Xia (sekstenkongerikene)
Xia | |||
---|---|---|---|
夏 Xià | |||
Grunnlagt | 407 | ||
Opphørt | 431 | ||
Hovedstad | Tongwancheng (418-427) Shanggui (427-428) | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Keiser | ||
Offisielle språk | Samtidig kinesisk, xiongnuisk, andre | ||
Statskirke | Buddhisme, kinesisk religion og daoisme. | ||
Eksisterte | 407–431 |
Xià (hanzi: 夏) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie. Det ble grunnlagt av den xiongnuiske Tiěfú-stammen (tradisjonell kinesisk: 鐵弗; forenklet kinesisk: 铁弗), hvis høvdinger hadde familineanvet Liú. I 407 opprettet tiěfúhøvdingen Liu Bobo, som samtidig forandret familienavnet til Hèlián.
Selv om Xià bare varte fram til 431, var dets hovedstad Tongwancheng i Ordos en godt befestet og moderne by som kom til å tjene som grensegarnison fram til Song-dynastiet. Dens ruiner ble oppdaget under Qing-dynastiet, og kan i dag fremdeles ses i Indre Mongolia.
Weishu beretter at Liu Kurens stamme, kalt Dugu, var etterkommere etter xiongnuene. Yao Weiyuan (姚薇元) mente at Dugu var et alternativt navn for Tuge (屠各), den xiongnuiske aristokratiske klanen som overtok etternavnet Liú, hvis medlemmer også styrte over staten Tidligere Zhao. Videre mener han at "Tuge" er en alternativ form av "Tuhe" (徒河), som er den grenen av xianbeiene som Murong-familien nedstammet fra. Liú-familien (Dugu) var også kjent som Tiěfú, et begrep som betydde at de hadde xiongnuiske fedre og xianbeiske mødre. Derfor er det rimelig å regne med at Dugu var i alle fall halvt xianbeisk.
Alle Xiàs herskere erklærte seg for keiser.
Tiěfústammen og Xiàs herskere
[rediger | rediger kilde]Tempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringsperiode | Æranavn |
---|---|---|---|---|
Tiěfúenes høvdinger | ||||
- | - | 劉去卑 Liú Qùbēi | 260-272 | - |
- | - | 劉誥升爰 Liú Gàoshēngyuán | 272-309 | - |
- | - | 劉虎 Liú Hǔ | 309-341 | - |
- | - | 劉務恒 Liú Wùhéng | 341-356 | - |
- | - | 劉閼陋頭 Liú èlòutóu | 356-358 | - |
- | - | 劉悉勿祈 Liú Xīwùqí | 358-359 | - |
- | - | 劉衛辰 Liú Wèichén | 359-391 | - |
- | - | 劉勃勃 Liú Bóbó | 391-407 | - |
Xiàs herskere | ||||
Shìzǔ (世祖) | Wǔliè (武烈) | 赫連勃勃 Hèlián Bóbó | 407-425 | Lóngshēng (龍升) 407-413 Fèngxiáng (鳳翔) 413-418 Chāngwǔ (昌武) 418-419 Zhēnxīng (真興) 419-425 |
Intet | Intet | 赫連昌 Hèlián Chāng | 425-428 | Chéngguāng (承光) 425-428 |
Intet | Intet | 赫連定 Hèlián Dìng | 428-431 | Shèngguāng (勝光) 428-431 |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
- David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002