Hopp til innhold

The Book of Souls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Book of Souls
FormatStudioalbum
Artist, bandIron Maiden
Utgitt4. september 2015 (2015-09-04)
InnspiltSeptember–desember 2014,
Guillaume Tell Studios, Paris
SjangerHeavy metal
Lengde01:32:11
SpråkEngelsk
PlateselskapParlophone
Produsent(er)Kevin Shirley
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
The Final Frontier
(2010)
The Book of Souls
 Senjutsu
(2021)
Singler fra The Book of Souls
«Speed of Light» (14. august 2015)
«Empire of the Clouds» (16. april 2016)

The Book of Souls er det sekstende studioalbumet til det engelske heavy metal bandet Iron Maiden, utgitt 4. september 2015. Det er bandets første dobbel-album, og også deres lengste til dags dato, med en total spilletid på 92 minutter og 11 sekunder. Lanseringen og den påfølgende turneen ble forsinket for å gi vokalist Bruce Dickinson tid til å komme seg etter fjerningen av en kreftsvulst tidlig i 2015. Det er også deres første album utgitt på Parlophone, etter at de avsluttet sitt 30-årige samarbeid med EMI Records.

Albumet ble produsert av Kevin Shirley, en mangeårig samarbeidspartner for Iron Maiden, og ble spilt inn i Guillaume Tell Studios i Paris fra september til desember 2014, samme sted som de brukte for Brave New World i 2000. Bandet skrev og spilte inn mange av sporene direkte i studio, noe som ga albumet en spontan og «live» følelse. Den første singelen, «Speed of Light», ble utgitt som musikkvideo 14. august, og samtidig som digital nedlastning og CD singel eksklusivt for Best Buy. Albumet inneholder også bandets lengste sang til nå, «Empire of the Clouds», på 18 minutter, som også ble utgitt som en singel for Record Store Day 16. april 2016. Selv om albumet ikke er et konseptalbum, har det referanser til sjel og dødelighet, med et Maya inspirert albumomslag laget av Mark Wilkinson.

Albumet ble en kritisk og kommersiell suksess, og toppet albumlistene i 24 land.[7][8] Det ga bandet deres femte (og første på rad) førsteplass på de britiske hitlistene, etter The Number of the Beast (1982), Seventh Son of a Seventh Son (1988), Fear of the Dark (1992) og The Final Frontier (2010). I USA nådde det fjerdeplass på Billboard 200, som var det samme som The Final Frontier inntil det ble overgått av Senjutsu i 2021, som nådde tredjeplass. På tidspunktet for utgivelsen representerte The Book of Souls den lengste perioden mellom to studioalbum i bandets karriere, med fem år siden The Final Frontier.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Bandets intensjon om å spille inn sitt sekstende studioalbum ble først avslørt av vokalisten Bruce Dickinson i september 2013, som forventet en mulig utgivelse i 2015.[9] Albumet ble spilt inn i Guillaume Tell Studios i Paris med produsent Kevin Shirley fra september til desember 2014,[10] med siste finpuss lagt til tidlig i 2015.[11] Studioet hadde de brukt tidligere for Brave New World fra 2000, og Dickinson uttalte at «studioet har spesielle minner for oss alle. Vi var glade for å oppdage at den samme magiske stemningen fortsatt er der!»[12] Opprinnelig planla bandet å gi ut albumet tidligere i 2015, men det ble utsatt til 4. september mens Dickinson fikk behandling for en kreftsvulst.[13]

Albumets tittel, omslag og låtliste ble offentliggjort 18. juni 2015.[13] Utgitt av Parlophone, er dette bandets første originale studioalbum som ikke ble utgitt av EMI, etter at begge selskapene ble kjøpt opp av Warner Music Group i 2013.[14] I USA ble albumet utgitt av Sanctuary Copyrights/BMG,[15] etter at BMG kjøpte Sanctuary Records i 2013.[16] 14. august slapp bandet en musikkvideo for sangen «Speed of Light»,[17] regissert av Llexi Leon.[18] I tillegg ble sangen tilgjengelig som digital nedlastning[19] og gitt ut som en CD singel via Best Buy i USA.[20]

The Book of Souls er bandets første album siden The X Factor fra 1995 som bruker deres originale logotype (med de forlengede bokstavene R, M og N) på omslaget.[21] Omslaget ble laget av Mark Wilkinson,[11] som tidligere har samarbeidet med Iron Maiden på blant annet Live at Donington (1998 remasteren) og Best of the 'B' Sides (2002 samlingen), samt singelomslagene til «The Wicker Man» og «Out of the Silent Planet».[22] Ifølge bassist Steve Harris henger omslaget sammen med tittelsporet, ettersom bandets maskot, Eddie, er avbildet med inspirasjon fra mayakulturen, som «tror at sjeler lever videre [etter døden]».[23] For å sikre nøyaktigheten på omslagsillustrasjonen hyret bandet inn mayaforskeren Simon Martin, som også oversatte sangtitlene til hieroglyfer.[24] Ifølge Martin hadde ikke mayakulturen en sjelebok, men «mayaene er veldig opptatt av sjeler ... Så som tittel passer det til mayakulturen, men det er veldig mye Iron Maidens egen greie».[24] Selv om det ikke er et konseptalbum, dukker referanser til sjelen opp flere steder,[23] samt refleksjoner over dødelighet, med Harris som forklarer at «når du blir eldre, begynner du å tenke mer på din egen dødelighet og slike ting».[25]

En støtteturné basert på albumet ble utsatt til tidlig 2016 slik at Dickinson kunne komme seg helt etter kreftbehandlingen.[26] The Book of Souls World Tour begynte i februar med konserter i 35 land på tvers av Nord- og Sør-Amerika, Asia, Australasia, Afrika og Europa.[27]

Skriving og innspilling

[rediger | rediger kilde]

Harris uttaler at mange av sangene ble skrevet og umiddelbart spilt inn i studioet, noe som ga albumet en «live følelse».[12] Gitarist Janick Gers forklarer at dette innebar å forlate deres tidligere metode, som var å bruke flere uker på å skrive og øve. I stedet gikk de inn i studioet med bare skisser og fullførte låtene der, slik at de faktisk lærte, øvde inn og spilte inn sangene samtidig.[28] Ifølge gitarist Adrian Smith var presset dette skapte positivt «fordi det får deg til å handle raskt».[28] Gers sier at hvert medlem bidro med omtrent en time med original musikk til innspillingen, selv om de «kanskje bare ønsket å bruke 15 minutter av det»,[10] noe som resulterte i «et veldig bredt spekter av musikalske ideer». Som med alle deres samarbeid med Shirley, ble mesteparten av albumet spilt inn live, med mange første opptak brukt for å legge til spontanitet.[28]

«Shadows of the Valley», «Death or Glory», «Speed of Light» og «If Eternity Should Fail» var de første låtene som ble skrevet for albumet, hvorav sistnevnte, ifølge Dickinson, opprinnelig ble skrevet for et mulig soloalbum og har bandets første kollektive bruk av drop D tuning.[29][30] Smith forteller at «Speed of Light» og «Death or Glory» var to av et fåtall låter som var ferdigstilt før innspillingen, og markerer det første samarbeidet mellom Smith og Dickinson (uten Harris) siden begge medlemmene kom tilbake til Iron Maiden i 1999.[31] Med begge sporene skrev Smith og Dickinson bevisst kortere sanger for å minne om tidligere singler som «2 Minutes to Midnight» (1984) og «Can I Play with Madness» (1988).[31] Ifølge Dickinson handler «Death or Glory» om triplan fra første verdenskrig.[25]

I motsetning til bandets to foregående album, A Matter of Life and Death fra 2006 og The Final Frontier fra 2010, har ikke Harris skrivekreditt på alle låtene på albumet.[25] Dette skyldes at Harris opplevde to dødsfall under skriveprosessen («en gammel skolekamerat og et familiemedlem»), noe som påvirket hans kreative innsats.[25] Resultatet ble en mer samarbeidsvillig innsats, der alle medlemmer bortsett fra trommeslager Nicko McBrain fikk skrivekreditt.[25] En av Harris' bidrag, «Tears of a Clown», som han skrev sammen med Smith, blir rost av Dickinson som hans favorittlåt fra The Book of Souls og er basert på komikeren Robin Williams' depresjon og selvmord i 2014.[32]

Albumets siste låt, «Empire of the Clouds», erstatter «Rime of the Ancient Mariner» (fra Powerslave fra 1984) som bandets lengste sang med en varighet på 18 minutter.[11] På sporet spiller Dickinson piano for første gang og handler om R101 luftskipulykken i 1930.[29] Ifølge Smith tilbrakte Dickinson mesteparten av innspillingsøktene alene med å skrive sangen i en «lydtett glassboks med pianoet sitt»,[28] som han fullførte med hjelp fra McBrain.[29] Smith sier at det var en utfordring å spille inn ettersom Dickinson «spilte inn pianoet på egen hånd» og bandet deretter «spilte til det» mens de fulgte instruksjonene fra Dickinson og Shirley.[28][31] For Record Store Day 2016 ble «Empire of the Clouds» utgitt som en singel 16. april.[33] Sammen med åpningslåten «If Eternity Should Fail», er dette første gang siden Powerslave at et Iron Maiden album har to spor skrevet kun av Dickinson.[34] For første gang siden Virtual XI i 1998 var den siste låten ikke skrevet eller medskrevet av Steve Harris. The Book of Souls er også det andre albumet i Iron Maidens historie (etter Somewhere in Time fra 1986) hvor Harris ikke har skrevet eller medskrevet noen av de utgitte singlene.

Med en varighet på 92 minutter er det både Iron Maidens lengste studioalbum og deres første dobbelte studioalbum.[13] Dickinson kommenterer: «Vi var alle enige om at hvert spor var en så integrert del av hele verket at hvis det måtte være et dobbeltalbum, så ble det det!»[12]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

På Metacritic har albumet en score på 80 av 100 basert på 20 anmeldelser, noe som indikerer «generelt positive anmeldelser».[35] Classic Rock ga det 9/10 og uttalte at «det er vanskelig å tenke seg et annet band av denne generasjonen som ville klart å låte så vitalt og inspirert».[36] Både Kerrang! og Metal Hammer ga albumet full pott; Kerrang! beskrev det som «et album med ekstraordinær visjon»,[37] mens Metal Hammer kalte det «en gigantisk emosjonell reise gjennom noen av karrierens beste prestasjoner, som mer enn veier opp for en fem års ventetid».[38] Blabbermouth.net var også svært positive, ga det 9.5/10, og beskrev det som «Iron Maidens mest omfattende og selvsikre arbeid siden Brave New World, og definitivt en av deres største bragder».[39] PopMatters ga det 9 av 10, og roste bandet for å vende tilbake til «sitt aller beste på en måte vi ikke har sett siden 1988».[40] AllMusic ga albumet 4 av 5, og sa at «med gjentatt lytting fortjener det en plass blant deres beste plater».[41] The Guardian ga også 4 av 5 og, til tross for kritikk av den «langsomme 'Shadows of the Valley'», fremhevet at «The Book of Souls er preget av en imponerende råhet som står i kontrast til albumets mer pompøse øyeblikk».[42]

Rolling Stone og Billboard var mer kritiske, og ga det 3,5 av 5 stjerner, der sistnevnte beskrev det som «overdimensjonert, men overraskende engasjerende totalt sett».[43][44] Paste ga det 7,9/10 og kalte det «et imponerende stykke arbeid, men som blir tynget av bandets egen ambisjon», selv om de konkluderte med at det er «det beste Maiden-albumet fra Dickinsons andre periode, og en imponerende prestasjon».[45] Uncut ga albumet 7 av 10, og sa at «en episk, om noe ettertenksom tone dominerer».[46] Både Q og Record Collector ga albumet en blandet vurdering på 3 av 5 stjerner. Q kritiserte det for «lange dødpunkt» og konkluderte med at det «ikke er blant deres beste»,[47] mens Record Collector hevdet at «for mye av albumet består av endeløs midtempo gitarkomp» og at det «høres ut som et hvilket som helst annet Maiden album fra deres karrieresenit».[48]

Avslutningslåten, den 18 minutter lange «Empire of the Clouds», fikk spesielt mye ros, der PopMatters kalte den et «mesterverk» og «like fengslende som 1984s 'Rime of the Ancient Mariner'».[40] AllMusic beskrev den som «en heavy metal-suite, ulikt alt annet i deres katalog».[41] Selv om Blabbermouth.net og NME ikke var enige om at den når opp til «Rime of the Ancient Mariner», hevdet Blabbermouth.net at den er «verdt hvert eneste minutt som en kinematisk oppsummering av bandets karriere»,[39] mens NME kalte den «prikken over i-en».[49] Classic Rock roste den som et «fantastisk stykke arbeid»,[36] mens Billboard beskrev den som «et høydepunkt».[43] Sputnikmusic kalte den «en betydelig forbedring» i forhold til avslutningssporene fra bandets to forrige studioalbum («The Legacy» fra A Matter of Life and Death (2006) og «When the Wild Wind Blows» fra The Final Frontier (2010)), og beskrev den som «intellektuell og stemningsfull».[50] The Guardian mente imidlertid at den neppe vil appellere til fans av bandets eldre materiale, selv om de sa at «de [fansen] kanskje vil bli formildet av Harris' 'The Red and the Black'».[42] The Guardian komplimenterte den 13 og et halvt minutt lange «The Red and the Black» for sin «ekte hast og smidighet»,[42] mens PopMatters kalte den «så forutsigbar som [Harris' låtskriving kan bli, men denne gangen er det en glede å høre».[40] I kontrast var Paste noe kritiske til alle de tre lengre sangene på albumet (inkludert det 10 minutter lange tittelsporet), og uttalte at «til slutt gjør prog-jammen at disse sangene mister noe av sin slagkraft, selv etter flere gjennomlyttinger», selv om de ga ros til «The Red and the Black» for å ha «tempoet og følelsen fra Powerslaves 'Rime of the Ancient Mariner'».[45]

Sporliste

[rediger | rediger kilde]
Disk 1
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«If Eternity Should Fail»Bruce Dickinson8:28
2.«Speed of Light»
5:01
3.«The Great Unknown»
6:37
4.«The Red and the Black»Harris13:33
5.«When the River Runs Deep»
  • Smith
  • Harris
5:52
6.«The Book of Souls»
10:27
Total lengde:49:58
Disk to
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Death or Glory»
  • Smith
  • Dickinson
5:13
2.«Shadows of the Valley»
  • Gers
  • Harris
7:32
3.«Tears of a Clown»
  • Smith
  • Harris
4:59
4.«The Man of Sorrows»
6:28
5.«Empire of the Clouds»Dickinson18:01
Total lengde:42:13

Personell

[rediger | rediger kilde]

Produksjons- og medvirkningskrediteringer er hentet fra albumets innleggshefte.[51]

Iron Maiden

[rediger | rediger kilde]
  • Bruce Dickinson – vokal, piano på «Empire of the Clouds»
  • Dave Murray – gitarer  
  • Janick Gers – gitarer  
  • Adrian Smith – gitarer  
  • Steve Harris – bass, keyboard  
  • Nicko McBrain – trommer  

Øvrige musikere

[rediger | rediger kilde]
  • Michael Kenney – keyboard  
  • Jeff Bova – orkestrering  

Produksjon  

[rediger | rediger kilde]
  • Kevin Shirley – produksjon, miksing  
  • Steve Harris – medprodusent  
  • Denis Caribaux – lydteknikk  
  • Ade Emsley – mastering  
  • Chris Bellman – ekstra mastering for vinyl  
  • Stuart Crouch – kunstnerisk ledelse, design  
  • Mark Wilkinson – omslagsillustrasjon  
  • Anthony Dry – illustrasjoner på CDen  
  • Julie Wilkinson – tegninger av Maya-kodekser  
  • Simon Martin – Maya-hieroglyfer  
  • Jorge Letona – Maya fontdesign  
  • John McMurtrie – fotografi  
  • Rod Smallwood – management  
  • Andy Taylor – management  
  • Dave Shack – management

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Iron Maiden: The Book Of Souls». Classic Rock. 11. august 2015. Besøkt 14. august 2015. 
  2. ^ «The Book of Souls - IRON MAIDEN». Blabbermouth.net. 27. august 2015. Besøkt 28. august 2015. 
  3. ^ «Plateanmeldelse: Iron Maiden – «The Book Of Souls»». VG. 3. september 2015. Besøkt 3. september 2015. 
  4. ^ «Iron Maiden: Fortsatt verdens største kultband». Aftenposten. 3. september 2015. Besøkt 4. september 2015. 
  5. ^ «Anmeldelse: Iron Maiden - «The Book Of Souls»». Dagbladet. 3. september 2015. Besøkt 4. september 2015. 
  6. ^ «Oppgjør i skyggenes dal - dagsavisen.no». Dagsavisen. 4. september 2015. Besøkt 15. september 2015. 
  7. ^ Kielty, Martin (18. september 2015). «Maiden hit No.1 in 24 countries». Metal Hammer. Besøkt 18. september 2015. 
  8. ^ «Iron Maiden coming to Edmonton in April». Toronto Sun. 8. oktober 2015. 
  9. ^ Tez, Mehmet (26. juli 2013). «Bir Bruce Dickinson röportajı: "Iron Maiden'ın farklı dİn ve kültürlerden İnsanları bİrleştİren yanını sevİyorum"». Hafif Müzik (på tyrkisk). Besøkt 27. februar 2015. 
  10. ^ a b Ferguson, Neil (28. juli 2015). «Iron Maiden's Janick Gers Talks New Album, Tour Plans». Glide Magazine. Besøkt 29. juli 2015. 
  11. ^ a b c Grow, Kory (18. juni 2015). Iron Maiden Announce New Double Album The Book of Souls. Rolling Stone. 
  12. ^ a b c «Iron Maiden Reveal New Album, The Book of Souls». Kerrang!. 18. juni 2015. Besøkt 20. juni 2015. 
  13. ^ a b c Kielty, Martin (18. juni 2015). «Iron Maiden name album No.16». Metal Hammer. Besøkt 18. juni 2015. 
  14. ^ Warner Music Group Acquires Parlophone. Billboard. 7. februar 2013. 
  15. ^ «Iron Maiden To Release First Ever Double Studio Album Book Of Souls In September; Artwork, Trackisting Revealed». Brave Words & Bloody Knuckles|BraveWords.com. 18. juni 2015. Besøkt 15. juli 2015. 
  16. ^ «Sanctuary Records, home to Iron Maiden, bought by German firm BMG». The Guardian. 15. februar 2013. 
  17. ^ Lach, Stef (14. august 2015). «Iron Maiden unveil "Speed of Light"». Metal Hammer. Besøkt 14. august 2015. 
  18. ^ «IRON MAIDEN - Old-School Arcade Video For "Speed Of Light" Unveiled!». Brave Words & Bloody Knuckles. 14. august 2015. Besøkt 14. august 2015. 
  19. ^ «Video Premiere: Iron Maiden's 'Speed of Light'». Blabbermouth.net. 14. august 2015. Besøkt 14. august 2015. 
  20. ^ Chantler, Chris (14. august 2015). «The 15 Best Things About Iron Maiden's 'Speed Of Light'». Metal Hammer. Besøkt 14. august 2015. 
  21. ^ Henriot, Romain (12. august 2015). «Iron Maiden: lecture de The Book Of Souls». RadioMetal.com (på fransk). Besøkt 17. august 2015. 
  22. ^ «Mark Wilkinson: Iron Maiden art». the-masque.com. Arkivert fra originalen 24. mai 2005. Besøkt 9. mai 2012. 
  23. ^ a b Garney, George (4. juli 2015). «The Beast Within». Kerrang! (1575): 16–21. 
  24. ^ a b «Up the Mayans». Metal Hammer (273): 10. August 2015. 
  25. ^ a b c d e Lawson, Dom (September 2015). «Heaven Can Wait». Metal Hammer (274): 38–53. 
  26. ^ «Iron Maiden announce double album, The Book of Souls». The Guardian. 19. juni 2015. 
  27. ^ Lach, Stef (25. august 2015). «Maiden to tour world in new Ed Force One». Metal Hammer. Besøkt 25. august 2015. 
  28. ^ a b c d e Sword, Harry (12. august 2015). «Death Or Glory: Iron Maiden Interviewed». The Quietus. Besøkt 12. august 2015. 
  29. ^ a b c Lombardelli, Tiphaine (12. august 2015). «Bruce Dickinson (Iron Maiden) : la générosité dans l'âme». Radiometal.com (på fransk). Besøkt 12. august 2015. 
  30. ^ Hartmann, Graham (2. september 2015). «Iron Maiden's Bruce Dickinson on The Book of Souls + 18-Minute Opus 'Empire of the Clouds'». Loudwire. Besøkt 3. september 2015. 
  31. ^ a b c Laing, Rob (14. august 2015). «Interview: Iron Maiden's Adrian Smith and Dave Murray on The Book Of Souls». MusicRadar. Besøkt 17. august 2015. 
  32. ^ Britton, Luke Morgan (24. august 2015). «Iron Maiden dedicate new song 'Tears Of A Clown' to Robin Williams». NME. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 19. desember 2022. 
  33. ^ DiVita, Joe (8. mars 2016). «2016 Record Store Day: Guide to Rock + Metal Read More: 2016 Record Store Day: Guide to Rock + Metal». [oudwire. Besøkt 11. mars 2016. 
  34. ^ Childers, Chad (18. juni 2015). «Iron Maiden Announce New Album The Book of Souls». Loudwire. Besøkt 20. juni 2015. 
  35. ^ «The Book of Souls by Iron Maiden» (på engelsk). Besøkt 15. november 2024. 
  36. ^ a b Lawson, Dom (11. august 2015). «Iron Maiden: The Book of Souls review». Classic Rock. Besøkt 11. august 2015. 
  37. ^ Garner, George (2. september 2015). «Iron Maiden: The Book of Souls». Kerrang! (1584): 50. 
  38. ^ Chantler, Chris (September 2015). «Iron Maiden: The Book of Souls». Metal Hammer (274): 92. 
  39. ^ a b Blabbermouth (26. august 2015). «The Book of Souls». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 15. november 2024. 
  40. ^ a b c «196855-iron-maiden-the-book-of-souls, PopMatters». www.popmatters.com (på engelsk). 26. januar 2021. Besøkt 15. november 2024. 
  41. ^ a b «The Book of Souls - Iron Maiden | Album | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 15. november 2024. 
  42. ^ a b c Petridis, Alexis (3. september 2015). «Iron Maiden: The Book of Souls – raw and punchy». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. november 2024. 
  43. ^ a b Bienstock, Richard (31. august 2015). Iron Maiden Goes Big on Ambitious Double-Disc The Book of Souls: Album Review. Billboard. 
  44. ^ Grow, Kory (4. september 2015). The Book of Souls, Iron Maiden. Rolling Stone. 
  45. ^ a b Lore, Mark (4. september 2015). «Iron Maiden: The Book of Souls». Paste. Besøkt 8. september 2015. 
  46. ^ Pattison, Louis (Oktober 2015). «Iron Maiden: The Book of Souls». Uncut (221): 77. 
  47. ^ «Iron Maiden: The Book of Souls». Q: 111. Oktober 2015. 
  48. ^ McIver, Joel (Oktober 2015). «Iron Maiden - The Book Of Souls». Record Collector. Besøkt 12. september 2015. 
  49. ^ Allen, Jeremy (8. september 2015). «Iron Maiden - The Book Of Souls». NME. Besøkt 8. september 2015. 
  50. ^ Tan, Irving (8. september 2015). «Iron Maiden: The Book of Souls». Sputnikmusic. Besøkt 8. september 2015. 
  51. ^ Albumnotater for The Book of Souls. Parlophone.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Book_of_Souls&oldid=24799706»