Settekasse

Settekasser med små rom for løse blytyper (flyttbare metallbokstaver) til bruk i boktrykk (høytrykk) i et amerikansk trykkeri fra 1800-tallet.

Et stort setteri med settekasser og typografiske verktøy for å lage håndsats. Trolig et britisk trykkeri fra tidlig på 1900-tallet.

Håndsats i et tysk trykkeri på 1970-tallet. Setteren henter enkelttyper fra settekassene i hylleskapene bak og bygger opp ord, tekstlinjer og hele bokstider tegn for tegn.

Settekasse er ei kasse som tidligere ble brukt på trykkerier for å oppbevare løse typer til bruk ved håndsats i boktrykk. Kassene var laget i tre og formet som store, flate skuffer inndelt med mange, små rom. I rommene lå støpte metallbokstaver systematisk sortrert slik at setteren kunne finne enkelttegn og sette dem sammen til ord, linjer og hele sider som så kunne trykkes på papir i en trykkpresse. Systemene for å ordne bokstavene i kassene fulgte ulike tradisjoner som varierte mellom land og steder.

I dag brukes gamle settekasser ofte som dekorhyller for små pyntegjenstander og andre ting.

Historikk

Johann Gutenberg utviklet på 1440-tallet en metode for masseproduksjon av bøker ved å trykke boksidene fra trykkplater bygd opp av løse typer. Prinsippene for høytrykksmetoden holdt seg til inn på 1900-tallet.

Håndsats og maskinsats

Setteriet til Steenske bogtrykkeri og forlag i Oslo 1910.anno 1910. Trykkeriet, som ble etablert av en bokhandel i 1829, ble innlemmet i Cappelen i 1943.

Foto: Ukjent / Oslo Museum

Steenske Forlag (etablert 1829) var et norsk bokforlag, opprinnelig kalt Det Steenske Bogtrykeri. En setter var en typograf som klargjorde tekster til trykking på en høytrykkspresse. Mens håndsetteren var en håndverker som arbeidet med løs blysats fra settekasser og satte enkelttyper en og en i ei vinkelhake for å danne overskrifter og brødtekst, brukte maskinsetteren settemaskiner med tastatur og matrisemagasin som støpte hele, sammenhengende linjer. Med settemaskinene slapp en dessuten den tidkrevende jobben å legge bokstavene tilbake på plass i kassene, og oppfinnelsen revolusjonerte avisproduksjonen fra 1880-tallet. I 1960 ble denne måten å framstille tekst erstattet med filmsats kombinert med trykking i offset.

I vår tid har datamaskiner og desktop publishing erstattet settemaskinene og heldigitalisert trykkeprosessen.

Upper and lower case

I mange trykkerier ble det benyttet egne settekasser (på engelsk kalt cases) for henholdsvis minuskler («små bokstaver») og versaler («store bokstaver»). Fordi settekassene med disse skriftvariantene (letter cases) var plassert over hverandre ved setternes arbeidsbord, oppstod de engelske betegnelsene upper case for versaler og lower case for minuskler.

Se også

• Boktrykk
• Typografisk sats
• Settemaskin

Eksterne lenker

• (en) Type cases – kategori av bilder, video eller lyd på Commons