Roh Tae-woo
| Roh Tae-woo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. des. 1932[1][2][3] Daegu | ||
| Død | 26. okt. 2021[4][5] (88 år) Seoul nasjonale universitetssykehus | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Koreas militærakademi Kyeongbuk High School | ||
| Ektefelle | Kim Ok-sook[6] | ||
| Barn | Roh Soh-yeong Ro Jae-Hun | ||
| Parti | Det demokratiske rettferdighetsparti | ||
| Nasjonalitet | Sør-Korea | ||
| Gravlagt | Donghwa Gyeongmo Park | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Mugunghwa-ordenen Kongerikets kroneorden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Roh Tae-woo | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 노태우 | ||
| Hanja | 盧泰愚 | ||
| Revidert romanisering | No Tae-u | ||
| McCune-Reischauer | No T'ae-u | ||
Roh Tae-woo[a] (1932–2021) var en sørkoreansk general og politiker. Han var Sør-Koreas president fra 1987 til 1993. Han tilhørte Det demokratiske rettferdighetsparti, som var knyttet til militærdiktaturet i landet, men vant det første virkelig frie og rettferdige presidentvalget i 1987 og gjennomførte demokratiske reformer.[8][9]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i landsbyen Dalseong ved Daegu. Familien var bønder og lavere tjenestemenn. Han mistet faren tidlig i en bilulykke. Med sin onkels hjelp fikk han høyere skolegang og viste seg som en pliktoppfyllende elev.[8]
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Han innkalt som vernepliktig soldat under Koreakrigen, og etter krigen gikk han det sørkoreanske militærakademiet, der Chun Doo-hwan var blant klassekameratene. Roh tjenestegjorde som oberstløytnant i Vietnamkrigen, der sørkoreanerne kjempet på sørvietnamesernes og amerikanernes side, etter hvert som kommandant for de sørkoreanske troppene.[8]
Roh var nokså ukjent for offentligheten i 1979, da han støttet Chun Doo-hwans militærkupp. Chun forsvarte senere militærkuppet med at det hadde vært nødvendig for å beskytte Sør-Korea mot et angrep fra Nord-Korea, i det som var en politisk ustabil periode for landet, etter at president Park Chung-hee hadde blitt myrdet.[8]
Da general Roh pensjonerte seg fra militæret i 1981, ble han utnevnt av Chun til minister for nasjonal sikkerhet og utenrikssaker. Han ble senere idrettsminister, innenriksminister og leder i arrangørkomitéen for de olympiske sommerlekene i Seoul i 1988.[8]
President og påfølgende rettsoppgjør
[rediger | rediger kilde]Chun utså Roh som sin etterfølger i 1987, noe som førte til store protester. Roh distanserte seg fra Chun og imøtekom opposisjonens krav om demokratiske reformer. Fordi opposisjonen ikke greide å samle seg bak én kandidat, klarte Roh, til manges overraskelse, å vinne presidentvalget. Han fikk imidlertid ikke mer enn 36,6 prosent av stemmene, og Rohs parti, Det demokratiske rettferdighetspartiet, fikk heller ikke flertall i Sør-Koreas nasjonalforsamling. Han hadde derfor et begrenset handlingsrom som president.[8]
Roh la som president vekt på demokratiske, sosiale og økonomiske reformer som kunne stabilisere landet. Han stod for en hard linje overfor Nord-Korea, men da andre kommunistregimer falt, blant annet i Sentral- og Øst-Europa, var han raskt ute med å normalisere det diplomatiske forholdet til disse landene og fremme handel.
I 1990 klarte han å få sitt eget parti og opposisjonspartiene ledet av Kim Young-sam og Kim Jong-pil til å forene krefter i et bredt høyreparti, Det demokratisk-liberale parti.[8]
Sør-Koreas nye grunnlov forbød presidenten å sitte mer enn én femårsperiode. Roh gikk av som president i 1993.[8]
I 1995 ble Chun, Roh og andre ansvarlige stilt for retten for militærkuppet i 1979 og den voldelige undertrykkelsen av demonstranter for demokrati i Gwangju i 1980, der 240 mennesker ble drept. Chun ble først dømt til døden, og Roh til mer enn 22 års fengsel, men i ankerettssaken ble straffene redusert til henholdsvis livstid i fengsel og 17 års fengsel. Begge ble benådet av president Kim Young-sam i desember 1997, etter anbefaling fra den nyvalgte presidenten Kim Dae-jung, som selv hadde vært opposisjonell.[8][10][11]
Roh døde i Seoul i 2021, 88 år gammel.[12][13]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Roh Tae-Woo, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roh-Tae-Woo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Roh Tae Woo, Munzinger IBA 00000018213, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Roh Tae Woo, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id roh-tae-woo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Korea Times, «Ex-President Roh Tae-woo dies», utgitt 26. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Naver, «[2보] 노태우 전 대통령 사망», besøkt 26. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Daum, «노태우, 전 대통령», besøkt 5. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Roh: ‘I am a Positive Person’». Time (på engelsk): 30. 28. desember 1987.
- ^ a b c d e f g h i «Roh Tae Woo». Encyclopedia of World Biography (på engelsk) (digital utg.). Detroit: Gale. 4. desember 2008. Lest 16. mai 2024.
- ^ Sang-Hun, Choe (26. oktober 2021). «Roh Tae-woo, 88, South Korean Leader in Move Toward Democracy, Dies». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. oktober 2021.
- ^ «Korea's history of arrested ex-Presidents». koreatimes (på engelsk). 30. mars 2017. Besøkt 23. november 2020.
- ^ «South Korea's presidents make disgraced exits». AP NEWS. 21. november 2016. Besøkt 23. november 2020.
- ^ Ex-President Roh Tae-woo dies, =The Korea Times, 2021-10-26, lest 2021-10-26
- ^ Former President Roh Tae-woo dies at 88
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Roh Tae-woo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|  | |