Slaget ved Stellau
kong Valdemar II av Danmark
Slaget ved Stellau var et slag som fant sted i 1201 nær landsbyen Stellau nær Wrist, i den tyske delstaten Schleswig-Holstein.
En tysk hær ledet av grev Adolf III av Holstein kjempet mot en dansk hær under kong Knut VI av Danmark. Hertug Valdemar av Schleswig, som støttet sin bror, den danske kongen, beseiret Adolf og hans styrker fra Holstein.
Historie
[rediger | rediger kilde]Etter at Adolf III av Holstein vendte tilbake til Europa fra det tredje korstog i 1197, oppstod det en uenighet mellom ham og den danske kong Knut VI om øyen Rügen i 1200, etterfulgt av en væpnet konflikt i Dithmarschen.
Hertug Valdemar av Schleswig ga ordre om at hærens hans skulle forberede seg på krig og ta parti med Danmark, styrt av broren. Adolf ledet sin tyske hær fra Holstein til slaget i Stellau og knuste danskene. Men da Adolf og hams styrker trakk seg tilbake mot Hamburg, ble han beleiret, beseiret, og fanget av Valdemar.
I 1202, ble Valdemar av Schleswig kong Valdemar II av Danmark. Hans fengsling av Adolf fortsatte inntil 1203, da han på grunn av sykdom ble frigitt av den nye kongen på betingelse av at han frasa seg alle krav på Holstein. Adolf trakk seg tilbake til sitt familiesete Schaumburg, hvor han oppholdt seg til sin død i 1225.
Etter dette slaget, fikk Valdemar tilnavnet "erobreren" eller Valdemar Seier, og beholdt sitt hegemoni over den nordtyske kysten, innbefattet Holstein. Hans autoritet fortsatte inntil slaget ved Bornhöved i 1227, hvor han ble beseiret av Adolf IV av Holstein, sønnen til Adolf III.[1]
En romansk steinkirke vigslet i 1230 av erkebiskop Gebhard II av Bremen markerer nå slagstedet i Stellau.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Detlev von Liliencron, Die Schlacht bei Stellau 1201, Projekt Gutenberg–DE, accessed 24 July 2006 (tysk)