Volokolamsk

Volokolamsk
Land		Russland
Grunnlagt		1135 (Julian)
Postnummer		143600
Retningsnummer		49636
Areal		10 kvadratkilometer
Befolkning		1 290 (1852)
Bef.tetthet		129 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		170 meter
Volokolamsk 56°02′00″N 35°57′00″Ø
Volokolamsk på Commons

Volokolamsk (russisk: Волокола́мск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Gorodenka, ikke langt fra samløpet med Lama, 129 km nordvest for Moskva. Innbyggertall: 16 700 (2003 est.), 16 656 (folketelling 2002), 18 226 (folketelling 1989).

Volokolamsk ble først nevnt i Voskresensk-krøniken under året 1135. Byen ble bygget av handelsmenn fra Novgorod ved et fem kilometer langt volok (russisk: волок, et sted hvor båter kan dras over land mellom to elver), på en vannvei fra Novgorod til Moskva og Rjazan. Herav kommer også navnet Volokolamsk (Volok ved Lama = Volokolamsk). Byen forble Republikken Novgorods sørligste enklave til 1398.

I 1178 ble Volokolamsk brent av Vsevolod, som la byen til Vladimir-Suzdals land. Hans sønn Jaroslav II tilbakeførte den til Novgorod i 1231. Etter den mongolske invasjonen av Russland ble byen delt i to, en til Novgorod og den andre til storhertugen av Vladimir. Fyrstedømmet Tver forsøkte å ta byen i 1273 men mislyktes.

Ivan Kalita presenterte sin del av byen til bojaren Rodion Nestorovitsj, som straks fravristet Novgorod den andre delen. I 1345 ga Simeon den stolte Volkolamsk til sin svigerfar, en av Smolensks fyrster. Mens byen var under Smolensk motstod den en tre måneder lang beleiring av Algirdas i 1371. Vladimir den modige beseiret Tokhtamysj nær Volokolamsk i 1383. Like etter havnet byen igjen på Novgorods hender.

I 1398 innlemmet Vasilij I endelig Volokolamsk i Storfyrstedømmet Moskva. Etter å ha mistet Hansehandelen og forbindelsen til Novgorod gikk byen tilbake, og ble ikke nevnt i noen kilder på det neste halve århundret. Det var i 1462, da Volokolamsk ble gitt av Ivan III til sin yngre bror, at byen ble sete for et fullskala apanasje-fyrstedømme. Dens første prins lot bygge den enkuplede Gjenoppstandelseskatedralen i kalkstein, som ennå står. En annen av prinsene, Andrej Volotskij bygde den tre-kuplede katedralen i Vjazmistsjiklosteret (1535) som det viktigste monumentet fra sitt styre.

I 1613 motsto Volokolamsk en beleiring fra Sigismund III Vasa, en hendelse som førte til at byens befestninger ble representert på byvåpenet. Innen den tid var Volokolamsk primært assosiert med Josef-Volokolamskklosteret, som ligger 17 km nordøst for byen.

Under andre verdenskrig fant en rekke voldsomme kamper mellom de tyske og sovjetiske styrkene nær Volokolamsk.

• 
  Volokolamsk
• 
  Volokolamsks kreml, med den nye og den gamle katedralen i bakgrunnen