Restaurasjonen i Frankrike
| Royaume de France Kongeriket Frankrike | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Motto Montjoie Saint Denis! | |||||
| Nasjonalsang Le Retour des Princes Français à Paris «Hjemkomsten av de franske prinser til Paris» | |||||
 | |||||
| Hovedstad | Paris | ||||
| Språk | Fransk | ||||
| Religion | Katolisisme | ||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki [[Kategori:Tidligere monarki i Europa|Frankrike, 6. april 1814]] | ||||
| Konge | |||||
| - 1814-1824 | Ludvig XVIII | ||||
| - 1824-1830 | Karl X av Frankrike | ||||
| - 1830 (de jure) | Ludvig XIX av Frankrike | ||||
| - 1830 (de jure) | Henri, hertug av Bordeaux | ||||
| Statsminister | |||||
| - 1815 (første) | Charles-Maurice de Talleyrand | ||||
| - 1829-1830 (siste) | Jules de Polignac | ||||
| Historisk periode | Den franske revolusjonen | ||||
| - Restaurasjonen i Frankrike | 6. april 1814 | ||||
| - Paris-traktaten av 1814 | 30. mai 1814 | ||||
| - 1814-charteret | 4. juni 1814 | ||||
| - De hundre dagene | 20. mars – 7. juli, 1815 | ||||
| - De hundretusen sønner av Sankt Ludvig | 6. april 1823 | ||||
| - Julirevolusjonen | 26. juli 1830 | ||||
| Areal | |||||
| - 1815 | 560 000 km² | ||||
| Valuta | Franc | ||||
Restaurasjonen er en periode i Frankrikes historie fra 1814 til 1830. Perioden var preget av gjenopprettelsen av «den gamle orden» og gjeninnsettelsene av Bourbonerne på den franske tronen etter den endelige seieren over Napoléon Bonapartes Frankrike. Den ble initiert på Wienerkongressen av fyrst Klemens von Metternich.
Begrepet brukes også om gjeninnsettelsen av andre gamle kongefamilier i Europa på samme tid, og gjenopprettelsen av Den katolske kirkes hierarki i Frankrike.
Perioden 1814 - 1830 i Frankrike
[rediger | rediger kilde]| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eldre historie |
|
Frankerne Huset Capet Huset Valois Bourbon-dynastiet (1) |
| Nyere historie |
|
Den franske revolusjon 1. republikk 1. keiserdømme Bourbon-restaurasjonen Julimonarkiet 2. republikk 2. keiserdømme Pariskommunen 3. republikk Vichy-regimet 4. republikk 5. republikk |
Etter keiser Napoleon Is abdikasjon i 1814 restaurerte de allierte det franske monarkiet og satte dermed bourbonerne tilbake på tronen. Den perioden som fulgte innebar en konservativ reaksjon mot revolusjonens idealer og en gjenopprettelse av den katolske kirkens stilling i fransk samfunnsliv - men beholdt Napoleons Code Civil og innevarslet også industrialismens inntog i Frankrike.
Ludvig XVIIIs regjeringstid 1814-1824 innebar både konsesjoner til de europeiske maktene som hadde beseiret Napoleon og en anerkjennelse av privat eiendomsrett. Men de konservative gruppene som vendte tilbake til Frankrike sammen med Ludvig, som for eksempel jesuittene, fant seg ofte skjøvet til side, fortrengt av liberalere som de Decazes som ville få i gang økonomisk virksomhet ved å prioritere den franske industrien. Selv om franskmenn i sin alminnelighet knapt var begeistret over å ha fått tilbake monarkiet pekte disse liberale etterstrebelsene i ønsket retning - franskmennene ønsket nå, og hele Europa med dem, fred og velstand.
Karl Xs regjering 1824-1830 innebar et tvert brudd med denne liberale utviklingen. Ved sin tiltreden gikk Karl gjennom alle de gamle ritualene. For eksempel lot han seg krone i Reims, slik som de franske kongene hadde gjort i århundrer. Derpå avskjediget han regjeringens liberale ministre og innsatte sine reaksjonære venner, som hertug de Polignac og greve de Villèle, fra det konservative selskap Jomfruens kongregasjon som etterstrebet å gjenopprette den gamle orden med kirken som samlende kraft.
De franske borgere hadde imidlertid fått smak på den materielle velstanden som var begynt under Ludvigs regjering. Sammen skapte borgerklassen, mer militante intellektuelle, en ny økonomisk krise, og dårlige avlinger, de forutsetningene som førte til julirevolusjonen i 1830. Den 2. august samme år abdiserte Karl, og hertugen av Orléans, sønn av Philippe Égalité, tiltrådte tronen som Ludvig Filip I.
Femti år etter at den industrielle revolusjon var blitt innledet i Storbritannia kom den i gang i Frankrike. Fra 1830-årene til 1850-årene ble industriens kapasitet bedret, jern- og kullproduksjonen øket og antall spinnerier, tekstilindustrier og papirfabrikker økte sterkt. Jernbanenettet ble utbygd. Adelens plass ble mer og mer overtatt av bankfolk og industriledere.
Den industrielle utviklingen førte også til framveksten av sosialismen som ideologi, med forkjempere som Henri de Saint-Simon, Charles Fourier, Louis Blanc og Auguste Blanqui. Motsetninger mellom arbeidere og borgere tiltok i hele perioden, og spenningene i det franske samfunnet ble forverret av dårlige avlinger og en rask befolkningvekst. Industrialismen satte både produksjonen i bevegelse og samfunnet i ubalanse.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hjelpemiddel
- Guillaume de Bertier de Sauvigny / Alfred Fierro: Bibliographie critique des mémoires sur la restauration écrits ou traduits en français, Genève 1988
- Kildeskriftutgaver
- Archives parlementaires: de 1787 à 1860. Recueil complet des débats législatifs et politiques des Chambres Françaises, imprimé … sous la direction de Jules Madival et Émile Laurent, deuxième série (1800 à 1860), Paris 1799–
- Procès-verbal des séances de la Chambre des Pairs, Paris 1814–
- Samlet fremstilling
- Emmanuel de Waresquiel / Benoît Yvert: Histoire de la Restauration, 1814–1830: naissance de la France moderne, Paris 1996, ISBN 2-262-00912-0