Rundemanen
| Rundemanen | |||
|---|---|---|---|
 Rundemanen | |||
| Høyde | 568 moh.[1] | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune(r) | Bergen | ||
Posisjonskart   Rundemanen Rundemanen (Vestland) | |||
 Rundemanen 60°24′47″N 5°21′59″Ø | |||
Rundemanen (568 moh.) er et av byfjellene og de de syv fjell rundt Bergen. Rundemanen er en del av det samme fjellmassiv som Ulriken og Fløyfjellet. Det går en grusvei (bom) opp til Rundemanen via Fløyen til bruk for transport og utrykninger. Det ble satt opp en mast i 1978, men den ble ikke stående så lenge. I dag er det plassert en 106 meter høy mast på toppen som ble reist i 1990.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Rundemanen[2] er noen ganger feilaktig skrevet Rundemannen (slik det uttales i Bergen). Navneopprinnelsen kan trolig knyttes til mellomnederlandsk rand som betyr «kant»/«rand» og mond som betyr «fjell».
Turområdet
[rediger | rediger kilde]Den velkjente turen Vidden passerer Rundemanen. Turstier fører sørover til nabofjellet Blåmanen eller nordvestover til Kvitebjørnen eller Sandviksfjellet. Det går også en tursti ned til Tarlebøvatnet øverst i Våkendalen og videre grusvei ned til Svartediket.
I 1928 forsøkte Turistforeningen å skaffe midler til å få oppført en sportshytte på Rundemanen, finansiert av en «lappeleir» i Bergen sentrum, på tomten som lå øde etter bergensbrannen i 1916. Bergen hovedpostkontor (i dag Xhibition) ble senere reist på branntomten. Kjøpmannen Henrik Platou hadde besøkt Røros og avtalt med to samiske familier at de skulle bo i denne leiren. Fra 17. mai til 15. oktober 1928 var leiren en attraksjon med tolv personer og tolv reinsdyr midt i Bergen sentrum, mellom furu, gran og lyng arrangert som et høyfjellslandskap av gartnere. Arrangementet var vellykket, men grunnet dårlig økonomi i 1929 ble sportshytten likevel ingenting av, og syv av reinsdyrene solgt og sluppet løs i Bergsdalen.[3]
Bergen radio
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bergen radio
I 1911 ble det bestemt at Bergen radio skulle bygges på Rundemanen. Stortinget bevilget 80.000 kroner til formålet, regnet som et samfunnsoppdrag pålagt Norges Telegrafvæsen med tanke på sikkerheten til sjøs. Med Bergen radio fikk man direktekontakt med skipene via en gnistsender på 5 kW fra Telefunken.[4] Bergen Radio åpnet 1. september 1912 som den første senderstasjonen i Bergen. I 1922 fikk stasjonen som den første i Europa en rørdrevet sender. I 1923 ble det holdt en tale i Oslo, som skulle bli Norges første kringkasting. Den gikk via masten på Rundemanen. Den var en av de viktigste kystradiostasjonene helt til 1960-tallet, men ble lagt ned på slutten av 1980-tallet. I 1990 kjøpte Forsvaret bygningene som etter hvert gikk over til Bergen kommune. De senere årene har bygningene forfalt, og det har vært forslag om å rive dem. I stedet ble Bergen Radio senderstasjon i 2007 fredet av Riksantikvaren. Byggene eies i dag av Norsk teknisk museum.[5] I 2011 ble de restaurert utvendig i samarbeid med Riksantikvaren og Hordaland fylkeskommune.
Turgåere kan se og høre historier fra folk som tidligere jobbet og bodde på senderstasjonen via en gratis mobilguide.
Sambandsbunkeren inne i fjellet
[rediger | rediger kilde]Sambandsbunkeren går 55 meter innover i fjellet, er på mange hundre kvadratmeter og med mange rom. Den ble planlagt og bygget rundt 1955, visstnok med støtte fra Nato, opprinnelig planlagt som kommandoplass for luftvern og operasjonssentral for radar og varslingstjeneste, men i motsetning til Gråkallen kontroll- og varslingsstasjon ved Trondheim ble den aldri fullført, for den kalde krigen flyttet det militære fokuset nordover. Men anlegget ble brukt til radiotjenester i Forsvaret. Tjernet ved bunkerens to innganger ble fylt igjen med de utgravde massene. Kanskje ble anlegget påbegynt av tyskerne, men dette er ikke dokumentert. De første 30 meter er tak og vegger av ren fjellvegg, men bak noen kraftige ståldører er det lange flotte ganger som kjelleren i en boligblokk, med linoleum på gulvet. I 2016 stod fremdeles mange datamaskiner igjen. Her hadde mannskapet oppholdsrom, toaletter og kjøkken. Et falskt vindu på kjøkkenveggen gir illusjon av utsikt. Den største hallen er over 39 m lang og vel ti m bred, det er egen ferskvannstank og nødstrømsanlegg. Bunkeren var underlagt flyforsvaret på Flesland flyplass. Under krigen bygde tyskerne et luftvernbatteri på Blåmanen. Vest for anlegget ses en overdekket forsvarsstilling fra den gang. Det norske forsvaret overtok anlegget. Fra 1946 og utpå 1950-tallet var et operativt luftvernbatteri. I 1952 ble den første radiolinjen satt opp mellom Bergen og Haugesund, også kalt «sildelinjen». I 1953 ble en linje fortsatt mot Oslo via Finse. Linjen - etablert på fjelltopper og avhengig av fri sikt - ble satt opp av ti elever fra Bergen yrkesskole. Arbeidslagene som monterte linjene, ble senere til NERA. De neste tiårene samarbeidet NERA med Forsvaret og sivile utbyggere med disse anleggene. På Rundemanen var anlegget et sambruk med Televerket som leide hele anlegget rundt 1990. De bygget en hytte over den ene inngangen. Gjennom en kjellerdør kom man inn i bunkeren. På samme tid ble gittermasten satt opp av Televerket. I 2014 ble Telenor oppsagt av Forsvaret. Det ble krangel, siden Telenor hadde mye infrastruktur lagret i fjellhallen. Telenors hytte ble revet høsten 2020. Terrenget skal tilbakeføres, og inngangen til fjellhallen mures igjen. Byantikvaren og Forsvaret vil bevare innløpene til anlegget, og lengst ute vil det bli en fire meter dyp «hule» der folk kan sitte.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rundemanen på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Morten Heiselberg om «lappeleiren» i 1928, Bergens Tidende 24. april 2023
- ^ https://telenorkulturarv.no/rundemanen-radio
- ^ https://tekniskmuseum.no/21-nyheter/470-rundemanen-skipsfartens-stemme-i-over-90-ar
- ^ Pål Engesæter: «Den hemmelige bunkeren» 4. januar 2021