Hopp til innhold

Vladimir Arnold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vladimir Arnold
Født12. juni 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Odesa[5][6][7][8]
Død3. juni 2010[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Paris[9][10][7][11]
12. arrondissement i Paris[4]
BeskjeftigelseMatematiker, topolog, universitetslærer, fysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor i fysikk- og matematikkvitenskaper
Utdannet vedFakultet for mekanikk og matematikk ved Statsuniversitetet i Moskva
Statsuniversitetet i Moskva[12]
Doktorgrads-
veileder
Andrej Kolmogorov[13]
FarArnold Igor Volodimirovitj
NasjonalitetSovjetunionen[14][15][16]
Russland[17][18][19][7]
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society (1988–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Akademie der Wissenschaften der DDR
Det franske vitenskapsakademiet
National Academy of Sciences (1983–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences
Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Mathematics)[20]
Accademia Nazionale dei Lincei
Institut universitaire de France
Utmerkelser
15 oppføringer
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet
Leninprisen (1965) (vinner: Andrej Kolmogorov)
Den russiske føderasjons statspris (2007)
Harveyprisen (1994) (statsborgerskap: Russland)[21]
Wolf Prize in Mathematics (2001) (statsborgerskap: Russland)
Lobatsjevskij-prisen (1992)[22]
Æresdoktor (1994)
Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (2001)[23]
Shawprisen i matematikk (2008) (statsborgerskap: Russland)
Crafoord Prize in Mathematics (1982) (arbeidsområde: matematikk, statsborgerskap: Russland)[24]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Utenlandsk medlem av Royal Society (1988)[25]
Shawprisen (2008)
Crafoordprisen (1982)
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1994)

Vladimir Igorevitj Arnold (Влади́мир И́горевич Арно́льд, født 12. juni 1937 i Odessa, i det tidligere SovjetunionenUkraina, død 3. juni 2010 i Paris) var en russisk matematiker.

Vladimir Arnold er en av verdens mest produktive matematiker innen området mekanikk. Hans karriere begynte allerede da Stalin hadde makten i Sovjetunionen, og han er fortsatt aktiv ved tusenårsskiftet. En av hans tidligste prestasjoner er Kolmogorov-Arnold-Moser-teorien innen dynamikken.

Arnolds skrivemåte blander strikt og abstrakt matematikk med uformell, nesten kontroversiell prosa. Arnold angriper matematikk med en geometrisk innfallsvinkel i alminnelighet, og spesielt innen mekanikk. Sammen med Louis Nirenberg fikk han Crafoordprisen fra Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige i 1982.

Arnold arbeider i dag ved Steklovs Mathematical Institute i Moskva og ved Université Paris IX.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vladimir Igorevich Arnold, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vladimir-Igorevich-Arnold, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 7. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ American Mathematical Society, «This Mathematical Month - June: A Brief Look at Past Events and Episodes in the Mathematical Community»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Catalogus Professorum Academiae Rheno-Traiectinae, Catalogus Professorum Academiae Rheno-Traiectinae ID 52, besøkt 5. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Vladimir Igorevich Arnol'd (on his sixtieth birthday), iopscience.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Vladimir Arnold dies at 72; Russian mathematician», publisert i Chicago Tribune, utgitt 21. juni 2010[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.cambridge.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Adiabatic invariants for the nonconservative Kepler's problem, link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ On the stability of small quasiperiodic motions in the hamiltonian systems, link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Self-Righting Object, The», publisert i The New York Times, utgitt 9. desember 2007[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Israel Gelfand, Math Giant, Dies at 96», publisert i The New York Times, utgitt 7. oktober 2009[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «The Gomboc», publisert i h2g2[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ harveypz.net.technion.ac.il[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ medal.kpfu.ru[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ American Physical Society, «Dannie Heineman Prize for Mathematical Physics», besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.crafoordprize.se[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 14[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]