Hopp til innhold

Sandefjords Blad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sandefjords Blad
SB-huset i Storgata i Sandefjord.
LandNorge
TypeAvis
Grunnlagt1859; 165 år siden
Eier(e)Amedia (2012–)[1][2]
UtgiverSandefjords Blad AS
Redaktør(er)Geir Baarnes, Øystein Styrvold, Lily Dam, Lars Hjalmarsson
Ansvarlig redaktør(er)Steinar Ulrichsen
SpråkNorsk
Politisk posisjonHøyre[3]
Nettstedsb.no (nb)
NasjonalbiblioteketSandefjords Blad på Nasjonalbiblioteket

Sandefjords Blad er en avis som utkommer i og dekker Sandefjord i Vestfold fylke. I dag er avisen en nettavis sb.no som også utkommer på papir. Ifølge tall fra Forbruker & Media 2020 er den daglige totale 32.500 lesere (digital + papir). Avisens hovedinntektskilde er abonnementsinntekter. Avisen eies av Edda Media.

Avisen er etablert i 1859 under navnet Sandemanden. Den skiftet navn til Sandefjords og Sandeherreds Tidende og videre til Sandefjords Blad.

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[4]

  • 2006: 14 600
  • 2007: 14 260
  • 2008: 13 995
  • 2009: 13 877
  • 2010: 13 685
  • 2011: 13 191
  • 2012: 12 678
  • 2013: 12 149
  • 2014: 11 636
  • 2015: 11 027
  • 2016: 11 086
  • 2017: 11 574
  • 2018: 12 288
  • 2019: 12 620
  • 2020: 13 172
Utviklingen i nettoopplag fra år 2006.
Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone

Sandefjords Blad ble etablert som Sandemanden i oktober 1859 av skiensmannen Peter Henrik Feilberg. Den ble etterfulgt av Sandefjords og Sandeherreds Tidende, som ble grunnlagt av en annen skiensmann, som også kjente Feilberg: Typograf og boktrykker Hans Severin Iversen. Denne avisen så dagens lys på høsten to år senere. Den gang hadde byen drøyt 1.500 innbyggere. Iversen var innflytter fra Skien, og drev en liten butikk med bøker og skrivesaker, manufaktur og kolonial. Han var foreldreløs, vokste opp på barnehjem, utdannet seg som boktrykker og kom til Sandefjord i 1860. Iversen startet i det små i Nordre gate, det som i dag heter Sverres gate. Avisen hans fikk navnet Sandefjords og Sandeherreds Tidende, og skulle ta opp konkurransen med Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende, som fortsatt hadde Sandefjord i sin undertittel. 17. mai 1865 stryker Amtstidende Sandefjord fra avishodet. Avisen ble grunnlagt som fylkets første i 1834. I løpet av fire år slapp den etablerte avisen grepet om Sandefjord, og nykommeren ble alene på arenaen.

Byens rikeste

[rediger | rediger kilde]

Iversen hadde både tid og verktøy til å lage avis. Og han ville imøtekomme behovet for «nyttige Kundskaber og Sindets gavnlige Opmuntring for alle Stænder», som det het i programerklæringen i avisen, med undertittelen «Ukeblad for Politik, Avertissementer m.v.» Iversen var blant Sandefjords største redere, med en legendarisk økonomisk sans og i 1890-årenes byens rikeste mann. I perioder var han både varaordfører og ordfører. De åtte første årgangene av avisen finnes ikke samlet noe sted, verken i mediehuset eller i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Kun en og annen utgave er tatt vare på. Den eldste som Sandefjords Blad kjenner til, er et avtrykk fra 24. mai 1862, året etter starten. 1869 finnes på mikrofilm. 1870 – 1871 er helt borte. Først fra 1872, to år før avisen skiftet navn til Sandefjords Tidende, finnes det papirårganger, men kun i Nasjonalbiblioteket.

Nåværende navn

[rediger | rediger kilde]

I slutten av august 1894 fikk avisen sitt nåværende navn, Sandefjords Blad. Samtidig markerte redaktøren at den skulle ha et konservativt ståsted, som har fulgt den i alle år senere, til 2006, da «uavhengig konservativ» forsvant fra formålsparagrafen. I dag er den en fri og uavhengig lokalavis, med ordet «tradisjonsbærer» i stedet for «konservativ». I mange år levde avisen videre i Gutenbergs tradisjoner. Innholdet ble publisert i bly i tiår etter tiår. Først i 1975 gikk produksjonen over til offsettrykking. Omtrent samtidig startet datateknologien sitt inntog i mediebransjen. I 1983 gikk Sandefjords Blad videre i den tekniske utviklingen og installerte et nytt og moderne satsanlegg. Våren 1984 gikk redaksjonen over til direkte innskrivning av teksten. Dermed var skrivemaskinens tidsalder over. Selv de som hadde rettetast installert, var modne for dynga.

Omorganisering

[rediger | rediger kilde]

1990-årene begynte med en omfattende omorganisering som involverte alle bedriftens avdelinger. Fram til da besto virksomheten av redaksjon, markedsavdeling og teknisk avdeling som de tre store. I tillegg var det administrasjon og andre mindre funksjoner lokalt. To produksjonslinjer – én for marked og én for redaksjon – ble i prinsippet innført fra 1991. Tankegangen var at dersom redaksjon og marked hadde hvert sitt tekniske miljø disponibelt, ville det øke kvaliteten og effektiviteten i avishuset. I nyere tid er produksjonen av annonsene overført til et felles senter i regi av Edda Media i Tønsberg.

Kjøp og salg

[rediger | rediger kilde]

Fra 1941 til 1982 besto bedriften av to selskaper, AS Sandefjords Blad og AS Handelstrykkeriet, med samme ledelse og styre. AS Handelstrykkeriet var morselskapet, og eide Sandefjords Blad 100 prosent. Ved fusjonen i 1982 ble AS Handelstrykkeriets navn endret til AS Sandefjords Blad og Trykkeri, og Handelstrykkeriet og Sandefjords Blad ble avdelinger i dette selskapet. I 1987 ble trykkerivirksomheten skilt ut i Vestfold Grafiske AS, og fusjonert med Anth. Anderssens Trykkeri i Larvik. I 1988 ble Tønsbergs Aktietrykkeris avdeling for trykksaker overtatt. Fra januar 1990 overtok Tønsbergs Aktietrykkeri produksjonen av Sandefjords Blad i et nytt og moderne anlegg på Bjelland, og avisens eget trykkeri/pakkeri ble nedlagt. I 1994 endret bedriften navn til Sandefjords Blad AS, etter at siviltrykkeriet ble solgt. Fra 7. november 2007 var Sandefjords Blad AS oppløst som selvstendig selskap og ble en enhet i Edda Vestfold AS, et selskap som er eid 100 prosent av Edda Media AS.

Fra småaksjonærer til konsern

[rediger | rediger kilde]

Aksjene i selskapet har i årenes løp vært spredt på mellom 400 og 1.200 aksjonærer. I 1985 ble det gjennomført en utvidelse hvor aksjekapitalen økte fra 390.000 kroner til 3,9 millioner kroner. Samme år solgte Thor Dahl-gruppen eierinteressene til Kosmos AS, slik at Kosmos fikk 2/3 av aksjene. Orkla Communication, senere Orkla Media AS, kjøpte i 1986 Kosmos’ aksjer i selskapet og ga tilbud til alle øvrige aksjonærer og ble 100 prosent eier i Sandefjords Blad AS. I 2006 ble store deler av Orkla Media AS solgt til britiske Mecom plc., og Sandefjords Blad ble et heleid datterselskap i Mecoms norske avdeling Edda Media. Etter det siste eierskiftet etablerte Gjengangeren, Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad i juli 2007 et felles selskap, Edda Vestfold AS, og oppløste de lokale firmaene. Edda Vestfold har et styre som ledes av konserndirektør Sigmund Kydland, blant annet tidligere ansvarlig redaktør og direktør i Tønsbergs Blad og Varden i Skien. Administrasjonen representeres i styrerommet av adm.dir. Øystein Hjørnevik (også direktør i GG og TB), ansv.red. Håkon Borud i TB, ansv.red. Torgeir Lorentzen i GG og ansv.red./dir. Jan Roaldset i SB. De ansattes representanter er for tiden Thor Johan Hallin, vaktsjef i Tønsbergs Blad, og Eli Tørud, journalist i Sandefjords Blad. Journalist Ellen Johannessen fra Gjengangeren er observatør i styret.

Aleneavis i 30 år

[rediger | rediger kilde]

Sandefjords Blad har tradisjonelt hatt sterk konkurranse, men er etter hvert blitt alene i lokalavismarkedet i Sandefjord. Venstreavisen Vestfold gikk inn i 1958, og i 1982 var det slutt for Arbeiderpressens Vestfold Fremtid. Ukeavisa Sandefjord ble etablert april 1995, men gikk inn i november samme år. Etter den tid var Sandefjords Blad enerådende som dagsavis for Sandefjord-distriktet, helt til Byavisa Sandefjord kom på markedet 4. mars 2014. Avisen hadde et opplag på 21.600 eksemplarer og ble distribuert i Sandefjord, Stokke og Tjølling. Siste utgave kom onsdag 5. desember 2018.

Gode og dårlige tider

[rediger | rediger kilde]

Utviklingen i 80-årene fram til 1987 var preget av sterk ekspansjon på inntektssiden og stigende lønnsomhet. Fra 1988 merket avisen de generelle nedgangstidene med redusert annonsevolum og stagnasjon i inntektene. På tross av dette har lønnsomheten vært god. Fra 1993 steg annonsevolumet igjen, og i 1995 økte abonnementstallet for første gang siden 1989. Slutten av århundret ble preget av stagnasjon i opplag, mens driftsresultatene har holdt seg på et høyt nivå. Sandefjords Blad har også klart seg bra gjennom de siste to årenes finanskrise, men har måttet stramme inn på ressursbruken for å opprettholde marginene.

Mange plattformer

[rediger | rediger kilde]

Overgangen til et nytt årtusen innledet også en ny tid for norske avisbedrifter. Nye medier, og spesielt internett, er i ferd med å skape en ny virkelighet og konkurransesituasjon for avisene. Det er ikke lenger nok å bringe nyheter og annen informasjon på papir én gang i døgnet. Kravet er nå kontinuerlig nyhetsoppdatering med både tekst, bilder, lyd og video. Denne utviklingen har også Sandefjords Blad tatt innover seg. I dag er det tradisjonelle avishuset omdannet til et mediehus, der papiravisen suppleres med løpende oppdatering av nyheter på nettavisen sb.no. Også mobiltelefon og lesebrett er kanaler for distribusjon av innhold fra Sandefjords Blad. Mediehuset tok et langt skritt videre i utviklingen da hele bedriften flyttet over i nye og tidsmessige lokaler i Storgata 4 i april 2007, etter å ha levd i over 30 år i «den gamle skofabrikken» i Kongens gate 2A.

Fra og med 2015 har avisa definert nettutgaven som sin viktigste publiseringskanal. Per mai 2020 er 54 prosent av de betalende abonnentene rene digitale abonnenter.

Papiravisa kom lenge ut seks dager i uka. Fra desember 2022 ble antall ukentlige papirutgaver redusert fra seks til tre; tirsdag, torsdag og lørdag.

Redaktører

[rediger | rediger kilde]


Fra Sandemanden til Sandefjords Blad.
Sandemanden
Sandefjords og Sandeherreds Tidende
Sandefjords Tidende
Sandefjords Blad

sb.no er Sandefjords Blads nettsted som formidler nyheter hovedsakelig fra Sandefjord og omegn. Nettsiden har pr. juni 2011 57.500 unike brukere i uka (tall fra tns scores). Det er også mulig å fi[5] nne sb.no på facebook, twitter og mobil (m.sb.no).

Pr juni 2011 er det 40 årsverk i avisa. Alle journalistene og fotografene leverer artikler til sb.no. Nettavisa har to frontredigerere som går i turnus, en brukeransvarlig og en nettredigerer. Nettutgaven til Sandefjords Blad har også en egen avis for stoffet til leserne. På min.sb.no kan alle som ønsker skrive inn egne nyheter eller legge inn videoer og bilder.

På sb.no finnes stoff fra avisas nedslagsområde: Nyheter, sport, kultur og forbrukerstoff.

Fra 2013 ble nettavisa kun tilgjengelig for de som betalte. Det vakte oppsikt at avisen innførte 100 prosent lukking. Enkelte andre nettaviser hadde allerede forsøkt seg med delvis lukking, men ingen hadde satt betalingsmur rundt hele avisas innhold.

Avisas publiseringstrategi ble mer nyansert fra 2014. Det publiseres hovedsakelig innhold for abonnenter, men det vil til enhver tid være åpent stoff på nettsiden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Marina Erlandsen, «Sandefjords Blad», verkets språk bokmål, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon-ID Sandefjords_Blad[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Madsen, Roar; Overrein, Per (2020). «"-Vi stemmer Høyre i Sandefjord." Høyreaviser i valgkamp.». 71-92. ISSN 2464-4277. Besøkt 5. juni 2024. 
  4. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. januar 2013. Besøkt 3. april 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]