Hopp til innhold

Rasmus Tveteraas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rasmus Tveteraas
Født28. des. 1862[1]Rediger på Wikidata
Død10. juni 1938[1]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
BarnVilhelm Tveteraas
Harald L. Tveterås
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Rasmus Tveteraas (født 28. desember 1862, død 10. juni 1938) var stortingsrepresentant for Venstre i perioden 1922-1930, bystyremedlem i Stavanger, skoleinspektør og forfatter av lokalhistorisk arbeider fra Stavanger.

Han var lærer i Høgsfjord, Josefinestiftelsen i Stavanger og Petri skole. Han var bestyrer ved Sandviken skole og Våland skole, og skoleinspektør i Stavanger (1922–1933).

Han var også formann i Rogaland Historielag, redaktør i Rogaland Historielags årshefte og medlem av hovedstyret Det norske Misjonsselskap.

Han skrev også diktsamlinger.

Han var gift med Laurentze født Mæle (født 1867 død 1932).

Tveteraas ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1933 (kilde: Kongehuset.no).

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Læserens datter, 1891.
  • Livsskjæbner, 1896.
  • Kirkelige forhold i Stavanger i eldre tider
  • Fra mark og skog, 1900.
  • Jern og blod (diktsamling), 1904.
  • Trekk av folkeskolens historie
  • Udsigt over Stavangers historie, 1909.
  • Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.
  • Stavanger 1814-1914, 1914.
  • Jæderen, Stavanger Turistforening Årbok, 1916.
  • Billeder fra Rogaland : historiske fortællinger, 1917.
  • John Haugvaldstad, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Rogaland, 1917.
  • Hvor laa eiendommen ’’Kriken’’ i Stavanger?, Stavanger Aftenblad, 22.12.1917.
  • Lidt om Stavanger folkeskoles historie, udatert.
  • Eiendommen Kriken, Stavanger Aftenblad, 1918.
  • Blev Stavanger domkirke fuldendt i 1162? Et interessant aarstallsfund paa taarnhjelmen mellem skibet og koret, Stavanger Aftenblad, 6. oktober 1920.
  • Vort gamle kirkeinventar. En altertavle staar nu i Hareid kirke paa Søndmør, Stavanger Aftenblad, Stavanger Aftenblad, 10. november 1921.
  • Et skolejubilieum, Stavanger Aftenblad, 1921.
  • Altertavlen fra Stavanger – nu i Hareid kirke, Stavanger Aftenblad, 26. november 1921.
  • Kleng Person, Årshefte utgitt av Historielaget for Rogaland, 1921.
  • St. Petri asyl, Stavanger Aftenblad, 29. mars 1922.
  • Kirkelige forhold i Stavanger 1701, Stavanger Aftenblad, 9. september 1924.
  • Hauges venner i Rogaland, Årshefte utgitt av Historielaget for Rogaland, 1924.
  • St. Petri asyl. En gammel institusjon i vor by, Stavanger Aftenblad, 1924.
  • Kantate ved Stavanger bispestols gjenreisning 7. juni 1925, 1925.
  • Stavangers 800 års jubilæum, Normannsforbundet, 1925.
  • Stavanger omkring 1600-tallet, Årshefte utgitt av Historielaget for Rogaland nr 11.
  • En beskrivelse av Stavanger og Rogaland fra året 1795, Årshefte utgitt av Historielaget for Rogaland nr 11.
  • Stavanger måteholdsselskabs protokoll, 1928.
  • St. Petri menighet 1860-1930, 1930
  • Femårsberetning for Stavanger folkeskole 1926-30, 193x.
  • Træk av håndverkets stilling i eldre tid.
  • Biskop Jørgen Erichsen, 1931.
  • Ekko Patmos (diktsamling), 1932.
  • Aktstykker fra Rogaland i saken mot Hans Nielsen Hauge, 1932
  • Erling Skjalgsson, 1934.
  • Gamle dokumenter fra Mæle i Forsand, Årshefte utgitt av Historielaget for Rogaland, 1934.
  • Da Stavanger bispestol blev gjenreist, Årshefte utgitt av Historielaget for Rogaland, 1934.
  • Prelaten som reddet Domkirken. Stavanger Aftenblad, 10. november 1935.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 735[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]