Skjold (beskyttelse)

Skjold er et stykke personlig håndholdt rustning brukt til å beskytte seg mot piler, sverd, spyd etc. De finnes over det meste av verden, fra de tidligste tider og kommer i et svært spenn av former og størrelser. Skjoldene, i likhet med øvrig rustning, mistet i stor grad sin betydning ved introduksjonen av skytevåpen, men finnes fremdeles brukt i rituelle sammenhenger og for eksempel av opprørspoliti.

Antikkens Europa

Hoplon

Noe ukorrekt navnet på det sirkulære skjoldet som greske hoplitter benyttet fra omkring 500 f.kr. Skjoldet var stort og i den tette linjeformasjonen ble skjoldet plassert slik at det beskyttet sidemannen. Skjoldet hadde en viktig symbolsk betydning foruten å gi forsvar. Den personen som ikke vendte hjem med sitt skjold i behold ble betraktet som en desertør.

Romerske infanteriskjold

Romerske scuta brukt for å danne testudo, skilpaddeformasjon.

De romerske legionærer brukte i siste del av republikken og den første delen av keiserriket en type standardiserte rektangulært skjold, kalt (scuta). Skjoldet hadde håndgrepet på midte, dekket av en skjoldbule og var bygd opp av en treramme som var overtrukket av lintøy eller lær og gjerne forsterket med metallkanter. Scutaene utviklet seg fra store ovelskjold. De tidlige utgavene så ut som et buet ovelskjold med øvre og nedre del skåret av. Siden ble også sidekantene rette, og skjoldet utviklet seg til firkantede skjoldene man kan se på trajansøylen og andre romerske monumenter.

Skjoldet kunne også være i en flat oval utgave. På romerske monumenter er disse skjoldene gjerne brukt av leietropper.

I de siste århundrene av imperiet gikk legionærene over til i bruke runde skjold, ofte ganske dype. Disse minner mye om hoplon-skjoldene grekerne hadde brukt.

Middelalderens Europa

Middelalderens Europa så flere skjoldtyper. Rundskjoldet var representert i ulike varianter gjennom hele middelalderen. En liten ny skjoldtype som vokste fram i løpet av 1100-tallet var parérskjoldet, eller bukleren. I løpet av middelalderen ble vikingtidens rundskjold supplert av tyngre trekantede skjold både for ryttere og fotfolk. Dråpeskjold og seinere trekantskjold ble dominerende skjoldtyper, der særlig sistnevnte ble et sted for plasesring av våpenmerke.

Rundskjold

Det vanlige skjoldet i Skandinavia og Vest-Europa i vikingtiden (tidlig middelalder) var av tre. Det var rundt, med en skjoldbule i midten for å beskytte hånden. Slike skjold har bl.a. blitt funnet i Gokstadskipet, som er fra 900-tallet. Ellers har vi overlevert illustrasjoner i gamle manuskripter. Noen av disse illustrasjonene tyder på at noen angelsaksiske skjold var buet, men ingen arkeologiske funn støtter teorien. Slike runde treskjold ble brukt i skjoldborger, dvs. formasjoner med rekker av skjold side ved side.

Litteratur

• Falk, Hjalmar (1914). Altnordische Waffenkunde. no: Jacob Dybwad. 
• Grieg, Sigurd 1943, «Skjoldene i middelalderen», i Nordisk Kultur bd 12b.
• Kohlmorgen, Jan 2002, Der mittelalterliche Reiterschild. Historische Entwicklung von 975 bis 1350 und Anleitung zum Bau eines kampftauglichen Schildes, Karfunkel-Verlag, ISBN 10: 3935616104 / ISBN 13: 9783935616102
• Molaug, Petter 1979, «Middelalderskjold», i Fortiden forteller. Dreyer. 1979. s. 12. ISBN 8209017497. .
• Schmidt, Herbert 2016, The book of the buckler.
• Schmidt, Herbert (ed.) 2022, The Medieval and Renaissance Buckler. Bregenz: Sofa-Books.