To kvinner (roman)
| To kvinner | |||
|---|---|---|---|
| orig. La Ciociara | |||
| Forfatter(e) | Alberto Moravia | ||
| Språk | Italiensk | ||
| Sjanger | roman | ||
| Utgitt | 1958 | ||
| Originalutgave | 1957 | ||
| Norsk utgave | 1959 | ||
| Forlag | Gyldendal | ||
| Oversetter(e) | Tryggve Norum | ||
| Sider | 285 | ||
To kvinner er en roman av den italienske forfatteren Alberto Moravia. Den er Cesiras fortelling om hennes og dattera Rosettas vanskelige tid i siste del av annen verdenskrig.
Cesira eier og driver en liten kolonialbutikk i Trastevere i Roma, og merker lite til krigens gang de første krigsåra. Så begynner det å gå rykter om at det blir kamper mellom tyskerne og engelskmennene, og at byen kommer til å bli bomba. Cesira stenger butikken, og hun og Rosetta tar toget sørover, for å prøve å komme seg til landsbyen der hun en gang kom fra. Dit kommer de ikke; toget blir stående på en øde stasjon og de må ta seg videre til fots i det øde landskapet der befolkninga har flykta.
Etter mange strabaser kommer de seg opp i fjellene, og slår seg ned ved en liten fjell-landsby. Fouten de fastboende finner en her en uensarta ansamling av flyktninger fra nærmeste by. De lever på rykter om krigens gang; alle venter på et avgjørende slag der engelskmennene skal kaste tyskerne ut av landet og de igjen skal kunne vende hjem.
Krigen trekker i langdrag, og i nærmere to år må de utholde en kummerlig tilværelse på eksistensminimum i et ingenmannsland mellom to hærer. Vi hører om gnisninger mellom de ulike gruppene, og vi hører om kampen for tilværelsen, om uvissheten og kjedsomheten. Forbipasserende desertører og soldater på flukt gir avveksling og spenning i ensformigheten; her kommer både tyskere, engelskmenn, østeuropeere, fascister og antifascister – noen vennlige, andre sinte og farlige.
Mens Cesira har en indre styrke og en sinnets letthet som fører henne relativt helskinna gjennom alle prøvelser, går det verre med Rosetta. Hun er et ektraordinært menneske for hvem ondskap ikke ekstisterer; hun tror aldri vondt om noe menneske, og er sjøl den personifiserte dyd. Mora omtaler henne som «en engel». Men vi får tidlig frampek om at hun skal komme til å forandre seg. Når freden synes nært forestående, begir Cesira og Rosetta seg på vandring igjen for å komme seg ned fra fjellene. I en kirke i en forlatt landsby blir Rosetta brutalt overfalt og voldtatt av et lag franske soldater. Fra dette øyeblikket er Rosetta forvandla til sin motsetning; hun blir det mest skjødesløse og promiskuøse menneske en kan tenke seg.
En viktig biperson er unggutten Michele. Han skiller seg ut blant de godtroende og uopplyste menneskene som utgjør det vesle samfunnet i fjellene; han har studert i Roma og lært seg å tenke kritisk og analytisk om de kreftene som styrer krigen og samfunnet. Han er edel og uredd og unnlater aldri å si sin mening uansett hvor kritisk situasjonen er – et tydelig talerør for forfatteren.
Moravia viser i To kvinner hvordan krigen ikke bare fører med seg fysisk lidelse og materiell nød. Like viktig er det at krigen også ødelegger moral og normer for menneskelig samvær. Medmenneskeligheten har dårlige kår under en krig, men den finnes.
Filmatisering
[rediger | rediger kilde]Romanen ble i 1960 filmatisert av Vittorio de Sica, med Sophia Loren i rollen som Cesira og Jean-Paul Belmondo som Michele.