Tre ganger kalte han meg :engel, den eldre mannen som stod i inngangen på sykehuset.
Han kom på krykker med ei halvstor veske hengende på håndtaket på den ene krykka. Det var et slitent ansikt, og en tungpustet person som så på meg.
Jeg var på vei til bilen og skulle hjem,etter et sykebesøk.
Jeg spurte om jeg kunne hjelpe med noe, og han pekte på rullestolen som stod på andre sida av glassdøra: kan du hente sånn en til meg??
Selvfølgelig kunne jeg hjelpe !! Måtte bare ut i bilen å hente 10kr for å "leie" rullestolen.
Da mannen fikk satt seg ned og jeg tok veska for han, sa han : du er en engel.
Han var på vei til pasienthotellet, i fjerde etasje, men han visste ikke hvordan han skulle komme dit.
Taxisjåføren hadde stoppet ved hovedinngangen og bare satt han av der.
Vi kom oss bort til informasjonen, og ei "overhyggelig" dame lente seg over disken og lurte på om ikke den eldre mannen bare kunne trille seg selv videre i ditt og datt retning hun pekte ??
"NEI sa jeg, han kan ikke det, noen må hjelpe, ellers skal jeg gjøre det"
"Jammen det er jo bare å.........bla bla..." NEI " sa jeg enda en gang. Dama bak skranken så stygt på meg, så ser hun ned på mannen og spør om hun skal få en pleier til å hente han?
Jo takk, det ville han svært gjerne, og slik ble det!
Jeg trillet mannen litt bort fra informasjonsdisken, og spurte om han ville ha hjelp til å komme over på en annen stol??
(Jeg tenkte å kjøre rullestolen på plass og låse den til veggen igjen, og få tilbake 10'eren min)
Nei, nei, han ville bare sitte slik å vente, å han var så takknemlig for hjelpen jeg hadde gitt ham ;)
Da jeg klappet han på skulderen og ønsket han lykke til, tok han hånden min og så opp på meg, med slitent blikk, :" Du er en engel, du er en engel"
Øynene hans ble blanke, og jeg trykket hånden hans, snudde meg bort og gikk ut til bilen min.
Mange tanker surret i hodet mitt. Hvem denne mannen var? Om han ikke hadde familie eller bekjente
som kunne hjulpet ham?
Men den gode følelsen jeg kjente på for å ha vært til hjelp for et medmenneske, var mer verdt en 10'eren min som ble igjen på sykehuset !!!
Anne Lise
