Strikkeåret 2012

Som vanlig synes jeg jo ikke at jeg har strikket langt på nær "nok" i 2012, men når jeg ser på denne kollasjen er det faktisk et par ting jeg ikke engang husker at jeg strikket i år, og jeg vet at jeg har hatt flere lengre perioder uten strikkepinner i hendene (ja, det var den bussturen til byen, og en gang på venterommet hos legen....:)

Det er et par ting jeg er litt ekstra stolt av også, opp til flere design-prosjekt og et par intrikate ting, som blondeponchoen og bunadstrømpene.

Årets prosjekt

I min familie er det en sterk bunadstradisjon. Bestemor har hedmarksbunad, mamma og tantene mine har bolsøybunad. Da pappa ble 40, ønsket han seg kystdrakt, og da jeg skulle konfirmeres ville jeg ha det samme. I voksen alder har min søster skaffet seg hedmarksbunad. Jeg har med tiden hengt kystdrakten i skapet og overtatt mammas gamle.

Da Geir kom inn i familien, viste han med en gang at han satte pris på denne tradisjonen og ga uttrykk for at han alltid hadde ønsket seg bunad, og vi bestemte oss for å bruke litt av pengene som var igjen etter leilighetssalget på dette.

Vi kikket oss rundt, det var mange muligheter. Jeg er av den oppfatningen at man bør ha en viss tilknytning til stedet man skal ha bunad fra, men hvis man går tilbake til besteforeldre har altså Geir tilknytning til Sør-Trøndelag, Oslo og Bærum, og nå også Romsdal ved ekteskap. Våre kriterier var i tillegg at vi begge skulle like bunaden, og at det var en fordel viss den til en viss grad passet til min bolsøybunad.   Aller helst ville jeg ha sydd bunaden selv, men ingen av de potensielle kan sys av privatpersoner.

Til slutt endte vi opp på Embetsmannsdrakten, en kopi av en mannsdrakt fra 1800-tallet, relativt ny på bunadsmarkedet. 

Siden jeg ikke kunne sy selv, måtte jeg ihvertfall strikke bunadstrømpene. Jeg kjøpte materialsett i oktober, og grudde meg i to måneder før jeg begynte. 9. desember la jeg opp på pinne 2 og satte i gang med fletter og perlemønster.

I to uker brukte jeg all ledig tid på strømper, og 0200 natt til julaften var verket ferdig. Stiver armer, og øynene i kryss, men vel fornøyd krøp jeg tilsengs.

2. juledag hentet vi drakten 

 

og dagen etter kledde vi ham opp for en fotosesjon i vakre kystomgivelser. 

Steampunked

Torsdag satte vi oss i bilen og pekte snuten mot kaldfronten. I Røros ble det nemlig arrangert Steampunk-laiv. Nærmere bestemt Christianus Sextus. Eieren av gruven er død og hans sønn er ikke interessert i å overta driften, derfor er gruven lagt ut for salg. Den ligger imidlertid i et myteomspunnet område. Det har vært mange fatale ulykker i gruven, er det trollene som har vært på ferde, eller er det de store forekomstene av nekrotitt som gjør skaden? Samtidig har Lord Penroth besluttet å avholde sin Intelligensia Fair og samle vitenskapsfolk, venner og en del originaler til stedet. Det er klart for herlig kaos :)

Jeg spilte rollen som Lady Winnifred Erskine-Windham, den yngste datteren av rik lavadelsmann, som var blitt invitert med til Røros for å jakte på troll og annet vilt av min gode venninne Baronesse Wilhelmina Theodora Constance Willoughby de Eresby. Med oss hadde vi tre offiserer fra den danske hær, som i tillegg til å være vårt våpenføre jaktfølge skulle vise frem sin oppfinnelse; etergeneratoren

Det skulle vise seg å bli mer enn nok spenning, da jeg i tillegg til trollsafari og vitenskapelige diskusjoner også bestemte meg for å by på gruven for å unngå at mannfolka fikk gjøre som de ville (nemlig snurre jorden) med den.

Det var så utrolig gøy å være på en laiv med MASSE stash, dingser, bomser og en herlig blanding av fiff og raff. Jeg trodde jeg hadde stasha masse jeg, men følte meg nesten underkledd. Er likevel stolt av at jeg klarte å skrape sammen to antrekk jeg er temmelig stolt av, inkludert minifloss og steampunk-hals :)

Ekstra gøy at Geir var med som lokal gruvearbeider, skikkelig lassiss som endte med å bli skutt da han utga seg for å være Tråill for å lure fiffen for penger.

 Lady Winnifred og Trollgeir

 Baronesse Wilhelmina

 Ray gun

 Etergeneratoren

 Stakkars Tarin spiste Nekrotitt og fikk symptomer på trollisme

men det var Torgeir som var Tråillet på Tråillsafarien

 Hals i vrangborstrikk med tannhjul-knapper

 Minifloss med sløyfe

Cornflower wedge wrap

De siste ukene har jeg strikket på dette sjalet. Oppskriften var virkelig morsom, og jeg fikk drøyd det fantastisk flotte garnet jeg fikk i siste internasjonale garnbytting.

Jeg har gjort som strikkemamma sier og kjøpt en egen boks med masse nåler til blokking, men det var virkelig en gåte. Jeg trodde sjalet ble trekantet, men fikk bare ikke nålet det opp slik. Til slutt så jeg at det egnet seg best i diamant-form

 Her er herligheten, strikket i 150 gram Ice alpaca og 100 gram Touch Merino, tilsammen 1100 meter.

Endelig ferdig strikket

Tok meg en liten feste tråder, blokke og fotografere-dugnad, og her er endelig noen ferdige produkter. 

  Kjøkkenhåndkle i Kinesisk bølgestrikk, strikket av 1 nøste Rowan bomull og en hvit rest

 Sjal med bladblonde, inspirert av Feminin strikk, deretter improvisert, strikket av 2 nøster Suri Alpaca

Feather and fan comfort shawl, strikket av 1 nøste Vintage Purl Sock yarn

Wingspan

Den siste uka har jeg også jobbet med Wingspan. Relativt enkelt oppskrift, men halvveis glemte jeg en økning og oppdaget ikke konsekvensene før jeg var nesten ferdig. Siden jeg har innsett at det er like greit å ta opp og gjøre det ordentlig, så det faktisk blir brukt, og ikke havner innerst i et skap (...) tok det et par ekstra dager, men så ble det fint óg

Vill vill vest

Det er en helt vanlig vest

Eller er det det?

Strikkeveske

Som engasjert strikker er jeg alltid på jakt etter den perfekte oppbevaringen til strikketøy og redskaper.
Og som nyfrelst gjennomrydder har jakten på gode oppbevaringsmåter økt enda mer. Man kan si mye om Nytt og Nyttig, men mye av det de har ER faktisk nyttig, og i siste katalogen fant jeg denne

Egen lomme til fire strikketøy, småtteri, oppskriftene og pinnemappene. Elsker den.
Det eneste med vesker med slike hull er at jeg 1) må huske å træ tråden gjennom hullet 2) Etter 1) ikke kan ta med meg hvilket som helst strikketøy hvor som helst. Menmen, den passer perfekt ved plassen min i sofaen, og kommer til å bli brukt til alle de strikketøyene jeg likevel ikke tar med noen steder.

Det eneste jeg lurer på er hva de "flappene" med borrelås (ovenfor hullene) er til. Noen forslag?

Årets strikkekavalkade

Når jeg ser på kollasjen av det jeg har strikket i 2011 tenker jeg at det egentlig ikke var noe særlig til produksjon, men ved nærmere ettertanke var 2011 et stort strikkeår for meg. Jeg strikket flere store prosjekter som krevde lang tid og mye tålmodighet, noe som er stort for meg.

Et av prosjektene er Moriana-sjalet, som jeg strikket i K1B-teknikk, som jeg lærte på kurs på Knit Nation, årets store strikketur :)

Jeg har også gjort ferdig to større plagg; Petra-jakken og Still light tunika, og et par boleros i blondestrikk som også krevde sitt.

I tillegg har jeg brukt mye tid på å utvikle nye designer; min store stolthet DomPapp og PingVin og en del vesker til strikkeforumet.

Så alt i alt har det vært en fint strikkeår, selv om strikkekøen er vel så lang ved inngangen til et nytt.

Becoming Morania - sjaaaal

Jeg synes ikke jeg har strikket noe siste tiden jeg, men det er nok ikke helt sant. Faktum er at jeg faktisk for en gangs skyld strikker litt store ting, som dermed tar litt tid å få ferdig. Men nå er jeg altså ferdig med to prosjekter som slår mange fluer i en smekk; kostymer, sjalstrikking, lagerslanking og teknikktesting.

Det første store arbeidet er en Gossamer Square i K1B-teknikk, strikket av 4 nøster ullteppegarn, altså 800 meter garn! Jeg har til og med testet ut en morsom liten heklebord der en omgang med løkker går rundt den andre. Innmari pirkete, men pent resultat. Uheldigvis ble det jeg trodde var stoooore løkker litt stramme, så jeg fikk ikke blokket sjalet så stort jeg kunne, men stort er det lell, ca en kvadratmeter!

Det fine med K1B-teknikken er at selv om man strikker glattstrikk blir baksiden både pen og spennende og stoffet blir flatt.

Det andre prosjektet er en Nessie i Kauni effektgarn. Jeg begynte egentlig (...eller egentlig gjorde jeg ferdig) et Revontuli før jeg innså at det var mye penere på bildet enn i virkeligheten, så da startet jeg i andre enden og strikket Nessie. Jeg la til 100 masker for å få litt ekstra lengde, noe som ble storsuksess. 200 gram/ 400 meter Kauni er brukt.

Veskene er ferdige

Det begynner å nærme seg fristen for innlevering av produkter til Årets gullnøste på Norsk Strikkeforum, og det gjelder sjefen også. Har hatt et par vesker liggende, men som vanlig utsetter jeg i det lengste å gjøre ferdig de siste små detaljene, dessuten har jeg ikke hatt det jeg trenger.

NSF-vesken trengte maljer, og Boxy felted bag trengte glidlås. Så i går dro jeg på Stoff og stil... og kom ut igjen med maljer, men ikke glidlås. NSF-vesken ble ferdig. Jeg har målt og sjekket og målt igjen, men likevel ble ikke veska helt som originalen. På bildet ser jeg også at et eller annet er skjedd halvveis, så det er blitt et fargeskille, men det vises ikke "i virkeligheten". Jaja, pen er den uansett :)

Boxy felted bag er skikkelig  kul, og jeg er nok mest fornøyd med den av alle veskene jeg har lagd.

Knit Nation 2011

Torsdag satte jeg nesen sørover, til høflighet, te og strikking: Knit Nation på Imperial College i London!

Jeg ankom Gatwick og fant veien til byen, og etterhvert til bygningen der jeg hadde bestilt et rom i en studentbolig.

På kvelden dro jeg for å treffe storesøster, som tilfeldigvis også var på ferie i England og hadde tatt turen til London for å gå på musikal med lillesøster. Wicked var en magisk opplevelse, selv om vi satt øverst, bakerst

Fredag morgen gikk alt mye fortere enn jeg hadde forventet, det tok meg 20 minutter å spise frokost og bytte papirarket mitt mot et fint plastskilt med navnet mitt på, utrolig nok helt riktig stavet (det hører til sjeldenheten, spesielt i utlandet), så etter en ekstra liten blund var jeg klar for kurset "Knit one below" med Elise Duvekot. Tre timer etterpå hadde jeg tre små stripete firkanter på bordet foran meg, og litt mer kunnskap om strikking i hodet og fingrene

Jeg hadde ikke flere kurs den dagen, så jeg dro ut i den store vide verden; Oxford street. Storesøster hadde tipset meg om Primark. Jeg trakk pusten dypt og prøvde å konsentrere meg om meg selv og de billige klærne og ikke la meg stresse av den enorme mengden andre mennesker. Jeg gadd riktignok ikke å forsere den kilometer lange køen til prøverommet. Jeg dro på meg én bukse over shortsen jeg hadde på, men da en stram og streng engelsk butikkmann fortalte meg i skarpe ordelag hvor prøverommet var, slo jeg fra meg den teknikken, og tok sjansen på at klærne passa. (Memo: Primark har små størrelser). Må nevne at lunsjen ble intatt på Yo!Sushi :)

På vei tilbake begynte ryggen å slå seg vrang. Endeløs vandring gatelangs i London med tunge bæreposer var visst ikke noe den likte. Likevel dro jeg på "Market preview" etter at jeg hadde blitt forsikret at de som hadde betalt for kurs hadde gratis tilgang. Jeg hadde lagt en slagplan: sondere terrenget, se hva jeg kunne tenke meg å kjøpe og deretter vurdere hvordan budsjettet skulle fordeles. Det var mye flott garn, men det meste var for meg i kategorien "flott å se på, men altfor dyrt til å kjøpe nok til å lage noe med substans av". Jeg kjøpte noen nøster i en restekurv og en bok om garnfarging og dro for å finne middag og smertestillende.

Etter nok en vandring fant jeg et apotek og innså at det var lurt å hamstre paracet og ibux, siden det koster 4 kroner pakka!!! En tallerken pasta senere la jeg meg så godt som mulig til å studentsenga mi med bok og dop.

Lørdag starta med kurset "Vintage fit and finish" med Susan Crawford. Masse nyttig lærdom om hvordan man kan tilpasse plaggene til de formene som ikke er helt A4. Jeg benyttet lunsjen til å redde nok et par nøster fra restekurven, samt noen maskemarkører.

 Etter lunsj lærte jeg "Spinning for knitting"

Før

 Underveis: Tid for "plying"

 Etter. Jeg har lagd garn!

 

Etter kurset tok jeg nok en tur til markedet. Jeg hadde bestemt meg for å investere i KnitPros Deluxe sett. En dame i desken "overtalte" meg til å kjøpe billett til kvelden bingoparty. Alle de fine premiene fristet og det var ikke som om jeg hadde noe bedre å gjøre.

Lærdom: Det er aldeles ikke noe problem å dra på slike ting alene. I løpet av helgen pratet jeg med flere hyggelige damer i løpet av pauser, kurs og shoppingrunder. I bingokøen traff jeg en gjeng med flotte jenter som mer enn gjerne ville dele bord med meg :)

 Slik ser det ut når hundrevis av damer spiller bingo for veldedighet og strikker samtidig

 Her er jeg. Ja, jeg har et garnnøste i håret. Jeg er en trendsetter, det var MANGE som tok bilder, så forvent mer av dette :)

 Jeg vant ingenting på bingo, men det var kanskje like greit. Jeg brukte nemlig resten av lørdagskveld til å rulle og stappe klær i bagen, dytte nøster og ull i hjørner og kroker og lirke glidlåsen igjen.

Søndag hadde jeg bestilt "Sunday Knit Tea", som innebærer å sitte i en sofa og strikke, drikke te og spise fingersandwicher og små kakebiter. Jeg fikk prøvd ut K1B-teknikken og de nye pinnene på mohairgarnet jeg hadde kjøpt spesielt til formålet. Jeg klarte heller ikke å motstå fristelsen til å stikke innom markedet en siste gang og endte opp med knapper (jeg ble inspirert av en jakke jeg så og de lave prisene).

Da halsen var ferdig var det på tide å dra. En spasertur, to stasjoner med undergrunnen og en halvtime på toget senere var jeg på Gatwick igjen. Det tok overraskende kort tid å sjekke inn og komme gjennom pass og sikkerhet, og deretter gikk det sakte, men sikkert gjennom Tax Free (noen poser havnet magisk i hendene mine....), inn på flyet og hjem. Og alle var enig om at det var en flott tur, om en litt kostbar..