Redningstjenesten i Norge
Redningstjenesten i Norge utøves i et samvirke mellom ulike aktører som besitter egnede ressurser. Redningstjeneste, også kalt søk og redning (search and rescue, SAR), innebærer bistand og søk etter mennesker i nød eller overhengende fare.[1]
Norge har en integrert redningstjeneste som omfatter redningsaksjoner knyttet til land, luft og sjø.[2]
Grunnleggende prinsipper
[rediger | rediger kilde]Redningstjenesten i Norge er bygget på følgende grunnleggende prinsipper:[3]
- Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer. Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeidet og under redningsaksjoner.
- Ansvarsprinsippet: Det organet som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har også ansvaret for disse under en redningsaksjon, uavhengig av omfang og årsak til denne.
- Prinsippet om integrert tjeneste: Redningstjenesten er en integrert tjeneste, noe som innebærer at den omfatter alle typer redningsaksjoner knyttet til land-, sjø- og luftredningstjeneste.
- Koordineringsprinsippet: Redningstjenesten koordineres i forberedelser og innsats gjennom hovedredningssentralene og underlagte lokale redningssentraler.
Varsling
[rediger | rediger kilde]Redningstjenesten kan varsles på flere måter når personer har behov for akutt bistand.[4]
- Politiet kan varsles ved å bruke nødnummer 112.
- Medisinsk nødmeldetjeneste kan varsles ved å bruke nødnummer 113.
- Nødmeldesentral brann kan varsles ved å bruke nødnummer 110.
- Kystradio kan varsles ved hendelser til sjøs (telefonnummer 120).
- Hovedredningssentralene kan varsles direkte (telefonnummer 75 55 90 00 i Nord-Norge / 51 51 70 00 i Sør Norge).
Kun nødnummer 112 kan ringes fra låst mobiltelefon og uten SIM-kort.[5]
Organisering
[rediger | rediger kilde]Redningstjenesten koordineres administrativt av Justisdepartementet, og ledes av Hovedredningssentralen (HRS) med underordnede lokale redningssentraler (LRS) og har normalt sett ansvar for redningsaksjoner på land i Norge etter delegering fra HRS.[6]
Hvert politidistrikt utgjør en lokal redningssentral, det samme gjør Sysselmesteren på Svalbard. Det er politimesteren i det respektive politidistriktet som står i spissen for den kollektive redningsledelsen på LRS-nivået.[6][7]
LRS blir benyttet når det er aktuelt å samordne og koordinere redningsaksjoner på land, eller når HRS av andre årsaker velger å benytte LRS til støtte for redningstjenesten. LRS rapporterer til HRS.[6]
Den lokale redningssentralen består av en lokal redningsledelse sammensatt av de viktigste samvirkepartnerne innen landredning, med politimesteren som leder. De statlige samvirkepartnerne i redningsledelsen skal bestå av representanter for Helsedirektoratet, Kystverket (der det er relevant), Forsvaret, Sivilforsvaret, og Statsforvalterens beredskapsorganisasjon. Følgende tilbys å delta i redningsledelsen på nærmere fastsatt måte ved Justis- og beredskapsdepartementet: Avinor (eventuelt annen lokal luftfartsmyndighet), brann- og redningstjenesten og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Utover dette kan det, forutsatt tilstrekkelig avtalegrunnlag og godkjenning fra hovedredningssentralene, gjøres lokale tilpasninger i sammensetningen av den lokale redningsledelsen.[7]
Helikopterressurser
[rediger | rediger kilde]Ved behov kan etater som Hovedredningssentralen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap benytte andre egnede helikopterressurser. Noen statlige og private helikoptre er særlig egnet på grunn av utrustning og besetningenes kompetanse
Stalige aktører
[rediger | rediger kilde]- 130 luftving med 330 skvadron opererer Luftforsvarets redningshelikoptre på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.
- Luftforsvaret med Bell 412[8][9]
- Sysselmesterens to redningshelikoptre på Svalbard[10][11][12]
- Politiets helikoptertjeneste[13][14]
Private aktører
[rediger | rediger kilde]- Luftambulansetjenesten har ansvar for den flyoperative delen av ambulansetjenesten i Norge.
- Private helikopterselskap. [15][16][17]
Oljeselskapenes områdeberedskap
[rediger | rediger kilde]På enkelte oljeinstallasjoner eller helikopterbaser har oljeselskapene fast stasjonerte søk-og redningshelikoptre som del av deres egen beredskapsorganisasjon. Primæroppgaven er å drive redningstjeneste på og ved installasjonene. Oljeselskapene kjøper denne tjenesten på kontrakt fra sivile helikopterselskaper slik som CHC Helikopter Service og Bristow Norway.
Norsk olje og gass’ retningslinjer definerer hva slags beredskap som er å regne med og operatørene spleiser på redningsressursene. Retningslinjene stiller blant annet krav til å kunne frakte syke til sykehus innen tre timer og til å hente 21 personer opp av sjøen i løpet av to timer, det vil si et fullastet helikopter.[18]
Helikoptrene står også til disposisjon for hovedredningssentralene ved behov. Med lokalisering ute på havet har helikoptrene kort vei til viktige fiskebanker og sjøfartsleder. Besetningen består av 2 flygere, en tekniker/heisoperatør, en redningsmann og en anestesisykepleier som er spesialist på akuttmedisin.[19][20][21]
Installasjoner eller baser med SAR helikopter
[rediger | rediger kilde]- Statfjord B, dekker også Tampenområdet (Gullfaksfeltet, Snorrefeltet, Visundfeltet og Knarrfeltet).
- Ekofisk 2/4L (to helikoptre), dekker Sørfeltene (Eldfiskfeltet, Emblafeltet, Torfeltet, Ulafeltet, Tambarfeltet,Valhallfeltet, Sør og Hodfeltet).
- Heidrun, dekker også Njordfeltet, Draugenfeltet, Åsgardfeltet, Aasta Hansteen-feltet, Nornefeltet, Skarvfeltet, Draugenfeltet og Kristinfeltet.[22]
- Oseberg A[23], dekker også Veslefrikkfeltet, Trollfeltet, Huldra, Kvitebjørnfeltet, Valemonfeltet, Bragefeltet og Gjøa.
- Johan Sverdrup ULQ, dekker også Sleipnerfeltet, Gudrunfeltet, Draupnerfeltet, Gina Krog-feltet, Heimdalfeltet, Alvheimfeltet, Ivar Aasen feltet, Ringhorne Øst, Balderfeltet, Edvard Grieg-feltet og Jotunfeltet.[24][25]
- Hammerfest lufthavn (to helikoptre), dekker Goliatfeltet, Johan Castberg-feltet og sørlige del av Barentshavet[26]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Politihelikoptertjenesten
- NAWSARH-prosjektet om anskaffelse av nye helikoptre
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/52d43dc95b5b44fd80293c2b3515713b/rapport-gjerdrum-hovedredningssentralen-03-06-2021-digital-1.pdf
- ^ «Organisasjonsplan for redningstjenesten - Kapittel 1 Innledning - Lovdata». lovdata.no (på norsk). Besøkt 3. januar 2018.
- ^ «Organisasjonsplan for redningstjenesten - Kapittel 1 Innledning - Lovdata». lovdata.no (på norsk). Besøkt 3. januar 2018.
- ^ «Håndbok for redningstjenesten» (PDF). Hovedredningssentralen. Besøkt 3. november 2019.
- ^ «Nødnummer 112 kan brukes uten SIM-kort». Nkom.no (på norsk). Arkivert fra originalen 19. desember 2016. Besøkt 3. november 2019.
- ^ a b c «Redningssentralane». www.kriseinfo.no (på norsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018.
- ^ a b «Organisasjonsplan for redningstjenesten - Lovdata». lovdata.no (på norsk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2019. Besøkt 3. april 2019.
- ^ «Forsvarets bistand under ekstremværet «Hans»». Forsvaret. Besøkt 15. august 2023.
- ^ Dalløkken, Per Erlien (19. februar 2021). «Det blir Super Puma-helikoptre på den nye redningsbasen i Tromsø». Tu.no (på norsk). Besøkt 2. april 2022.
- ^ Wiersen, Siri Åbø (19. februar 2021). «CHC tar over helikoptertjenesten: – Et sjokk». Svalbardposten (på norsk). Arkivert fra originalen 27. november 2021. Besøkt 2. april 2022.
- ^ «NAWSARH Sysselmann – Lufttransport» (på engelsk). Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Politidirektoratet har satt stab i forbindelse med ekstremværet». Politiet. Arkivert fra originalen 15. august 2023. Besøkt 15. august 2023.
- ^ Benjaminsen, Håkon (21. desember 2021). «Gjerdrum-pilotene forteller: Slik var det å redde folk ut fra skredet». NRK. Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Økt helikopterberedskap i flomområdene». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 10. august 2023. Besøkt 15. august 2023.
- ^ «SAMFUNN - HELITRANS». helitrans.no. Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Stor luftoperasjon mens Hans herjet: – Relativt hektisk». www.aftenposten.no. 15. august 2023. Besøkt 15. august 2023.
- ^ https://www.tu.no/artikler/her-er-en-ny-helikoptertype-pa-kriseoppdrag-i-norge/348840
- ^ https://sysla.no/offshore/oljefolkets-redningsline/
- ^ https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Mzvq5/Her-er-helikopteret-som-skal-gjore-offshorejobben-tryggere
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2022. Besøkt 2. april 2022.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. februar 2022. Besøkt 2. april 2022.
- ^ https://sykepleien.no/2018/04/sykepleiere-offshore-mellom-rigger-og-menn-uti-havet
- ^ https://www.ptil.no/contentassets/1218816aebee463bbe05432e052b880f/rapport-evaluering-av-samarbeid-om-beredskap.pdf
- ^ http://oljenytt.no/?cat=443
- ^ https://www.equinor.com/no/news/18sep-hammerfest.html