Tuva (republikk)
| Tuva | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Республика Тыва / Respublika Tyva (ru) Тыва Республика / Tyva Respublika (tyv) | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Land |  Russland | ||||||
| Føderal krets | Den sibirske FK | ||||||
| Økonomisk region | Øst-Sibir | ||||||
| Status | Republikk | ||||||
| Grunnlagt | 24. mai 1991 | ||||||
| Hovedstad | Kyzyl | ||||||
| Tidssone | UTC+07.00 | ||||||
| Areal – Totalt | rangert som nr. 18 170 500 km² | ||||||
| Befolkning – Totalt | rangert som nr. 75 313 940 | ||||||
| Bef.tetthet | 1,98 innb./km² | ||||||
| Offisielle språk | Russisk og tuvinsk | ||||||
| Grunnlagt | 31. mars 1992 | ||||||
| Nettside | Nettside | ||||||
| Politikk | |||||||
| Overhode | Sjolban Kara-ool | ||||||
| Beliggenhet | |||||||
 Tuva i Russland | |||||||
 Tuva 51°47′00″N 94°45′00″Ø | |||||||
Tuva (russisk: Республика Тыва [Тува], Respublika Tyva [Tuva]) er en republikk i Den russiske føderasjon. Innbyggerantallet var 313 940 i 2009. Området ligger helt sør i Sibir og grenser mot delrepublikkene Altaj, Khakasia, Krasnojarsk kraj, Irkutsk oblast og Burjatia. I sør grenser det til Mongolia.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Tuva ligger sentralt i det asiatiske kontinentet, hovedsakelig i Sajanfjellene og med en høyslette langs de øverste delene av elva Jenisej i 500–1000 meters høyde over havet. I sør ligger fjellkjeden Tannu Ola. I øst ligger Altajfjellene. Hovedstaden Kyzyl ligger 630 moh. i elvemøtet mellom Store Jenisei (russisk Большой Енисей, tuvinsk Бии-Хем) og Lille Jenisei (russisk Малый Енисей; tuvinisk Каа-Хем). Den østlige delen ligger høyere og er skogkledd, mens den vestlige er tørrere lavland.
Det høyeste fjellet er Mongun-Taiga, 3 976 moh.
Det er 6 700 større og mindre innsjøer, de fleste i Todsjinski-dalføret. Innsjøen Todsja (russisk Тоджа) er størst med 51,6 km² areal. Tosja-sjøen er vanligvis islagt fra medio november til medio mai.
Klimaet er tørt, kontinentalt. Gjennomsnittstemperaturen i januar varierer mellom -45 °C og -28 °C. Gjennomsnittstemperaturen i juli er over +20 °C, ofte svært varmt, opptil omkring +30 °C. Årlig nedbørmengde er 200–300 mm, med 400–600 mm i fjellene. Tuva har omkring 300 soldager i året.
Det er gruvedrift på kull, jern og gull. Den nest største byen, Ak-Dovurak, er anlagt ved verdens største åpne asbestgruve. Viktigste energikilde er vannkraft.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Tuvinerne, et tyrkisk folkeslag, utgjør flertallet av befolkningen. Før 1989 var den russiske befolkningsdelen 40%, men i 2010 var andelen russere redusert til 16%. Russerne bor hovedsakelig i byene.
| 1959 | 1970 | 1979 | 1989 | 2002 | 2010[1] | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tuvinere | 97 996 (57,0%) | 135 306 (58,6%) | 161 888 (60,5%) | 198 448 (64,3%) | 235 313 (77,0%) | 249 299 (81,0%) |
| Russere | 68 924 (40,1%) | 88 385 (38,3%) | 96 793 (36,2%) | 98 831 (32,0%) | 61 442 (20,1%) | 49 343 (16,1%) |
| Andre | 4 008 (2,9%) | 7 173 (3,1%) | 8 918 (3,3%) | 11 278 (3,4%) | 8 745 (2,9%) | 9 197 (2,9%) |
Historie
[rediger | rediger kilde]Tuva, også kjent som Tannu Uriankhai, var kontrollert av mongolene fra det 13. århundre til det 18. århundre, deretter av det kinesiske Qing-dynastiet fra 1757 til 1911. Under revolusjonen i 1911 i Kina støttet Tsar-Russland en separatistbevegelse blant tuvinerne. Dette førte til at Tuva ble selvstendig, men Russland gjorde det til protektorat i 1914.
Kaoset som oppsto under den russiske revolusjon i 1917 satte tuvinerne i stand til å erklære seg uavhengige på ny. I 1921 etablerte bolsjevikene «Den tuvinske folkerepublikk», som på folkemunne ble kalt Tannu-Tuva. I 1920- og 1930-årene var Tuva selvstendig, og ga blant annet ut egne frimerker. I 1944 ble Tuva innlemmet i Sovjetunionen som en del av Russland. Tuva beholdt et visst indre selvstyre og ble i 1961 gjort om til autonom republikk (Den tuvinske autonome sosialistiske sovjetrepublikk). Fra 31. mars 1992 har Tuva vært en delrepublikk i Russland. Kina har først på 1990-tallet gitt opp sitt territorielle krav på Mongolia og Tuva.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Tuvinerne er berømt for sin strupesang. De fem viktigste tuvinske stilartene er Sigit og Khoomei, Kargiraa, Ezengileer og Borbangnadyr. Musikkgruppen Huun-Huur-Tu har med sin tradisjonelle tuvanske musikk markert seg internasjonalt, og har blant annet opptrådt på Riddu Riđđu og Oslo World Music Festival.
Tuvanerne har en levende skitradisjon som sannsynligvis er den samme som den aller eldste norske skitradisjon. Det ble funnet skier ved smeltende isbreer i Norge, men teknikken alt er glemt i Norge.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (ru)«Folketellingen 2010. Folkemengde etter nasjonalitet, kjønn og sysselsetting i Den russiske føderasjon». Besøkt 3. februar 2015.
- ^ (no)«Kinesere sikrer urgamle skitradisjoner.». Besøkt 16. november 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Tyva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
