Hopp til innhold

Sayyida al-Hurra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sayyida al-Hurra
Født1485Rediger på Wikidata
Chefchaouen
Død1561Rediger på Wikidata
Chefchaouen
BeskjeftigelsePolitiker, sultana (1541–1549), kaper Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleAbu al-Abbas Ahmad ibn Muhammad
FarAli ibn Rashid al-Alami
NasjonalitetMarokko

Et moderne fantasibilde
Chefchaouen - kalt Marollos «blå by».

Sayyida al Hurra (arabisk: السيدة الحرة, fullstendig navn Sayyida al-Hurra ibn Banu Rashid al-Mandri al-Wattasi Hakima Tatwan, født ca 1485 i Chefchaouen i Marokko, død 14. juli 1561 i Chefchaouen) var regjerende dronning (formelt guvernør) av Tétouan i Marokko, og leder av en piratflåte i Middelhavet fra 1515 til 1542.[1]

Hun er kjent for sin kamp mot portugiserne som okkuperte Ceuta og for sin allianse med den ottomanske korsaren og guvernøren for regenten i Alger, Aruj Barbarossa.

Sayyida al-Hurra er en mulig inspirasjon for myten om Califia, og dermed kan hun indirekte ha inspirert spanske oppdagere i Den nye verden til navngivningen av området California som strakk seg langs Nord-Amerikas vestkyst fra et stykke nord på det nåværende Mexicos vestkyst og langt nordover.

UNESCO har valgt å innlemme Sayyida al Hurra i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hun hadde en del av tidlig oppvekst i emiratet Granada i al-Andalus som datter av foreldre av stammen Banu Rashid[3] og av den muslimske andalusiske overklassen; de flyktet til Marokko etter at den siste del al-Andalus ble erobret av monarkparet Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla Kastilla i 1492.

Hun giftet seg i 1501 med Sidi Al-Mandri II (død 1519), guvernør i Tétouan. Hennes ektemann lot henne ofte styre Tétouan som sin stedfortreder. hun var populær som stedfortredende guvernør.

Da hennes mann døde i 1519, overtok hun hans embete som guvernør. Hun gjorde det med godkjennelse fra allmenheten, som var vant med at hun regjerte byen, og var fornøyd med hennes styre. Hun ble da hyllet med tittelen al Hurra, som var en tittel for en regjerende kvinne, en tittel som var svært uvanlig i den muslimske verden. Hun var formelt klassifisert som guvernør, men var i praksis den regjerende monark.

Som regent i Tétouan var hun kjent for sin piratverksomhet. Denne ble påstått å skyldes, eller være influert av, den fiendtlighet hun kjente mot spanjolene på grunn av den spanske erobringen av al-Andalus, som hadde tvunget henne på flukt som barn. Hun samarbeidet med sjørøveren Aruj Barbarossa i det piratvelde de bedrev med sine sjørøverflåter mot kristne skip på Middelhavet. De overfalt og plyndret kristne skip og gjorde strandhugg mot kristne land for bytte i form av både gods og slaver. Som sådan nevnes hun flere ganger i forhandlinger med kristne makter om traktater, og om frikjøp av ikke minst fanger fra Spania og Portugal. Historikeren Merlissi viser som eksempel til dokumenter fra 1540 som nevner forhandlinger «mellom spanjolene og Sayyida al-Hurra» etter en vellykket piratoperasjon ved Gibraltar der piratene tok mye «bytte og fanger».[3]

Hun giftet seg andre gang i 1541 med sultanen av Marokko. Dette ekteskapet var et diplomatisk ekteskap som bare eksisterte på papiret. Det var det eneste tilfelle der en sultan av Marokko gikk med på å reise til en annen herskers by for å gifte seg, idet hun krevde at han skulle komme til hennes by for bryllupet, og nektet å følge med ham til hans hjem etter bryllupet. Isteden forble hun i Tétouan og fortsatte å styre denne.

Hun ble avsatt av sin svigersønn Muhammad al-Hassan al-Mandri i oktober 1542. Hun skal så ha trukket seg tilbake til Chefchaouen. Der levde hun i 20 år, til sin død den 14. juli 1561.

Hun var den siste kvinne i den muslimske verden som bar tittelen al Hurra, det vil si (regjerende) dronning eller kvinnelig monark.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fatima Mernissi (1997): The Forgotten Queens of Islam. Univ. Of Minnesota Press. x. 18. ISBN 978-0-8166-2439-3.
  2. ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 10. august 2023. 
  3. ^ a b Mernissi (1997), p.18-19.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata