Sverresborg i Bergen
| Sverresborg i Bergen | |||
|---|---|---|---|
 Sverresborg opplyst av lyskastere. Foto: Svein-Magne Tunli | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Etablert | 1184 (Julian) | ||
| Kart | |||
 Sverresborg i Bergen 60°24′05″N 5°19′14″Ø | |||
Sverresborg er et festningsområde i Bergen. Det ble anlagt etter 1184, like ved Bergenhus festning. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg var i middelalderen et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen). Det er ikke foretatt store arkeologiske utgravninger på Sverresborg.
Sverre Sigurdsson var norsk konge fra 1177 til sin død 9. mars 1202. Han lot bygge borger i Trondheim og Bergen – begge kalles fremdeles Sverresborg.
Bygningens historie
[rediger | rediger kilde]Borgen i Bergen ble oppført på den høyeste knausen på Holmen etter slaget ved Fimreite i 1184. Borgen var antakelig bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet, og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned. Den ble gjenoppbygget i første del av Håkon Håkonssons regjeringstid etter den store bybrannen i 1248. I 1477 klaget bymennene over at hanseatene rev ned borgmurene.
Mye av restene vi finner etter borgen i dag, er fra 1600-tallet. Borgen ble da utstyrt med voller, skanseverk og to batterier som ledd i en betydelig utbygging av Bergenhus som festning. Sverresborg ble brukt under slaget på Vågen i 1665. Blant andre generalmajor Jacob von Wilster[1] tegnet kart tidlig på 1700-tallet som viser at det var sammenhengende festningsverk fra Bergenhus over Koengen til Sverresborg.
Sverresborgs siste kjente viktige utbygging ble utført tidlig på 1800-tallet, og festningsmessig ble borgen adskilt fra Bergenhus i første halvdel av 1800-tallet.
Sverresborg park
[rediger | rediger kilde]I 1830-årene ble det anlagt en park på området. I parkområdet fant og identifiserte snegleforskeren Joachim Friele i 1853 de første eksemplarer av rødskogsnegl (arion rufus) i Norge.[2]
Kommandant på Bergenhus, Carl von und zu Mansbach,[3] sørget for utplanting av trær, og fikk et idyllisk parkanlegg åpnet for publikum. Slik ble Sverresborg den første offentlige parken i Bergen. «Vaar Stads største Prydelse. Ingen Stad i Norge, ei heller Sverige og Danmark har en Lysthave som denne», skrev avisen Den Bergenske Mercur[4] om Sverresborg i 1837. Det inngikk i voldmestrenes kontrakt at de skulle drive en liten restaurasjon med servering til besøkende. Underoffiserslønnen var så lav at de var avhengige av biinntekter. I vollmesterboligen fra 1720 var det servering. Lagerplass var det i «kong Sverres grav», en liten kjeller som Mansbach lot hugge ut til oppbevaring av dynamitt. Om søndagene ble det fra tidlig 1840-tall arrangert store friluftsfester, kalt «Vauxhallkonserter» etter tilsvarende arrangementer i bydelen Vauxhall[5] i London. Adolph Berg beskrev en slik fra tiden rundt 1870, med kulørte papirlykter i trærne. Korgkoner solgte medbrakt brystsukker, fenalår med kringler og hardkokte egg. I lysthuset, kalt «Sprinkelhuset», serverte jomfru Zahl fra Hamburgersmuget pølser, øl og kaker. Brigademusikken underholdt frem til kvelden ble avsluttet med fyrverkeri. På Vauxhallkonserten 22. juli 1860 avla kronprins Oscar Fredrik parken besøk sammen med amtmann Smit og ble hyllet med hurrarop. Et annet høydepunkt var sangerfesten den regnfulle juni 1863. Da overvar over fem tusen fremmøtte en morgenkonsert i oppholdsvær. Og det var på Sverresborg at Marseillaisen første gang ble offentlig fremført i Bergen. Et gjestende fransk operaselskap holdt i august 1872 avslutningskonsert i parken, og like før fyrverkeriet satte sluttstrek for kvelden, fremførte barytonen Emil Lourde Marseillaisen. Men i 1865 ble byparken anlagt, og på 1870-tallet ble Brigademusikkens konserter flyttet dit. I 1885 åpnet Nygårdsparken, og Sverresborg ble enda mer forlatt, slik at «lyssky virksomhet» kunne utfolde seg. Dermed kunne ikke området holdes like åpent som før, og først under Landsutstillingen i 1910 ble Sverresborg virkelig gjenåpnet for publikum. Men under første verdenskrig forsvant både «kong Sverres grav» og store deler av parken for godt, sprengt bort ved anleggelsen av jernbanespor ut til Skoltegrunnskaien.[6]
Militær bruk
[rediger | rediger kilde]I 1911 ble kasernene på Sverresborg bygget for underoffiserskolen til Bergen Brigade.
Under andre verdenskrig hadde tyskerne to luftvernbatterier på Sverresborg.
Etter krigen ble Sverresborg brukt som rettersted i forbindelse med landssvikoppgjøret. Åtte personer ble henrettet i Bergen; syv på Sverresborg og en på Kvarven fort. De som ble henrettet på Sverresborg, ble bundet på armer, bein og hals, og fikk bind for øynene. De ble skutt på fem meters avstand, og to av våpnene var utstyrt med løspatroner, slik at ingen skulle vite hvem som faktisk skjøt. I dag er alle spor fjernet,[7] men retterstedet på Sverresborg lå ved nordveggen av det som ble kalt grisehuset.[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peter_Jacob_Wilster
- ^ http://www.festningsverk.no/index.php/template-features/festninger/bergenhus-festning
- ^ https://snl.no/Carl_von_und_zu_Mansbach
- ^ Den Bergenske Merkur : Politisk, samt Skibsfarts- Handels- og Avertissements-Tidende - Nasjonalbiblioteket
- ^ Gardens Vauxhall Pleasure Gardens (vauxhallandkennington.org.uk)
- ^ Jo Gjerstad: «Vaar Stads største Prydelse», Bergens Tidende 10. desember 2020
- ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/oKKdK/dette-var-retterstedet
- ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/mL1Kv/her-ble-aatte-nazister-henrettet
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Litleskare, Ola; Bergenhus på kryss og tvers, Bergen 1998, ISBN 82-419-0249-2