Slaget ved Bjälbo
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Slaget ved Bjälbo i Östergötland rundt 1170 avgjorde de svenske tronstridighetene etter kong Karl Sverkerssons død under overfallet på slottet Näs på Visingsö, Småland i 1167.
Den døde kongen hadde to brødre Kol Sverkersson og Burislev Sverkersson som gjorde krav på den svenske tronen i likhet med kongens morder, Knut Eriksson. Utenfor Bjälbo i 1170 eller senere i 1173, møttes de to hærene under tronpretendentene, den östgötske hæren ledet av Kol og Burislev Sverkersson av den sverkerska ætten og den västgötiske hæren ledet av Knut Eriksson av den erikska ætten.
Utfallet av det militære sammenstøtet gjorde slutt på en forvirrende tid av konger og motkonger i årene mellom 1167 og 1170 til 1173 der begge tronpretendenter av den sverkerska ætten var slått og drept. Men de historiske kilder om den svenske historien i 1100-tallet er ansett for å være noe usikkert med enorme gap og motstridende opplysninger. En av de antagelige drepte tronpretendentene skulle ha overlevde som biskop Kol som døde i Jerusalem i 1196.