Hopp til innhold

Tomsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tomsk
Томск
Lenina plass i Tomsk

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
OblastTomsk oblast
Ligger vedUsjajka
Tom
Grunnlagt1604
TidssoneKRAT (UTC+7)
Postnummer634xxx
Retningsnummer3822
Areal297,2 km²
Befolkning564 843 (2015)
Bef.tetthet1 900,55 innb./km²
Høyde o.h.110 meter
Bystatus1782
Nettsidewww.admin.tomsk.ru
Politikk
OrdførerIvan Klein (Forent Russland) (2012)
Posisjonskart
Tomsk ligger i Russland
Tomsk
Tomsk
Tomsk (Russland)
Kart
Tomsk
56°29′19″N 84°57′08″Ø
Tomsk på Commons

Tomsk (russisk: Томск) er en by og det administrative senteret i Tomsk oblast, Russland. Byen ble grunnlagt ved elven Tom i 1604 som en militær utpost mot nomadefolk og er en av de eldste i Sibir. Byen har gått gjennom flere faser, og har vært et sted for eksil, et handels- og transportsentrum, og er i dag en universitetsby. Tomsk har en befolkning på over 500.000, hvorav hver sjette person er student. Studentene kommer fra hele Sibir, Sentral-Asia og den europeiske delen av Russland. Av denne grunn har Tomsk trolig en større andel av fremmedspråklige enn noen annen by i Sibir.

I Tomsk kan man finne en rekke severdigheter fra forskjellige tidsepoker, blant annet trearkitektur.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Bautaen «hvor Tomsk ble grunnlagt» på det historiske museum i Tomsk.

Tomsk ble grunnlagt ved et dekret av tsar Boris Godunov i 1604 etter at Toyan, tatarhertug av Eushta, ba om tsarens beskyttelse mot kirgisiske banditter. Tsaren sendte 200 kosakker under kommandoen til Vasily Tyrkov og Gavriil Pisemsky for å bygge en festning på bredden av elva Tom, med utsikt over det som skulle bli byen Tomsk. Toyan aksepterte den russiske kontrollen og avsto landområdet som festningen ble bygget på til tsaren.[1]

Tomsk militære betydning ble etter hvert erstattet med at byen ble et handels- og transportsenter for karavaner fra Kina. Dette ga Tomsk ytterligere stimulans for vekst, og det gjenspeiles i bygging av store murstein kirker, som Åpenbaringskatedralen (først ferdig i 1784) og Oppstandelseskirken (1789), et mesterverk av sibirsk barokk arkitektur. I 1782 fikk Tomsk bystatus og i 1804 ble Tomsk administrativt senter i et nytt gubernija som inkluderte de moderne byene Novosibirsk, Kemerovo, Krasnojarsk og østlige område av Kasakhstan, noe som førte til ytterligere vekst av byen.

I 1830 ble det oppdaget gull i nærheten, som førte til en videre utvikling av Tomsk på 1800-tallet. Under byggingen av den transsibirske jernbanen på slutten av det 19. århundre, gikk Tomsk glipp av en gyllen mulighet når det russiske samferdselsdepartementet besluttet at den transsibirske jernbanen skulle krysse over elven Ob sør for byen. Denne beslutningen tilsidesatte Tomsk, men skapte byen Novonikolaevsk, som senere ble den store sibirske metropolen Novosibirsk. Tomsk fikk i stedet bygget en sidelinje i 1896, slik at byen kunne forbli et senter for handel og landbruksutvikling i det sentrale Sibir.

På midten av 1800-tallet var en femtedel av innbyggerne personer som ble sendt dit i eksil. Dette førte til at Tomsk aksepterte en rekke religiøse trosretninger i tillegg til russisk ortodoksi. Etter noen år oppsto byen som et utdanningssenter i Sibir og Tomsk statlige universitet og Tomsk polytekniske universitet ble bygget. Da den andre verdenskrigen startet var en tolvtedel av innbyggerne studenter.[1] Av den grunn er Tomsk ofte blitt kalt «Sibirsk Athen».

Under andre verdenskrig ble ca. 30 fabrikkanlegg flyttet fra den europeiske delen av Russland til Tomsk, slik at deres viktige produksjon kunne opprettholdes. Som følge av dette vokste byen kraftig og den sovjetiske regjeringen valgte i 1944 å etablere Tomsk oblast (region), med Tomsk som administrativt senter.

Under den kalde krigen var Tomsk ett av flere steder som ble lukket, og utenforstående og særlig utlendinger ble nektet adgang. Dette ble i 1949 tatt et steg videre da en hemmelig by, kjent som «Tomsk-7» (også ofte kalt «Postboks 5») ble grunnlagt 15 kilometer fra Tomsk. Den nye bebyggelsen ble hjemmet til Tomsk atomkraftverk (senere omdøpt Sibirskaya atomkraftverk), landets første industriell skala atomkraftverk. Tomsk-7 fikk kommunal status i 1956 og ble omdøpt Seversk i 1992.

I 1970 ble Tomsk gitt status som «historisk by».

Befolkningsutvikling

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutviklingen i de ni største byene i Sibir i det 20. århundret.
År Populasjon
1604 90 soldater
1620 238 soldater
1626 386 soldater
1646 1 045 soldater
1699 918 soldater, og ca.
2.000 innbyggere
1745 5 762 soldater
1795 4 788 soldater
1801 7 125 innbyggere
1825 10 867 innbyggere
1840 11 700 innbyggere
1858 14 071 innbyggere
1866 22 753 innbyggere
1880 33 800 innbyggere
År Populasjon
1897 52 221 innbyggere
1911 111 417 innbyggere
1917 101 129 innbyggere
1920 90 961 innbyggere
1923 75 680 innbyggere
1926 92 485 innbyggere
1929 103 000 innbyggere
1939 145 000 innbyggere
1946 178 000 innbyggere
1959 248 800 innbyggere
1970 338 400 innbyggere
1979 420 700 innbyggere
1989 501 600 innbyggere
År Populasjon
1994 496 500 innbyggere
1998 477 700 innbyggere
2001 483 566 innbyggere
2002 488 863 innbyggere
2003 488 509 innbyggere
2004 488 299 innbyggere
2005 509 568 innbyggere
2006 512 572 innbyggere
2007 516 071 innbyggere
2008 521 635 innbyggere
2010 522 900 innbyggere
2013 547 989 innbyggere
2015 564 843 innbyggere

Merknad: I perioden 1897 til 1926 ble det gjort folketellinger.

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]

Tomsk er godt kjent for sin trehusarkitektur. Områder med trehus med nydelige utskjæringer med overdådige detaljer (ornamenter eller «kniplinger»), spesielt rundt vinduer. Husene er ellers ofte bygget av solide stokker med planke ytterkledning. Et meget godt bevart område med trearkitektur, er Verhnyaya Yelan' med sine mange tradisjonelle gamle herskapshus tilhørende datidens handelsmenn.

Antallet gamle hus i denne stilen er avtagende grunnet manglende vedlikehold, nyutvikling og at noen av dem brenner ned, da denne typen bebyggelse har liten eller ingen brannbeskyttelse.

  • Ornamentutskjæringer
    Ornamentutskjæringer
  • Tradisjonelt trehus
    Tradisjonelt trehus
  • Detaljrike treutskjæringer
    Detaljrike treutskjæringer
  • Det tysk-russiske hus
    Det tysk-russiske hus

Administrativ og kommunal status

[rediger | rediger kilde]

Tomsk fungerer som det administrative senteret i oblasten (regionen), selv om det ikke er en del av det.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Rådhuset i Tomsk
Dumaen i Tomsk

Tomsk oblast er styrt av guvernør og en duma på 33 medlemmer. Sergey Zhvachkin, tok over som guvernør i 2012 og etterfølger Viktor Kress som ledet regionen i over 20 år. Av de 33 medlemmene i dumaen, er 16 valgt fra de åtte doble mandat distrikter mens 17 er valgt fra partilister.

Byens ordfører er Ivan Klein. Han vant valget i 2012 med 62% av stemmene og er medlem av partiet Forent Russland. Ivan Klein erstattet Nikolai Nikolaichuk, da han valgte å trekke seg noe før hans 5 års periode utløp etter en måneder lang konflikt med den gangs guvernør Sergei Zhvachkin i Tomsk oblast.

Bydeler

[rediger | rediger kilde]

Tomsk består av fire bydeler (Rajon):

Bydel Befolkningstall 2002 Befolkningstall 2010 Befolkningstall 2013 Befolkningstall 2015[2]
Kirovskij 119 578 128 591 139 197 143 755
Leninskij 113 498 123 940 126 494 129 366
Oktiabrskij 147 051 159 157 166 922 174 648
Sovetskij 107 711 112 981 115 376 117 074
TOTALT 487 838 524 669 547 989 564 843

Klima

[rediger | rediger kilde]

Byen har et kontinentalt klima med en årlig gjennomsnittstemperatur på 0,87 °C. Gjennomsnittstemperaturen i januar er mellom -20.9 °C til -13.0 °C og 13.7 °C til 24.8 °C i juli. Vintrene er harde og lange, og den laveste registrerte temperaturen er -55 °C og ble målt i januar 1913. Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er 568 mm.

Klimadata for Tomsk
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 3.7 7.1 17.7 26.5 34.4 34.7 35.9 33.8 31.7 31.7 11.6 6.5 35,9
Normal maks. temp. °C −13.0 −9.6 −1.1 7.0 17.5 22.3 24.8 21.7 14.4 6.0 −4.8 −11.1 6,2
Døgnmiddeltemp. °C −17.1 −14.7 −7.0 1.3 10.4 15.8 18.7 15.7 9.0 1.7 −8.3 −15.1 0,87
Normal min. temp. °C −20.9 −18.9 −11.9 −3.3 4.7 10.5 13.7 11.1 5.1 −1.3 −11.4 −18.9 −3,5
Kulderekord °C −55.0 −51.3 −42.4 −31.1 −17.5 −3.5 1.5 −1.6 −8.1 −29.1 −48.3 −50.0 −55,0
Nedbør (mm) 35 24 25 34 41 61 75 67 50 55 52 49 568
Snøfall cm 58 68 75 45 10 0 0 0 1 7 15 43

% Relativ fuktighet 81 78 72 65 61 70 76 79 79 80 83 82 75,5
Normal antall regndager 0.2 0.4 2 11 15 17 16 17 18 14 5 1 116,6
Normal antall snødager 23 19 15 6 1 0 0 0 0 7 19 25 115
Normal månedlige solskinnstimer 66.7 109.2 176.7 231.0 272.8 315.0 311.5 266.6 172.5 94.6 57.0 49.6 2 123,2


Naturressurser

[rediger | rediger kilde]

Tomsk oblast er rik på naturressurser. Oljereservene er beregnet til 2,5 milliarder tonn, 1,3 billioner kubikkmeter gass og 75,5 millioner tonn brun kull. Region er beregnet å ha det nest største reservoaret av torv i Russland. Om lag 60% av territoriet i regionen er skog.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]
Statsuniversitetet
Biblioteket til statsuniversitetet
Det pedagogiske universitet

Tomsk har en rekke fremtredende institusjoner for høyere utdanning, inkludert:

Antall studenter i Tomsk er ca. 85.000.

Et stort antall utdanningsinstitusjoner i byen bidro til at Tomsk tidlig ble et viktig senter for IT-bransjen i Russland. Tomsk var en av de første byene i Russland som fikk tilgang til Internett. Internett ble tilgjengelig i 1990 etter at universitetene og forskningsinstitusjonene mottok tilskudd til dette.

Transport

[rediger | rediger kilde]

Den russiske riksveien (Den russiske føderasjons automagistrale - motorvei) M53 «Baikal» går fra Novosibirsk, gjennom Tomsk, til Irkutsk.

Største parten av den offentlige kommunikasjonen i den indre by og i forstedene skjer med «marshrutkas» (drosjer i ruter), hovedsakelig PAZ-minibusser. De betjener ca. førti ruter og er litt dyrere enn trolleybusser, men stopper på anmodning fra passasjerer som vil av eller på utenom de vanlige holdeplassene.

Den offentlige kommunikasjonen i byen ellers blir gjort med trolleybusser, vanlige busser og noen trikkelinjer.

På elva Tom finnes både en gods og en passasjerhavn.

Fly

[rediger | rediger kilde]

Byen fikk sin egen flyplass, Bogashevo, i 1967.

Flyselskap Destinasjoner  
Aeroflot Moscow-Sheremetyevo
NordStar Krasnoyarsk, Sochi, Surgut
Nordwind Antalya
S7 Airlines Moscow-Domodedovo
Tomskavia Nizhnevartovsk, Strezhevoy, Surgut
Transaero Moscow-Domodedovo, Barcelona
UTair Aviation Barnaul, Moscow-Vnukovo, St. Petersburg, Surgut

Flyplassen har også chartertrafikk av UTair og Alrosa Mirny Air Enterprise.

På flyplassen finner du også et luftfartsmuseum.

Jernbane

[rediger | rediger kilde]

Tomsk har en (hoved)jernbanestasjon og er koblet til den regionale jernbanelinjen Bely Jar - Tajga - Tomsk. Jernbanelinjens opprinnelige lengde var på 95 km og åpnet i 1896. I Tajga møter jernbanelinjen Den transsibirske jernbanen, som er ca. 50 km fra Tomsk. Det finnes også flere mindre stasjoner for forstads- og regionale tog i byen. Total jernbanelengde i Tomsk-regionen er 346 km.

Tomsk jernbanen eksisterte som en selvstendig enhet fram til 1961. På nåværende tidspunkt tilhører Tomsk jernbanelinjen til Den vest-sibirske jernbanen, en gren av det russisk jernbaneselskapet.

Togene knytter Tomsk til Anapa, Asino, Barnaul, Bely Yar, Moskva, Novokuznetsk, Novosibirsk, Sotsji, og Tajga.

  • Jernbanestasjonen i 1899
    Jernbanestasjonen i 1899
  • Jernbanestasjonen i dag
    Jernbanestasjonen i dag
  • Tog på stasjonen
    Tog på stasjonen

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Tomsk museum for regionale studier og filharmoniens konsertsal

Tomsk har mange kulturinstitusjoner, inkludert flere teatre samt et barneteater og et dukketeater. I byen finnes store konsertarenaer som musikkonservatoriets konsertsal og Tomsk Palace of Sport. Byen har også kulturelle sentre viet til tysk, polsk og tatarske språk og kultur.

En av byens fremtredende teatre ble ødelagt i en terrorhandling i 1905. Korolevsky teateret (bygget i 1884-1885) ble brukt av en gruppe kommunistiske revolusjonære når teateret ble angrepet og satt i brann av medlemmer av De svarte hundre, en uforsonlig nasjonalistisk organisasjon. De som unnslapp flammene ble skutt ned av medlemmer av De svarte hundre som ventet utenfor teateret. Estimatene er vage, men viser at mellom 200 og 1000 omkom i angrepet.

Det finnes en rekke museer i Tomsk viet til ulike tema, særlig kunst, lokal historie og treskjæring. Det finnes også et museum for undertrykkelse, som ligger i KGBs tidligere fangekjeller. Statsuniversitetet i Tomsk har en rekke små museer med utstillinger for arkeologi, paleontologi, zoologi, samt et herbarium og en botanisk hage.

Som i mange andre byer i det tidligere Sovjetunionen, ødela den revolusjonære regjeringen en rekke gamle kirker i byen, inkludert to fra det 17. århundre. Imidlertid klarte Tomsk å spare noen av sine kirker ved å gjøre dem om til maskinbutikker, lager, arkiver og til og med boliger. Etter kommunisttiden har noen av kirkene blitt renovert og returnert til sine menigheter. Eksempler på dette er den katolske kirken Den hellige rosenkrans, en luthersk kirke (ombygd), en stor synagoge som er blant de vakreste i Russland, samt to moskeer (hvor den ene finnes i Tartarkvartalet).

  • Den kasakhstanske kirken og kapellet St. Feodor Kuzmich
    Den kasakhstanske kirken og kapellet St. Feodor Kuzmich
  • Den hvite moske
    Den hvite moske
  • Lutherske kirke
    Lutherske kirke
  • Oppstandelseskirken
    Oppstandelseskirken

Sport

[rediger | rediger kilde]

Byens stolthet i fotball er klubben Tom Tomsk. Laget har profflisens, og siden lagets opprykk til Russlands førstedivisjon i 2004, har de lokale supporterne kunnet se noen av landets beste lag spille på byens egen stadion, Trud.

Internasjonale forbindelser

[rediger | rediger kilde]

Søster- og vennskapssbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b General Information about Tomsk, Kommersant Daily
  2. ^ Foreløpig vurdering av de fastboende befolkningen i Tomsk regionen den 1. januar 2015 Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.. Hentet fra den russiske siden om Tomsk.
  3. ^ «Pogoda.ru.net» (på russisk). Besøkt 19. august 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tomsk&oldid=23269553»