Xu Shichang
| Xu Shichang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. okt. 1855[1] Weihui | ||
| Død | 5. juni 1939 (83 år) Tianjin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kunstner | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1886 Imperial Examination)[2] | ||
| Parti | Anhuiklikken | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet Republikken Kina | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Sorbonne (1920)[3] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Xu Shichang (kinesisk: 徐世昌, pinyin: Xú Shìchāng, Wade-Giles: Hsü Shih-ch'ang, stilnavn Ju-ren [菊人], født 30. oktober 1855 i Weihui i provinsen Henan i Kina, død 5. juni 1939) var Republikken Kinas president (Beijing-regjeringen) fra 10. oktober 1918 til 2. juni 1922.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Xus hjemstavn var fylket Yinxian (nå distriktet Yinzhou) ved Ningbo i provinsen Zhejiang. Han var Yuan Shikais nærmeste venn. Han var i en tid guvernør av Mandsjuria og mot slutten av Qing-dynastiet ble han sjef dor generalstaben selv om han var sivilist. Han fratrådte som statsminister i protest mot Yuans keiserlige ambisjoner sent 1915, men gjenopptok denne stillingwen etter at Yuan oppgav sine planer om å bli keiser.
Hans valg til president ble for det meste arrangert av Duan Qirui og hans militærklikk, Anhuiklikken. Han ble valgt fordi han var sivilist men samtidig hadde tette bånd til Beiyanghæren og ble oppfattet som nøytral overfor begge dens hovedklikker, Zhiliklikken og Anhuiklikken. Uten å kunne legge eget miklitært press bak sitt sture måtte han spille Duan, Zhilis leder Cao Kun og Fengtians leder Zhang Zuolin mot hverandre for å holde seg ved makten.
Han arrangerte en stor feiring i Beijing for Kinas seier under første verdenskrig den 18. november 1918, og stilte med troppestyrker til den allierte intervensjon i den russiske borgerkrig. Det ble utropt våpenhvile med Sun Yat-sens rivaliserende regjering, og intellektuelle ble inntømmet større frihet. Dette vedvarte helt til det innløp nyheter fra Frankrike om at Duan Qirui hadde lovet tysk territorium i Shandong til Japan. Dette ble fulgt av store studentprotester (Fjerde mai-bevegelsen), og Xu svarte med massearrestasjoner. Den kinesiske delegasjonen ble hjemkalt, og Kina nektet å undertegne Versaillestraktaten. Med dette brøt den skjøre borgfreden mellom Zhili- og Anhui-klikken sammen og Duan ble tilført et avgjørende nederlag. Dette innledet krigsherreepoken i moderne kinesisk historie.
Konflikten med Sørkina blusset opp igjen i 1920 og Xu mislykkedes også i å gjenerobre Mongolia. Cao Kun, som aldri hadde likt Xu, presset ham ut av prsidentvervet og gjeninnsatte Li Yuanhong.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]