Senter for fremragende forskning

Senter for fremragende forskning (forkortet SFF) (engelsk: centre of excellence) er en betegnelse som brukes i flere land om forskningsinstitutter som tilføres ekstra kapital til å bygge opp forskning på høyt nivå, som regel med en ambisjon om å være i toppsjiktet innen det aktuelle fagfeltet. Det er som regel noen få satsningsområder og forskningsmiljøer som får denne betegnelsen. I flere land finansierer forskningsrådene eller tilsvarende organisasjoner slike sentre. Etableringen av programmer for fremragende forskning er del av en større internasjonal utvikling, og programmene varierer mye mellom ulike land. I Skandinavia var Danmark det første landet som innførte sentre for fremragende forskning, fulgt av Finland i 1994 og Sverige og Norge på 2000-tallet.

Norge

De norske sentre for fremragende forskning (SFF) velges ut av Forskningsrådet og mottar en grunnfinansiering fra Forskingsrådet i opp til ti år. Konkurransen om å bli et SFF er hard, og kun 5–10 prosent av søkerne får denne statusen. Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for bedømmelse og utvelgelse av søknadene, som skal finansieres av SFF-ordningen. Dette kravet gjelder både for den planlagte forskningen og for sentrets vitenskapelige nøkkelpersonell.

Noen av Norges fremste forskningsmiljøer har gjennom finansiering fra SFF-ordningen fått mulighet til å organisere seg i sentre med ambisiøse vitenskapelige mål. De fleste sentrene har forskningsresultater som har flyttet den internasjonale forskningsfronten. Sentrene arbeider med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langsiktig forskningsinnsats er viktig. Et senter kan være tverrfaglig eller innen ett fagområde.

SFF-er 2023–2033

• Senter: Algoritmer i hjernebarken (CAC), NTNU. Har som mål å avdekke algoritmene som hjernebarken bruker for kognitive funksjoner. Leder: May-Britt Moser.
• Bergen senter for etikk og prioritering innen helse (BCEPS), Universitetet i Bergen. Vil utvikle banebrytende verktøy for effektiv og rettferdig prioritering i helse. Leder: Ole Frithjof Norheim og Guri Rørtveit.
• Senter for forsking på likskap i utdanning (CREATE), Universitetet i Oslo. Har som mål å generere ny kunnskap om hvordan man kan redusere ulikheter i utdanning. Leder: Arne Ola Lervåg.
• Senter for planetær beboelighet (PHAB), Universitetet i Oslo. Vil se på hvordan kan vi identifisere planeter i andre solsystemer som kan være eller har vært beboelig. Leder: Trond Helge Torsvik.
• Norsk senter for kunnskapsdrevet maskinlæring (INTEGREAT), Universitetet i Oslo. Vil utvikle teorier, metoder, modeller og algoritmer som integrerer generell og domenespesifikk kunnskap med data, og legger grunnlaget for neste generasjons maskinlæring. Leder: Arnoldo Frigessi.
• Senter for Embryologi (CRESCO), Universitetet i Oslo. Studerer biologiske prosesser i tidlige stadier av livet og hvordan disse er avgjørende for at et embryo utvikler seg normalt. Leder: Arne Klungland.
• Senter for presisjons-immunterapi (PRIMA), Universitetet i Oslo. Skal utvikle neste generasjons presisjonsimmunterapi. Leder: Karl-Johan Malmberg.
• Senter for is, Kryosfære, Karbon og Klima (iC3), Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Målsettingen er å fylle et stort kunnskapshull om hvordan smeltende isbreer og iskapper påvirker klodens karbonregnskap og klimaendringer. Leder: Jemma Wadham.
• Senter for digitale fortellinger (CDN), Universitetet i Bergen. Humaniora-styrt forskning innen elektronisk litteratur, spillstudier, digital kultur og beregning for å fremme forståelsen av digital fortelling. Leder: Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg.

SFF-er 2017–2026

• Centre for Cancer Cell Reprogramming, Universitetet i Oslo. Studerer hvordan prosesser i cellene, som endres under kreftutvikling, påvirker hverandre. Målet er å kunne «reprogrammere» kreftcellene og slik bane veien for nye typer kreftbehandling. Leder: Harald Stenmark.
• Developing an integrated open access organ on chip platform for drug discovery, Universitetet i Oslo. Utvikle et organ på brikke, en teknologi som kan bidra til helt ny forståelse av kroppens organer og hvordan ulike behandlingsformer virker. Leder: Stefan Krauss.
• Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences, Universitetet i Oslo. Skal gi viktige bidrag til forståelse av molekylenes biologi, kjemi og fysikk. Ledere: Trygve Helgaker og Kenneth Ruud.
• Rosseland Centre for Solar Physics, Universitetet i Oslo. Hvordan fungerer vår nærmeste stjerne, sola? Kombinerer observasjoner av sola med avansert datamodellering for å utvikle ny kunnskap om partikkel-akselerasjon og oppvarming både inni og rundt sola. Leder: Mats Carlsson.
• Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, Universitetet i Oslo. Rytme er grunnleggende for mennesker. Senteret studerer mekanismene som ligger til grunn for vår evne til å oppleve rytme og agere rytmisk. Ledere: Anne Danielsen og Alexander Jensenius.
• Center for Low Dissipation Quantum Spintronics, NTNU. Skal løse energiutfordringene i elektroniske signaler. Målet er å skape en revolusjon i lavenergi-kommunikasjonsteknologi for et energieffektivt samfunn. Leder: Arne Brataas.
• Porøse medier-laboratoriet (PoreLab), NTNU. Senteret skal utvikle metoder for å beregne væskestrømmer i porøse medier mer presist. Kunnskapen er nyttig blant annet for effektiv utvinning av olje eller av rent vann i tørkeområder. Leder: Alex Hansen.
• Centre for Early Human Behaviour, Universitetet i Bergen. Det kan ha skjedd et sprang i menneskets kognitive, teknologiske og sosiale utvikling i Afrika for 50.000 - 100.000 år siden. Når, hvorfor og hvordan ble mennesket moderne i sin adferd? Leder: Christopher Henshilwood.
• Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality, Norges handelshøyskole. Hvilke ulikheter oppfatter vi som rettferdige eller urettferdige? Hvordan formes vårt syn på rettferdighet? Senteret skal fornye forskningen på moralsk motivasjon og ulikhet. Leder: Bertil Tungodden.
• Centre for Fertility and Health, Folkehelseinstituttet. Hvordan påvirkes helsen til foreldre og barn av endringer i familiestrukturer og fruktbarhet? Hvilke konsekvenser har f.eks. økende alder hos mor og far, assistert befruktning og færre barn i søskenflokken? Ledere: Per Magnus og Siri Håberg.

SFF-er 2013–2022

• Senter for flerspråklighet (Centre for Multilingualism in Society across the Lifespan), UiO. Forsker på flerspråklighet. Leder: Elizabeth Lanza.
• Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet (PluriCourts - Centre for the study of the Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order), UiO. Forsker på internasjonale domstolenes legitimitet i det internasjonale og nasjonale rettssystemet. Leder: Andreas Føllesdal.
• Senter for jordens utvikling og dynamikk (Centre for Earth Evolution and Dynamics, CEED), UiO. Utvikle en modell som forklarer hvordan mantelen i Jordens indre påvirker jordplatenes bevegelser og forårsaker massive vulkanutbrudd som fører til klimaendringer. Leder: Trond Helge Torsvik.
• Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norwegian Centre for Mental Disorders Research, NORMENT), UiO. Bruk av genteknologi og registerdata for å forske på mentale lidelsers arvelighet. Leder: Ole A. Andreassen.
• Birkelandsenteret for romforskning (Birkeland Center for Space Science, BCSS), UiB. Forsker på elektriske fenomen i øvre atmosfære, strømfeltene rundt jorda, partikkelskurer fra rommet, nordlys, gammaglimt og andre koblinger mellom Jorden og rommet og hvordan varsle slike hendelser. Leder: Nikolai Østgaard.
• Senter for forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner (Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health), UiB. Finne mest effektive helsetiltak for mødre og barn i land sør for Sahara og i Sør-Asia. Leder: Halvor Sommerfelt.
• Senter for kreftmarkører (Centre for Cancer Biomarkers, CCB), UiB. Forsker på hvordan kreftceller og deres naboceller samhandler. Senteret skal identifisere biomarkører som kan brukes for å lokalisere og behandle aggressiv kreft. Leder: Lars Andreas Akslen.
• Senter for autonome marine operasjoner og systemer (NTNU AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems), NTNU. Forsker på marin teknologi og utvikle systemer som kan tolke data og ta beslutninger uten menneskelig inngripen. Leder: Asgeir Johan Sørensen.
• Senter for molekylær inflammasjonsforskning (Centre of Molecular Inflammation Research, CEMIR), NTNU. Finne nye diagnostiske metoder og ny behandling for inflammatoriske sykdommer og fremskaffe kunnskap om hvordan kroppens betennelsesreaksjoner på sykdommer settes i gang og hvordan immunforsvaret aktiveres. Leder: Terje Espevik.
• Senter for nevrale nettverk (Centre for Neural Computation, CNC), NTNU. Finne algoritmer fra hjernen til pattedyr som lar seg beregne, dette for å kunne diagnostisere og forebygge nevrale og psykiatriske sykdommer. Leder: May-Britt Moser.
• Senter for biodiversitetsdynamikk (Centre for Biodiversity Dynamics, CBD), NTNU. Forsker på biosystemer på gennivå, populasjonsnivå og samfunnsnivå og identifisere prinsipper og mønstre som kan forutsi endringer i det biologiske mangfoldet. Leder: Bernt-Erik Sæther.
• Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate, CAGE), Universitetet i Tromsø. Undersøke metan sin rolle i undersjøiske reservoarer, i havbunnen og i havet i arktiske strøk spiller for fremtidens havmiljø og det globale klimasystemet. Leder: Jurgen Mienert.
• Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (Centre for Environmental Radioactivity, a Centre of Excellence, CERAD), Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forsker på menneskeskapt og naturlig radioaktiv stråling og fremskaffe et vitenskapelig grunnlag for bedre risikovurdering og konsekvensanalyser. Leder: Brit Salbu.

SFF-er 2007–2017

• Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) Senterleder: Professor Karl Ove Moene, Økonomisk institutt, UiO (Nettsted)
• Senter for geobiologi (CGB) Senterleder Professor Rolf Birger Pedersen, Institutt for geovitenskap, UiB (/Nettsted)
• Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN) Senterleder Professor Olav Gjelsvik, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, UiO (Nettsted)
• Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi (CTCC) Senterleder Professor Kenneth Ruud, Institutt for kjemi, Universitetet i Tromsø (Nettsted)
• Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) Senterleder Professor Nils Chr. Stenseth, Institutt for biovitenskap, UiO (Nettsted)
• Senter for kreftbiomedisin (CCB) Senterleder Professor Harald Stenmark, Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF), UiO (Nettsted)
• Senter for immunregulering (CIR) Senterleder: Professor Ludvig Sollid (Nettsted)
• Senter for biomedisinske beregninger (CBC) Senterleder: Professor Hans Petter Langtangen, Simula Research Laboratory, UiO (Nettsted)

SFF-er 2003–2012

• International Centre for Geohazards (ICG), Forsker på risiko skadebegrensning av geologirelaterte fenomen som jordskjelv eller jordskred. Senterleder Farrokh Nadim, Norges Geotekniske Institutt, Oslo (Nettsted)
• Senter for hukommelsesbiologi (CBM) forskning innen hukommelsesbiologi, NTNU (Nettsted)
• Centre for the Quantification of Quality of Service (Q2S) Svein Johan Knapskog, NTNU (Nettsted)
• Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS), NTNU (Nettsted Arkivert 27. oktober 2012 hos Wayback Machine.)
• Centre for the Study of Civil War (CSCW), PRIO, Oslo (Nettsted Arkivert 18. februar 2009 hos Wayback Machine.)
• Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR), Universitetet i Bergen (Nettsted)
• Senter for middelalderstudier (CMS), Sverre Bagge,Universitetet i Bergen (Nettsted)
• Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR), Universitetet i Bergen (Nettsted)
• Aquaculture Protein Centre (APC), UMB, Ås (Nettsted)
• Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN), Oslo (Nettsted)
• Mathematics for Applications (CMA), Oslo (Nettsted)
• Senter for geologiske prosessers fysikk (PGP), Oslo (Nettsted)
• Senter for fremragende forskning i teoretisk lingvistikk (CASTL) forskningssenter innen komparativ lingvistikk og generativ grammatikk, Curt Rice Universitetet i Tromsø (Nettsted)

Evaluering 2019–2020

En internasjonal vitenskapelig komité evaluerer SFF-ordningen for å vurdere om den har hatt de forventede effektene. Funnene danner grunnlag for eventuelt å videreutvikle ordningen. Evalueringen skal være ferdig våren 2020.

Eksterne lenker

• Norges forskningsråds SFF-sider
• Bladet Forsknings spesialutgave om resultatene fra de 13 første SFF-ene