Sofistiske gjendrivelser

Aristoteles. Kopi av byste som tilskrives kunstneren Lysippos. Finnes i Louvre.

Sofistiske gjendrivelser (gresk: Περὶ σοφιστικῶν ἐλέγχων, latin: De sophisticis elenchis) er den sjette boka i Aristoteles' standardverk om logikk med samlenavnet Organon. Sofistiske gjendrivelser omhandler det Aristoteles kaller kranglete (eristikos) eller sofistiske gjendrivelser, som han definerer som argumenter som bare tilsynelatende gir støtte til sin konklusjon. Aristoteles identifiserer tretten logiske tankefeil:

Språklige

• • ekvivokasjon (semantisk flertydighet)
  • amfibole (syntaktisk flertydighet)
  • komposisjon (slutning fra at noe (egenskap) er sant om en helhet (eksempel fotballag) til at det samme er sant om en del av denne helheten (fotballspiller), motsatt av divisjon, men ikke det samme som forhastet generalisering)
  • divisjon (Slutning fra at del av helhet har en egenskap, til at helheten har denne egenskap).
  • aksent (flertydighet som oppstår ved å vektlegge ulike uttrykk i en setning)
  • Figurlig tale (en type flertydighet som kan oppstå i gresk og en del andre språk)

Ikke-språklige

• • Formelle
    • Fire termer, quaternio terminorum
    • Ufordelt mellomterm
    • utillatelig prosess
    • Negative premisser og konklusjon.
  • Materielle
    • Ignoratio elenchi (fra gresk, 'uvitenhet om saken), irrelevant konklusjon
      • Argumentum ad hominem (personangrep)
      • Argumentum ad populum (at noe er sant fordi folket tror det, at noe er akseptabelt fordi mange mener det er akseptabelt)
      • Argumentum ad verecundiam
      • Argumentum ad ignorantiam
      • Argumentum ad baculum

De fire siste – under Ignoratio Elenchi (irrelevant konklusjon) – ble lagt til i den senere latinske diskusjonen om Artistoteles bok om tankefeil, da den i senmiddelalderen igjen ble kjent for universiteter og læresteder i Europa.

Sammenlignet med kategoriseringen i 1911-utgaven av Encyclopædia Britannica i artikkelen «Fallacy», ser man at det ikke har skjedd store utviklingen fra Aristoteles dager og fram til begynnelsen av 1900-tallet.

1. Material
   1. Fallacy of Accident
   2. Converse Fallacy of Accident
   3. Ignoratio Elenchi (irrelevant konklusjon)
      1. argumentum ad hominem
      2. argumentum ad populum
      3. argumentum ad baculum
      4. argumentum ad verecundiam
   4. Petitio principii
   5. Fallacy of the Consequent
   6. Fallacy of False Cause, or Non Sequitur
   7. Plurium interrogationum (Sammensatt spørsmål – «har du sluttet å slå kona di?»)
2. Verbal Fallacies
   1. Equivocation
   2. Amphibology
   3. Composition
   4. Division
   5. Accent
   6. Figure. of Speech
3. Formal fallacies
   1. fallacy of Four Terms (quaternio terminorum)
   2. Undistributed Middle
   3. Illicit process of the major or the minor term
   4. Negative Premises

Se også

• Corpus Aristotelicum

Eksterne lenker

• On Sophistical Refutations, av Aristoteles, oversatt av W. A. Pickard-Cambridge. Fra Universitetet i Adlade sitt etekst-arkiv.
• Gresk originaltekst (Bekker)