner nå i kveldinga, og med litt flaks, går ting raskt unna.

Jeg har hvertfall fine ting å se på hjemme, spesielt sitrontreet trives godt etter en lang og varm sommer både i drivhuset og bak terrassedøren. Å, den som bare hadde litt mer ferie!

Siste rest av drivhuset

Siden mitt elskede drivhus blåste vekk med vinden i august, har tomatplantene levd innendørs bak en stor skyvedør i stua. Der har de trivdes godt, og gitt oss flere runder med tomater.

I går var det siste innhøsting, og de fleste tomatene var enda grønne. Men de er så gode selv om de ikke er helt modne. Vi la noen tomater på søndagens pizza, og det smakte (og så) fortreffelig ut.

Høstferie

Hyttekos, innetid og en tur (nesten) helt til Nevelfjell.
Høstferien er over og en ny uke venter for tur. Satser på en rolig uke med akkurat pass mengde jobb, masse hjemmetid og fine hverdager.

Pause med vinden i ryggen, en god pølse og noen snøflekker for gutta, var akkurat det vi trengte. Lillebror fortalte historier hele veien ned fra fjellet igjen, historier som innehold både Askeladden, troll, gråstein og sjumilsstøvler.

Det er så fint i fjellet nå, med masse nydelige farger og klar og krisp luft. Jeg skulle gjerne hatt en hel uke til der oppe.

Høstlys

Siste del av ferien vår tilbringer vi på hytta på Hafjell. Så deilig med noen dager avbrekk fra hverdagen hjemme. Vi har som tradisjon å dra på Hunderfossen siste fredag i høstferien, men i år ville gutta heller på Lilleputthammer. Så da ble det det. Strålende vær har vi hatt der i dag, og mange timer utendørs. Både liten og stor var ganske værtrøtte da vi kom hjem, og slang oss rett ned på sofaen. Men rett før solen gikk ned fikk jeg lurt med meg gutta ut for en liten rusletur på jakt etter pinner. Slår aldri feil.

Høstsola stod lavt over rød blåbærlyng, og de var så fine der de stod i gnistrende lys, at her kommer et lite skred med bilder.

Det er noe eget med høsten.
Selv om jeg elsker at det spirer og gror på våren, er høsten magisk på sitt helt egne vis.Å se at alt som stod så fullt av liv for noen måneder siden, nå lukker seg sammen og gjør klar for vinterdvalen før det er klart for en ny vår igjen, er så naturlig og ekte på et vis.

Det minner meg på at det er lov for oss mennesker å lukke oss litt inne igjen også. Nå er det lov å ikke være i full blomst, og det er lov å være inne i varmen og høstkosen. Og når man får sånne ettermiddager som denne, er det litt lettere å takle at vinteren ubønnhørlig er på vei.