Samuel Johnson
| Samuel Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. sep. 1709[1][2][3][4] Lichfield[5][6][7] | ||
| Død | 13. des. 1784[1][2][3][4] (75 år) London[8][9][6] | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, lyriker,[10] litteraturhistoriker, skribent,[11] lærer, litteraturkritiker, biograf, essayist, politiker, oversetter, bokhandler, kritiker,[12] prosaforfatter[12] | ||
| Akademisk grad | Master of Arts (1755) (utdannet ved: University of Oxford)[7] Legum Doctor (1765) (utdannet ved: Trinity College) Legum Doctor (1775) (utdannet ved: University of Oxford) | ||
| Utdannet ved | Pembroke College (1728–1731)[7] King Edward VI College Stourbridge King Edward VI School | ||
| Ektefelle | Elizabeth Porter (1736–) | ||
| Far | Michael Johnson[7] | ||
| Mor | Sarah Ford[7] | ||
| Parti | Tory (tema for: political views of Samuel Johnson) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey[7] | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk[13][14] | ||
| Viktige verk | A Dictionary of the English Language | ||
| Signatur | |||
 | |||
Samuel Johnson, som regel referert til som dr. Johnson, (født 7. septemberjul./ 18. september 1709greg., død 13. desember 1784) var en av Englands fremste og mest innflytelsesrike forfattere, diktere, essayister, biografer, leksikografer og litteraturkritikere på 1700-tallet.
I årene som fulgte hans død begynte Johnson å bli anerkjent som å ha hatt en varig påvirkning på litteraturkritikken, og selv som den eneste store kjenner og kritiker av engelsk litteratur.[15] Etter ni år med arbeid ble hans A Dictionary of the English Language («Ordliste over det engelske språk») utgitt i 1755. Det hadde langtrekkende effekt på moderne engelsk og har blitt beskrevet som «et av de største enkeltmannsprestasjoner» innenfor forskningen.[16] Verket brakte Johnson popularitet og suksess og ble stående enerådende helt til Oxford English Dictionary kom ut først 150 år senere.[17]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Lichfield i Staffordshire, og flyttet i 1737 til London sammen med vennen og skuespilleren David Garrick. Fra 1750 til 1752 utgav Johnson det ukentlige magasinet The Rambler, som primært bestod av hans egne essays, særlig om religiøse og moralske emner. I 1755 utkom hans største verk, og det som han er best husket for, A Dictionary of the English Language, den første, og meget innflytelsesrike, ordboken over det engelske språk. I 1758 påbegynte han utgivelsen av en ny essay-serie, kalt The Idler, som utkom ukentlig inntil 1760.
I 1763 møtte Johnson den unge James Boswell, som på kort tid ble en av hans nærmeste venner og senere hans biograf. Boswells The Life Of Samuel Johnson bidro både til å sikre kjennskapen til Johnson for ettertiden, men står også som et stort litterært verk i seg selv, som stadig regnes som en av de fineste biografier på det engelske språk.
I 1773 reiste Johnson og Boswell rundt på øyene vest for Skottlands kyst. Om denne reisen utgav han A Journey to the Western Islands of Scotland.
Johnson var en av sin tids mest kjente melankolikere. «Den som forvandler seg til et dyr, slipper plagen ved å være menneske,» uttalte han. Ettertiden har tilskrevet ham ulike diagnoser, som schizofreni, Tourettes syndrom og depresjon. Selv oppfattet han seg som en melankoliker av den hypokondriske typen, med angsten borende inn i kroppen. Han beskrev selv melankolien sin som «morbid», og ble da også oppfattet som ytterst bisarr av omgivelsene. Han skar uavlatelig grimaser, hadde spasmer og tics, mumlet, tygget, gav fra seg smaske-, grynte- og klukkelyder, og på vei nedover gaten foretok han plutselige piruetter og plukket manisk på alt han passerte. Lord Chesterfield beskrev ham som «en respektabel hottentott». Johnson kunne bare gå over en dørstokk i en bestemt skritt-rekkefølge, og humøret hans svinget mellom det maniske og det letargiske, hvor han lå livløs i sengen sin til langt ut på ettermiddagen. Han var besatt av døden, men ikke nedtrykt, og som skribent var han ytterst produktiv.[18]
Johnson døde i 1784 og ligger begravet i Westminster Abbey.
I boken According to Queeney forteller Beryl Bainbridge om det siste året av Johnsons liv, sett gjennom øynene til Queeney. Boken er blitt karakterisert som fiksjon.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Johnson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29195[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джонсон Сэмюэл, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Life of Samuel Johnson (Penguin Classics 1979 edition)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118558161, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.bbc.co.uk/news/magazine-18296086.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ a b https://tritius.kmol.cz/authority/766561; regionální databáze Knihovny města Olomouce; besøksdato: 26. september 2024.
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12035041v, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 34734179, Wikidata Q16744133
- ^ Winters, Yvor (1943): The Anatomy of Nonsense, Norfolk, Conn.: New Directions, OCLC 191540, s. 240
- ^ Bate, Walter Jackson (1977): Samuel Johnson, New York: Harcourt Brace Jovanovich, ISBN 0-15-179260-7, s. 240
- ^ Lynch, Jack (2003): «Introduction to this Edition» i: Lynch, Jack: Samuel Johnson's Dictionary, New York: Walker & Co, ISBN 0-8027-1421-8: s. 1–21 (side 1)
- ^ Johannisson, Karin (2010): Melankolske rom, forlaget Cappelen Damm, Oslo, ISBN 978-82-02-32188-8; s. 45
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gopnik, Adam (8. desember 2008): «The Critics: A Critic at Large: Man of Fetters: Dr. Johnson and Mrs. Thrale», The New Yorker 84 (40), s. 90–96
- Stephen, Leslie (1898): «Johnsoniana», Studies of a Biographer 1, London: Duckworth and Co., s. 105–146
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Samuel Johnson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Samuel Johnson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Samuel Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) Verk av eller om Samuel Johnson i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
- (en) Verker av Samuel Johnson i Prosjekt Gutenberg
- (en) Lydfil fra BBC. In Our Time (BBC Radio 4). 45 minutter.
- (en) A Monument More Durable Than Brass: The Donald and Mary Hyde Collection of Dr. Samuel Johnson – utstilling online fra Houghton Library, Harvard University.
- (en) The Samuel Johnson Sound Bite, omfattende samling med sitater