Hopp til innhold

Sørkinatiger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sørkinatiger
Nomenklatur
Panthera tigris amoyensis
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
KlassePattedyr
OverordenLaurasiatheria
OrdenRovpattedyr
UnderordenFeliformia
FamilieKattefamilien
GruppePantherinae
SlektBrølekatter
ArtTiger
Økologi
Habitat: regnskog
Utbredelse: Kina (endemisk)
Utbredt i Sørøst-Kina

Sørkinatiger (Panthera tigris amoyensis) kalles også amoytiger, xiamentiger (etter byen Xiamen/Amoy) og kinatiger, men den er dessverre nærmest utryddet. Som sådan hører den hjemme i Sørøst-Kina. Noen få eksemplarer overlever i kinesiske dyrehager, men i vill tilstand har den ikke vært observert de seneste ti årene.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Sørkinatigeren er en av de minste underartene, og mange forskere tror den kan være en slags stamfar for de andre underartene. Den varierer i farge fra rød-orange til okergul langs sidene og de øvre partiene av kroppen, mens undersiden er nærmest hvit. Stripene langs sidene varierer fra sort til mørk grå. Hannene blir ca. 130-175 kg tunge og måler fra snutespiss til halerot ca. 230-260 cm som voksen. Hunnene veier ca. 100-115 kg og måler gjerne ca. 220-240 cm som voksen.

Bestanden

[rediger | rediger kilde]

I 2007 var det 72 sørkinatigere i ulike dyrehager rundt om i verden (de langt fleste i Kina), alle etterkommere av seks viltfangede individer.[1] Den største flokken finnes nå i den zoologiske have i Suzhou, som ligger i Jiangsu-provinsen. I tillegg er Meihuashan naturreservat (20 000 hektar) etablert i Longyan, som ligger i Fujian-provinsen. Det er planlagt utsetting av dyr i naturen.

Sørkinatigeren kan være utdødd i vill tilstand.[2] Den har ikke vært observert av offisielle representanter på mer enn 20 år, og det er heller ikke rapportert om sivile observasjoner siste 10 år. På 1950-tallet ble bestanden estimert til ca. 4 000 individer, men etter at regjeringen i 1959 erklærte den som en «plage for nasjonen», ble den jaktet til nær utryddelse. Regjeringen omgjorde vedtaket i 1977, og siden 1997 har det pågått et arbeid med å redde bestanden, men mange forskere tror nå at dette kan være for sent.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]