UNI Storebrand
UNI Storebrand var resultatet av fusjonen mellom Storebrand og UNI i 1991. Som ved de andre fusjonene som Storebrand har vært i gjennom så ble kombinasjonsnavnet byttet ut med bare Storebrand igjen etter noen få år (1996).
Målet for opprettelsen av UNI Storebrand var å skape et norskledet nordisk storselskap ved å slå seg sammen med svenske Skandia, danske Hafnia og finske Pohjola. Disse storstilte fusjonsplanene mislyktes og i 1992 ble UNI Storebrand satt under offentlig administrasjon.[1] Jan Erik Langangen var konsernsjef og hoveddrivkraften bak fusjonsplanene.[2]
UNI Storebrand, Hafnia, Pohjola, Skandia
[rediger | rediger kilde]I 1991 kjøpte Storebrand SE-Bankens aksjepost på 28% i Skandia. Målet var å skape et nordisk finanskonsern sammen med danske Hafnia og finske Pohjola som kunne stå imot forventet konkurranse fra store selskaper i Europa. I desember 1991 fikk UNI Storebrand konsesjon fra Finansdepartementet til å eie inntil 25% av Skandia. Evt. kunne UNI Storebrand bli sittende med sine Skandia-aksjer dersom Skandia solgte sitt norske datterselskap Vesta. Men Skandia-ledelsen ville ikke selge.
I løpet av vinteren 1992 ble det også klart at Skandia ikke lot seg kjøpe uten kraftig motstand. Strenge stemmerettsbegrensninger i Skandia forhindret UNI Storebrand fra å stemme for mer enn 30 aksjer. I tillegg til dette dannet småaksjonærene en forening for å motarbeide UNI Storebrands og Hafnias planer. Man ville verken bli kjøpt opp eller inngå i en strategisk allianse med det norske og det danske selskapene. Den mektige Skandiasjefen Bjørn Wolrath avviste også alliansen. I tillegg til dette blir UNI Storebrand den 20. mars klar over at alliansepartneren Hafnia vakler økonomisk. Dette førte til at partene ganske snart ble enig om at Skandia skulle overta Hafnia, og UNI Storebrand skulle overta deler av Skandias reassuranse-selskapet i håp om å løse den fastlåste konflikten. Dette forslaget vrakes imidlertid av Hafnias ledelse.
All uenigheten og uvissheten skapte mye negativ publisitet i mediene og sterkt fall i aksjekursen på Oslo Børs. 22. juli noteres ny bunnrekord og fire dager senere meddeler Jan Erik Langangen sin avgang. Kursraset fortsatte de følgende ukene og toppene i bank, næringsliv og politikk jobbet intenst for å lage en redningsplanke for UNI Storebrand, men alle forsøk strandet. Det feilslåtte Skandia-raidet påførte UNI Storebrand et tap på 3,9 mrd kr, og selskapet klarte derfor ikke å betjene de kortsiktige lånene de hadde tatt opp. Den 24. august ble selskapet suspendert fra børsen og dagen etter ble det satt under offentlig administrasjon og Finansdepartementet opprettet et nytt selskap, Nye UNI Storebrand, med nytt styre. Det nye selskapet overtok samtlige aktiva fra UNI Storebrand, mens gjelden ble igjen i det gamle selskapet. Datterselskapene ble lagt under det nye selskapet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Storebrand. «Tidslinje over vår historie». Storebrand (på norsk). Besøkt 26. april 2020.
- ^ Rapport, Redaksjonen-Økonomisk (30. oktober 2002). «Portrettet: Kreutzer-syndromet». Dagens Perspektiv. Besøkt 26. april 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- 2002 Økonomisk Rapport Portrettet: Kreutzer-syndromet[død lenke]