Jeg har hatt ei oppskrift liggende i mange, mange år, som jeg aldri har brukt. Men nå tenkte jeg at tida var inne. Den skal stå og godgjøre seg i 44 dager, så da blir det forhåpentligvis appelsinlikør som er grei nok, og helst god. Det første bildet er slik det så ut da jeg var ferdig med produksjonen, enn så lenge. Jeg tenkte å bruke et liters-Norgesglass, men det skar seg. Det gikk ikke an å få trykt appelsinen oppi der, og den skulle være hel. Om det så blir midlertidig inntil jeg får kjøpt et tolitersglass, eller om blandinga blir værende i denne gamle, grønne krystallbollen er uvisst akkurat nå. Nå kom den i hvert fall til nytte. Så tar jeg det fra begynnelsen. Startet med en appelsin. Og det som kommer etterpå kan virke som både rart og magisk. Det skulle stikkes 44 hull i appelsinen med en strikkepinne. La appelsinen oppi bollen og puttet etter en hel vaniljestang. Skulle egentlig være to, så mulig jeg kjøper en til på mandag. Videre 44 hele kaffebønner. Må være noe magisk med tallet 44☺️
Videre 44 sukkerbiter. Jeg kjøpte den brune typen. Til slutt helte jeg oppi 750 ml 45% sprit. Jeg hadde kjøpt 60% på polet, så måtte regne ut hvor mye av den jeg skulle bruke, og fylle opp resten med vann til 750 ml. Rørte litt rundt før jeg dekket til med plastfilm. Så bør det helst røres rundt av og til for å få fart på prosessen med å løse opp sukkeret, og at spriten lettere kan trekke ut aromastoffene fra appelsin, kaffebønner og vaniljestang. Sukkerbitene løste seg forresten opp etter noen få timer. Kommer heretter til å lette på plastfilmen et par ganger i døgnet for å røre rundt med ei skje. Da har jeg en jobb å gjøre der også i 44 dager……..
Det var ikke jeg som laget den. Og aldri har jeg gjort det heller. Västerbottenpai altså. Men etter å ha smakt den på torsdagskvelden, er det ganske så sikkert at jeg skal lage den sjøl en gang også. Det var den omtrent månedlige bokkvelden vår, hvor vertinnerollen går på omgang og vi diskuterer boka vi alle har lest hver for oss siden sist. Forrige gang var i november, så vart to måneders intervall denne gangen. I desember drev vi med andre ting. Spennende meny og fin kveld i november Men nå altså tid for den koselige samlinga igjen. Boka skal stå i fokus, og den vart diskutert lenge og vel sammen med bobler i glasset. Inni er vi alltid unge Og etterpå var det servering av hjemmelaget mat. Som tidligere nevnt var det paien laget med den svenske Västerbottenosten. Nydelig. Oluf Lorentzens originaloppskrift på Västerbottenpai Grønn salat med reddiker ved siden av, samt kokt skinke og spekeskinke. Etter det igjen var det litt mer ost, samt druer, kjeks og brød. Som vanlig gikk timene veldig fort, så litt sent vart det, men pytt pytt. Før jeg fikk lagt meg måtte jeg ut på siste lufteturen for dagen med Barney også. Helt greit når en kan ligge så lenge en vil dagen etter. Privilegert pensjonisttilværelse. PS Västerbottenpaien passer visstnok også godt til kreps og krabbe, og for meg som elsker skalldyr, skal i hvert fall dette prøves. Sødmen i skalldyr går godt sammen med denne osten sies det.
Ikke gris nå igjen, vær så snill. Det vart en del gris i jula, som seg hør og bør her på Østlandet, hvor mange av oss har svineribbe med sprø svor til middag på julekvelden. Når en da først steker den ribba, blir det igjen en god del som kan nytes i dagene etterpå. Tradisjonen for meg er skiver av kald ribbe med sennep inntullet i lefse på førstedagsfrokosten. Og enda er det igjen mer, og den holder seg så godt i kjøleskapet at jeg har slike lefsebusser noen dager framover. Men jeg tror egentlig ikke at denne maten er så god for kroppen min. Blir både daff og trøtt.Skal ikke bare skylde på grisen, for det kan jo ha noe med mengden av både den og andre matvarer som blir putta i kjeften på denne tida. Nå har jeg heldigvis kommet inn i andre vaner igjen, og hvorfor skal jeg da rippe opp i denne julegrisen? Det har seg slik at jeg vart minna på det i går. «Årets matdager» er det noe som heter, og lista finnes på Matprat.no. Kanskje jeg vart litt interessert på grunn av at blogginnlegg om mat viser seg å gi leserklikk her på bloggen? I hvert fall kan jeg nå informere om at i dag, den 17.januar, er det «Grisens dag». Burde ha vært rundt juletider, mener nå jeg. Men altså derfor dette grise-innlegget. Ribbe i airfryer Nå er det nok
En liten tur innom magbloggerkategorien igjen her. Av og til må det til, for er jo absolutt en del av livet mitt dette også. Og jeg er vel per definisjon en blogger som skriver om nettopp det som rører seg i livet mitt sånn på daglig basis. I går vart det lett middag, og det trengtes. Vekta viser for så vidt at jeg er på vei i riktig retning etter all fråtsinga i jula, samt spising av rester fram mot trettendedagen og nesten tjuendedagen. Så det er håp. Jeg prøver å tenke på hva jeg har i meg i løpet av en dag, uten å være fanatiker. ♦️ Har forresten ikke vært på butikken siden i fjor. Høres teit ut? Gått litt sport i å spise av det jeg har på kjøkkenet, både i fryser, kjøleskap og andre skap. Har funka så langt. Men må nok snart ta meg en tur. Kanskje i morra. I går laget jeg omelett av 2 egg, litt melk, en halv paprika, en kvart purre og en bit med raspet parmesan. Vart jammenmeg godt. Tok bilde av den også i tilfelle det skulle blogges om den. Vet jo aldri. Og slik vart det.
Hos meg er all julepynten rydda vekk, lenge før tjuende-dagen. Men noen julekaker er igjen. Noe i frysern og noen få i kakebokser. Skal nå helst ikke spise opp dette sjøl, så vart glad da jeg vart invitert til Nabo E for å teste ut den nye, hjemmelagede plommelikøren hennes sammen med rester av julekaker. Hadde jeg noe igjen? Jada, det har jeg, sa jeg. Da laget vi en julekakespleis på fredagskvelden. Nabo G kom også innom en tur. Jeg hadde med lussekatter, krumkaker og fikenkake. Sistnevnte kake er forøvrig veldig god sammen med blåmuggost, og det hadde hun, så da fikk de også smake dette. Dessuten vartet hun opp med diverse julekaker og multekrem. Så koste vi oss noen få timer med kaker, kafffe, likør og skravling. Og jeg testa igjen ut selvutløser på telefon-kameraet, som du ser nederst her. Tjuendedag jul er forresten på mandag den 13.januar, så da skal liksom jula definitivt være over for denne gang ifølge gamle tradisjoner. Så egentlig var det innafor at vi spiste julekaker på den 10.januar, eller 17.dag jul.
Det hender at jeg glimter til med noen matinnlegg som kan gi inntrykk av at jeg er god på å lage mat og at jeg burde satse på å bli matblogger. For det viser seg at slike innlegg i hvert fall gir høye lesertall. Jeg er opptatt av lesertall som bortimot alle andre bloggere, men det får være måte på. Bruker ikke all verdens tid med fokus på at maten jeg både lager og fortærer skal havne på bloggen. Det krever en god del innsats. Og veldig mye av dette som lages i stand her i huset er ikke mye å skryte av på blogg. Som for eksempel i går. Jeg hadde igjen sursild på glass, ferdigkjøpt sådan, fra jula. Det blir litt slik nå om dagen. Spiser av det som er igjen. Og når det bare er meg i husholdningen er det faktisk enkelt å ordne i stand en middagstallerken. Veldig deilig egentlig at det kan være så lettvint. ♦️ Så sjøl om dette virker som et innlegg i kategorien matblogg, er det ikke det vettu. En variant av de nevnte sildebitene med litt potet attåt er veldig godt, men ikke en matblogg verdig. Jeg elsker forøvrig sild, så rart at jeg har igjen etter jula. Men fikk et stort glass i førjulsgave også i tillegg til det jeg kjøpte sjøl, og attpåtil vart det jo all den andre maten. Ribbe, sylte, pinnekjøtt, multekrem, riskrem med rød saus….. Potene på tallerkenen her vart tilberedt på en lett måte også. Skar opp rå poteter i skiver og puttet i airfryeren. Ble ganske godt, da, sjøl om det er mer vanlig å ta sursilda på grovbrødskiva. Et tidligere mini-innlegg om et par lettvinte middager
Det vart som vanlig mye mat i jula, og slik skal det være. Er jo heldig som har nok, og er så klart takknemlig for det. Men det kan bli litt mye for kroppen når den er vant til en litt annen sammensetning av råvarer mellom nyttår og jul, enn akkurat den lille perioden mellom jul og nyttår. Fikk faktisk en reaksjon på første nyttårsdag, uten at det hadde vært noe galt med maten jeg spiste kvelden før. Bare så det er sagt. Men litt mye vart det jo. Kroppen er smart. Når ikke jeg sjøl tar styringa, tar den over. Nok er nok, sa den, og kastet bokstavelig talt ut alt som var igjen fra 2024. ♦️ Unnskyld for detaljene. Men det vart altså en real, ufrivillig tarmtømming uten at jeg var syk eller slapp på noen måte. Og takk for det. Både for at jeg ikke følte meg sjuk, at jeg fikk renska opp, og at det var overstått på noen få timer. Jeg var heldigvis ikke kvalm, for det er noe av det verste jeg vet. Nå gjenstår å renske opp i leiligheta. Det vil si tømme ut jula også. Men venter et par-tre dager. ♦️ Og så er jeg så frekk å vise et bilde av mat etter dette? Det var ikke slik det skulle starte egentlig dette innlegget, men orda bare renner ut. Måtte endre overskrifta også. Denne middagstallerkenen vart tatt bilde av i romjula, da jeg fortsatt holdt på med etegildene mine. Dette her foregikk dog alene, men hadde snev av jul. En slags halvveis restetallerken. ♦️ Men ikke helt ille, for skar opp en appelsin og deler av en paprika i biter, ser du. Gamle poteter ble skivet opp og stekt i airfryeren. Dessuten hadde jeg igjen litt Vossakorv som jeg varmet opp. Spekepølsa du ser er en italiensk fennikelsalami som jeg fikk i julegave (sammen med mye annen italiensk mat i ei kasse). Nå er det nok
Jeg var invitert til Nabo A på nyttårsaften. Tenkte egentlig å skrive «nyttårsaften i år», men det blir riv ruskende galt, for det var jo i fjor, i hvert fall deler av festen. Det kunne for så vidt vært innafor å si det, for vi gikk ikke hjem før klokka halv to…… Men altså den nærmeste nyttårsaftenen. Og Barney var med meg.Det ser du bevis på i innlegget her: Hundene og katten på nyttårsaften Det var ikke bare Barney og meg. Nabo A har katten Minki som opplevde sin første fyrverkerikveld. Dessuten var Nabo G der med hunden Iva. Og da var det i gang. ♦️ Fikk servert spennende snacks og hjemmelaget velkomstgløgg. Stekt bacon surret rundt sviske. Salte mandler. Parmesankjeks, pepperkaker og blåmuggost. Og den siste, som også var kjempegod, husker jeg dessverre ikke hva inneholdt☺️ Jeg må spørre henne, for den må lages her også en gang. Alt var forresten laget av vertinnen. Så var det hovedretten som besto av Boeuf Bourguignonog potet/gulrotstappe. Nydelig, og en nyttårsaften verdig. Jeg laget det en gang jeg også, og blogget om det: Fransk burgundergryte med potetmos. Og så dessert til slutt så klart. Den var litt spesiell, men veldig god. Ser du hva det er? Italiensk Panettonekake med Limoncello-krem inni, servert med vegansk vaniljeis og sitronsorbet. I glasset fikk vi Limoncello, som er en italiensk sitronlikør. Veldig godt. ♦️ Vart mett nok denne kvelden også, som mange av de andre dagene vi har lagt bak oss i jula og romjula. Nå er det nok Og så var det fyrverkeriet, da, som vi ikke oppsøkte. Vi holdt oss inne mest på grunn av dyra våre. Vi hørte nok av det, og så noe av det gjennom vinduene. Og det var ikke noe savn. Hensynet til dyra er viktigst. Vi hadde alle en super nyttårsfeiring. Ikke det at dyra sa noe om det, men vi fikk inntrykk av det…..
Ikke lett å velge ut de mest representative bildene for hver måned, så dette blir helt tilfeldig, tenker jeg. Ikke mye blogging i dette innlegget. Mest bilder. Og altså ett bilde som representerer hver av de 12 månedene i 2024.
JANUAR med snø, kulde og ordentlig vinter. FEBRUAR fortsatt med snø. Barney filosoferer i blåtimen og ser utover Oslofjorden.
MARS og jeg har tatt fram de malte påskeeggene som har holdt seg slik i over 30 år. Laget av unga mine i barnehage og skole. APRIL og kake bakt til 40-årsdag.
MAI og ferietur til Stockholm.
JUNI og endelig tid for innkjøp av sommerblomster.
JULI og skalldyraften med Sønn, Datter og Tine. AUGUST og Barney på en av sine pinnesanketurer. Denne var blant de lengste han har fanget😅
SEPTEMBER og minibloggtreff med Frodith-Solfrid og MetteJosteinsdatter.
OKTOBER og Barney med den nye venninna Minki.
NOVEMBER og restaurantbesøk med Sønn og Datter.
Og så til slutt DESEMBER med grantre og alskens lys. Takk for året som var, og riktig GODT NYTT ÅR til deg 💫🩷 Ettertenksomhet og nyttårsforsetter?
Hadde vel egentlig ikke tenkt meg på det julemarkedet nedi Spikersuppa i Oslo i år, «Jul i Vinterland», for regnet med at det var rimelig folksomt der stort sett hele tida. Åpna allerede 9.november og holdt på til i dag, 31. desember. Vi var på julemarked tidligere i desember, både på Folkemuseet på Bygdøy og på et mini-julemarked i nærmiljøet. Julemarked og kaffekos. Blant de beste? Noen flere markeder hadde jeg egentlig ikke behov for, og heller ikke karuseller og pariserhjul. I forgårs hadde jeg besøk av Yngste barnebarn hele dagen, og jeg syntes at vi måtte finne på noe annet enn å gå den vanlige turen i skogen her med Barney når vi først skulle ut. «Skal vi ta trikken ned til byen og spasere videre ned til bollekaféen vi besøkte en gang nedpå Aker brygge?», foreslo jeg. Det var det stemning for. Vi ville ha med oss Barney på turen, så noen begrensninger var det med valg av spisested. Bollekaféen neste Det viser seg at det var lenge siden vi var der. Tida går fort. Innlegget jeg linker til over her vart skrevet i oktober 2023. Da var det jammen på tide å komme seg dit igjen. 🌲 Vi kom ikke så langt vi, vettu. Måtte jo innom markedet «Jul i Vinterland» først i hvert fall, i og med at jeg hadde med meg Yngste. Og det var rett ved trikkeholdeplassen, så lett å droppe innom. Gikk helt greit å ta med Barney inn der også, og heldigvis var det ikke alt for mange folk. De fleste hadde vel gjort fra seg julemarkeder såpass langt uti romjula. 🌲 Der var det jo så klart mye spennende for en 6-åring. Vi prøvde ikke karuseller og Pariserhjul og slikt, men prøvde oss på lykkehjulet for å vinne en stor sjokolade. Det lyktes ikke. Men belgisk vaffel med sjokolade hadde de i en av bodene, og det ville Yngste gjerne ha. Den var så stor, god og mektig at vi skrinla den opprinnelige planen med bollekaféen. Da har vi det til gode. Vi rusla litt mer rundt før vi tok trikken hjem. Og da kan jeg jo konkludere med at jeg faktisk kom meg til «Jul i Vinterland» likevel. Nå som jeg vet hvordan det er der, kan det nok hende at jeg tar turen neste år. Det var mange fine salgsboder med oster, pølser og mye annet godt blant annet.
