Vitenskapsåret 1551
| Vitenskapsåret 1551 |
| 1549 | 1550 | 1551 | 1552 | 1553 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1551 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1551.
(1498-1551)
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Erasmus Reinhold fikk publisert efemeriden «Prutenicae tabulae coelestium motuum», et bidrag til å spre kopernikanske metoder for astronomiske beregninger. Wittenberg
- Gerhard Mercator laget en himmelglobe på oppdrag av keiser Karl V. Leuven.
Navigasjon
[rediger | rediger kilde]- Martín Cortés de Albacar fikk publisert læreboken (es)«Breve compendio de la esfera y del arte de navegar» (Liten håndbok om sfæren og om kunsten å navigere), et betydningsfullt bidrag til kosmografien, med forslag til å bruke sfæriske kart, henvisning til magnetisk deviasjon og antagelse om magnetiske poler.[1] Cádiz.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Georg Joachim Rheticus fikk publisert avhandlingen «Canon doctrinae triangulorum» (Reglene for vitenskapen om triangler). Leipzig.
Biologi
[rediger | rediger kilde]- Pierre Belon fikk publisert verket «Histoire naturelle des estranges poissons marins avec la vraie peincture et description du Dauphin et de plusieurs autres de son espèce observée par Pierre Belon du Mans» (Merkelige havfiskers naturhistorie med virkelige bilder og beskrivelse av delfinen og flere andre av samme sort observert av Pierre Belon fra Mans). Paris.
- Conrad Gesner fikk publisert første bind av det illustrerte verket «Historiae animalium» (Dyrenes historie). Fire bøker ble publisert før 1558. Den femmte boka ble publisert posthumt i 1587. Zürich.
- William Turner fikk publisert første del av et herbarium[2]. London.
Fysiologi og medisin
[rediger | rediger kilde]- Det femte større utbruddet av engelsk svettesyke ble beskrevet av John Caius.[3]
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- Taqi al-Din fikk publisert verket «Kitâb al-Turuq al-saniyya fi al-alat al-ruhaniyya» (Boken om utmerkede metoder for åndelige maskiner), med blant annet beskrivelse av en fungerende dampmaskin. Konstantinopel.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 2. februar − Nicolas Raimarus Ursus (død 1600), tysk matematiker og astronom.
- 2. juli − Christopher Grienberger (død 1636), østerriksk matematiker.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- April 6 – Joachim Vadian (født 1484), sveitsisk lege og humanist.
- 6. mai − Johannes Baptista Montanus (født 1498), italiensk lege og humanist.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Barrera-Osorio, Antonio (2006). Experiencing nature: the Spanish American empire and the early scientific revolution. Austin: University of Texas Press. ISBN 978-0-292-70981-2.
- ^ William Turner. «A New Herball».
- ^ Publisert på latin i Leuven «Opera aliquot» og på engelsk med tittelen «A Boke or Counseill Against the Disease Commonly Called the Sweate, or Sweatyng Sicknesse» London, 1552. Nutton, Vivian (2004). «Caius, John (1510–1573)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/4351. Besøkt 1. november 2019.