Valgordning
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Grunnleggende |
| Valgordning |
En valgordning er en metode brukt ved valg til et representativt organ. Et viktig skille går mellom flertallsvalg og forholdstallsvalg (proporsjonal representasjon). I tillegg finnes semi-proporsjonale valgordninger, samt blandede systemer.
Flertallsvalg
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Flertallsvalg
Flertallsvalg (som kan benyttes både ved valg av en enkelt og flere kandidater i samme valgkrets) varierer særlig med hensyn til om det kreves relativt flertall/pluralitet (det vil si at man vinner kretsen dersom man får flere stemmer enn noen av de andre kandidatene), eller om den eller de valgte må ha et absolutt flertall av de avgitte stemmene, altså minst halvparten. I det første tilfellet vil en kandidat kunne vinne med for eksempel 35 prosent av stemmene, dersom ingen av de andre kandidatene får flere stemmer, i det siste er det ikke tilstrekkelig.
Et absolutt flertall vil i så fall kunne oppnås på flere måter, enten ved omvalg, en ny valgrunde (ofte bare med de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang) eller ved alternativ stemmegivning. En egenskap med flertallsvalg sammenlignet med forholdstallsvalg er at det normalt vil føre til flertallsregjeringer basert på ett parti, da parlamentet ofte vil få bare to partier (jf. Duvergers lov). Valgordninger med flertallsvalg innebærer imidlertid at mindre partier kan bli underrepresentert, dersom de i det hele tatt kommer inn.
Flertallsvalg benyttes i stor grad innen politiske partier, organisasjoner og aksjeselskap [1], og kandidater velges ofte med simpelt flertall.
Forholdstallsvalg/proporsjonal representasjon
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Forholdstallsvalg
Mens flertallsvalg ofte gir effektive regjeringer, så er minoriteters representasjon et viktig argument for forholdstallsvalg. Det vanlige er forholdstallsvalg, med flere partilister i flermannskretser. Poenget er at mandatene utdeles til partiene i forhold til partienes stemmeandel i valgkretsen. Dermed blir partiene mer proporsjonal representert enn ved flertallsvalg, selv om graden av proporsjonalitet varierer avhengig av valgformelen som brukes, det vil si delingstall. Proporsjonal representeasjon forutsetter flermannskretser.
Proporsjonale valgordninger påvirkes også av komponenter som valgkrets og mandatfordeling, utjevningsmandater, fordelingsmetoder, sperregrenser og personvalg.[2] Metoden for utregning av forholdstall er også av betydning.
Listevalg
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Listevalg
Listevalg med åpne eller lukkede lister fra forskjellige politiske partier, er en valgordning som gir proporsjonal representasjon. Bruken av valglister er et av hovedprinsippene i den norske valgordningen.
Preferansevalg
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Preferansevalg
En ordning som kan gi proporsjonal representasjon er preferansevalg. Systemet med enkel overførbar stemme, som blant annet benyttes i Irland og Malta, samt ved Universitetet i Oslo [3], er en form for preferansevalg. I slike systemer rangerer man kandidatene slik at de flest kan godta velges, samtidig som så få stemmer som mulig blir bortkastet. Preferansevalg kan benyttes både ved valg av én og flere kandidater, men med enmannskretser vil preferansevalg ikke lenger være en proporsjonal ordning.
Forskjellige ordninger
[rediger | rediger kilde]Kartet viser hvilke land som hadde hvilken type valgordning i 2012.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aksjeloven §5.17
- ^ [1] NOU 2001: 3 Velgere, valgordning, valgte
- ^ «UiOs preferansevalgsystem». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 26. mars 2015.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Norris, Pippa (1997): Choosing Electoral Systems: Proportional, Majoritarian and Mixed Systems, International Political Science Review, vol. 18, no. 3, pp. 297- 312.