Synnøve Anker Aurdal
| Synnøve Anker Aurdal | |||
|---|---|---|---|
 Synnøve Anker Aurdal i 1964. | |||
| Født | 8. des. 1908[1][2][3][4] Oslo | ||
| Død | 2. apr. 2000[2][3][4][5] (91 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Tekstilkunstner | ||
| Ektefelle | Leon Aurdal (1944–)[6] Ludvig Eikaas (1949–)[6] | ||
| Søsken | Øyvind Anker | ||
| Barn | Siri Aurdal | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Prins Eugen-medaljen (1990) Jacobprisen (1967) Norsk kulturråds ærespris (1991) St. Olavs Orden | ||
Synnøve Anker Aurdal (født 8. desember 1908 i Kristiania, død 2. april 2000 i Oslo) var en norsk tekstilkunstner. Hun har blitt beskrevet som en av «de fremste her i landet i arbeidet for å få tekstilkunsten anerkjent som kunstnerisk uttrykksmiddel på linje med andre kunstneriske medier.» [7] Hun hadde mange offentlige oppdrag, blant annet «Høyseteteppet» i Håkonshallen (sammen med Sigrun Berg og Ludvig Eikaas) og det monumentale «Rommet og ordene» (1977; 200x600 cm), som var Norges gave til Islands 1100-årsjubileum. [8][9]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hun var utdannet ved Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og ved Statens Kvinnelige Industriskole i Oslo 1932–34. Hun debuterte i 1941 med en separatutstilling i Kunstnerforbundet, og hadde flere separatutstillinger, blant annet i Nasjonalgalleriet 1968 og 1978, Blaafarveværket 1989 og Grand Palais i Paris 1976.
Allerede hennes første arbeider var preget av kjennskap til samtidens billedkunst og norsk vevtradisjon. Hennes kunstneriske utvikling skjøt fart i 1960-årene, samtidig med at hun begynte å trekke inn andre materialer enn ull. I det store teppet «När månen steg röd över ön» (Oslo helseråd, 1968) bruker hun rødlakkert kobbertråd sammen med ull, og senere brukte hun også metall, hamp, nylon og plast. Den modne Aurdal preges av «dristig og samtidig beherskede komposisjoner, større formater og farger i sterke kontraster».[8][9]
Innen norsk billedvev var Aurdal samtidig med Hannah Ryggen. Deres generasjon er eldre og tidligere enn det meste av fri, kunstnerisk billedvev i Norge. «Mens Hannah Ryggen skapte mesterverk med figurative fortellende billedvev, ble Synnøve Anker Aurdal eneren som introduserte og slo fast det nonfigurative bildet innenfor norsk billedvev».[10]
Hun var gift med maleren Leon Aurdal fra 1944 til 1949 og billedkunstneren Ludvig Eikaas fra 1949. Hun var sønnedatter av Herman Anker (1839–96) og mor til billedkunstneren Siri Aurdal.
Priser og anerkjennelse
[rediger | rediger kilde]Aurdal ble i 1980 utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1991 fikk hun Norsk kulturråds ærespris. Fra 1983 mottok hun Statens kunstnerlønn. Hun mottok også Jacobprisen (1967), Oslo bys kunstnerpris (1978) og den svenske Prins Eugen-medaljen (1990).
Synnøve Anker Aurdals arbeider er innkjøpt av landets tre kunstindustrimuseer, av Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum og en rekke andre museer, gallerier og private samlinger i inn- og utland. Hun utførte utsmykninger til flere offentlige bygg: blant annet Det kongelige slott, Statsministerens kontor, Stortinget, Norges Bank Oslo, Norges Bank Stavanger, Konserthuset i Oslo, Freia og Maihaugen. Sammen med arbeider av Hannah Ryggen og Benny Motzfeldt er Aurdals arbeider siden 1998 utstilt i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums permanente utstilling Tre kvinner – Tre kunstnere. Hennes 100-årsjubileum ble markert med en utstilling i Tømmerlåven på Nyfossum ved Blaafarveværket.
Hennes kunstverk «Rød måne» ble gjengitt på et frimerke i serien Samtidskunst i 1998,[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, oppført som Synnøve Aurdal, AOW kunstner-ID 10097732T3[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id aurdal-synnove-anker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, oppført som Synnove Aurdal, RKD kunstner-ID 294198, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Synnøve_Anker_Aurdal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 5b3df90b-3cb5-46d6-967b-4af8e34992f7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Norsk biografisk leksikon, Synnøve Anker Aurdal». Besøkt 26. januar 2015.
- ^ a b Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
- ^ a b nrk.no Islandsteppet forteller
- ^ absolutetapestry.com Randi Nygaard Lium: Norsk billedvevhistorie Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «FDC Samtidskunst». Arkivert fra originalen 8. januar 2021. Besøkt 4. januar 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hjørdis Danbolt. Synnøve Anker Aurdal. Grøndahl og Dreyer, 1991. 150 sider. ISBN 82-09-10650-3
- Synnøve Anker Aurdal : forarbeider og billedvev. Nasjonalgalleriet, 1997. 28 sider. ISBN 82-90744-43-9
- Cecilie Malm Brundtland. Gjensyn med Synnøve Anker Aurdal, 100-års jubileumsutstilling i Tømmerlåven på Nyfossum. Blaafarveværket, 2008. 21 sider. ISBN 978-82-90734-41-6