Povel Ramel
| Povel Ramel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Povel Karl Henric Ramel 1. juni 1922[1][2]  Stockholm Hedvig Eleonora församling | ||
| Død | 5. juni 2007[3][2] (85 år) Lidingö | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, komponist, pianist, låtskriver, skuespiller, manusforfatter, filmmanuskriptforfatter, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, TV-forfatter, filmprodusent | ||
| Utdannet ved | Kungsholmens gymnasium | ||
| Ektefelle | Susanna Ramel | ||
| Far | Karl Johan Henrik Ramel | ||
| Barn | Mikael Ramel Lotta Ramel | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Lidingö församlings kyrkogård | ||
| Utmerkelser | Litteris et Artibus (1978) Swedish Music Hall of Fame (2020)[4] Lisebergsapplåden (1979)[5] | ||
Povel Karl Henric Ramel (født 1. juni 1922 Östermalm i Stockholm, død 5. juni 2007[6] på Lidingö) var en svensk musiker, komponist, forfatter, revyartist og skuespiller. I Sverige ble han kjent med komposisjonen Vårt eget Blue Hawaii sunget av Alice Babs (1942) og Johanssons boogie-woogie-vals i 1944. Senere har han skrevet drøyt 800 verk, deriblant til musikalen Ta av deg skorna! (1964) og Mera burk i baljan boys.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ramel tilhørte en svensk adelsslekt og hadde tittelen friherre. Ifølge Ramels selvbiografi stavet foreldrene hans fornavn Powel, men i kirkebokføringen ble det ved en feilskriving Povel.[7] I det svenske folkeregisteret ble navnet stavet med /w/ til 1970.
Povel Ramel vokste opp på Östermalm i Stockholm som sønn av advokaten Karl Johan Henrik Ramel og Märtha Tesch. Han fant sitt første publikum i barnevakter, husjomfruer og kokker. Hans foreldre oppmuntret kreativiteten hans. Foreldrene døde begge som følge av en bilulykke i 1937. Povel var med i bilen, men fikk bare lettere skader. Hele sitt voksne liv mener han seg å ha gjennomgått «ett slags bakvänt sorgearbete – i glädjens tecken».
Ramel ble etter foreldrenes død tatt vare på av sin fars søster, Elsie Virgin, og studerte ved Sigtuna Humanistiska Läroverk. I hele sin skoletid viet han seg imidlertid mindre til å lese lekser enn til å tegne og spille musikk. Populære artister og jazzmusikere som Bing Crosby, Fats Waller, Nat Gonella, Spike Jones og Harry Roy gjorde dypt inntrykk på ham. I stedet for å ta studentereksamen, studerte han i noen ungdomsår tegning og piano.
Karrière
[rediger | rediger kilde]Fra begynnelsen av 1940-årene begynte han for alvor å spille og skrive musikk. I 1942 spilte Alice Babs inn hans Vårt eget Blue Hawaii, og senere ble hans Johanssons boogie-woogie-vals en stor hit. I 1945 kom han til Radiotjänst (Sveriges Radio), og hans programmer ble snart populære.
I samme periode spilte han inn en rekke plater med absurd-humoristiske tekster som Köp inte en zebra, Far, jag kan inte få upp min kokosnöt. I 1952 dannet han sammen med Felix Alvo underholdningsfirmaet AB Knäppupp.[8] Dette firmaet kom til å stå bak mange underholdningstiltak i Sverige, særlig revyer. Ramel var her både skuespiller, tekstforfatter og komponist. Blant de kunstnere som medvirket i revyer og lignende er Monica Zetterlund og Wenche Myhre.
Han spilte også inn jazz-inspirerte hits som Tjo vad de va livat i holken (1948), Ittma Hohah (1950), Titta det snöar (1951) og The Gräsänkling Blues (1951).
Sangen Dom små, små detaljerna (1948) var en duett med hans tilkommende hustru Susanna Gillgren. Han ledet Frukostklubben i 1940-årene. I 1952 etablerte han AB Knäppupp, som ble et sentralt revyselskap. I hjemlandet samarbeidet han også med Brita Borg (1946–) og Martin Ljung. Også norske Grynet Molvig ble en hyppig samarbeidspartner.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var gift med Susanna, født Östberg, fra 1949 og frem til sin død i 2007. Deres datter, Lotta Ramel, er skuespiller. Sønnen Mikael Ramel er musiker.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- 1945 – Tre söner gick till flyget
- 1950 – Ung och kär
- 1951 – Puck heter jag
- 1951 – Oss fakirer emellan (kortfilm)
- 1953 – I dur och skur
- 1954 – I rök och dans
- 1955 – Hoppsan!
- 1956 – Ratataa, The Staffan Stolle Story
- 1957 – Kortknäpp (kortfilm)
- 1958 – Den store amatören
- 1962 – Men Hur?
- 1966 – Lystnaden
- 1985 – Falsk som vatten
- 1995 – Bert – den siste oskulden
- 1999 – Tarzan
TV-serier
[rediger | rediger kilde]- 1965 – Ramel i rutan
- 1975 – Långtradarchaufförens berättelser
- 1977 – Semlons gröna dalar
- 1986 – Affären Ramel
Revyer og andre sceneproduksjoner
[rediger | rediger kilde]- 1952–1953: Knäppupp I - Akta huvet
- 1953–1954: Djuprevyn 2 meter (Povel ikke på scenen)
- 1954–1955: Knäppupp II - Denna sida upp
- 1955–1956: Spectacle (Povel ikke på scenen)
- 1956–1957: Knäppupp III - Tillstymmelser
- 1958–1959: Funny Boy
- 1960–1961: Alla 4 (turnénavn: Semestersångarna)
- 1961–1962: I hatt och strumpa (turnénavn: Tältside Story - Jubelsensation) (Povel ikke på scenen)
- 1962–1963: Dax igen
- 1963–1964: Ryck mej i snöret (begynte som turné som het Nya ryck i snöret i Stockholm)
- 1964–1965: Ta av dej skorna (Povel ikke på scenen)
- 1966–1967: På avigan
- 1968: De sista entusiasterna (turnénavn: Sommarentusiasterna)
- 1969–1970: The PoW show
- 1971–1988 (periodevis): Sven Olsons trio
- 1972: Karamellodier
- 1974: PoW show II
- 1981–1982: Minspiration
- 1988–1989: Tingel Tangel på Tyrol
- 1992–1993: Knäpp igen
- 1996–1997: Kolla klotet
- 2000: Som om inget hade hänt
- 2003–2004: Pratstund med Povel
- 2005–2007: Povel à la carte
I perioden 1952–2000 skjedde produksjonen av Knäppupp AB. Revyerna fra och med Tillstymmelser (uten Ryck mej i snöret) ble gitt ut på LP på Knäppupps plateselskap, Mange opptredener ble gitt ut på EP.
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Fridolf Rhudinpriset 2006
- Æresdoktor ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Göteborg 2005
- S:t Eriksmedaljen. Utnämnd till Förtjänt stockholmare 2004.
- Karl Gerhard-stipendiet 2003
- Ferlinpriset 2002
- Fred-Winter stipendiet 1998
- Æresdoktor ved Stockholms universitet 1998
- Edvardpriset 1992
- Expressens kulturpris Spelmannen 1987
- Natur & Kulturs kulturpris 1986
- Sällskapet Bellmansångarnas hederspris 1985
- Stallbrödernas pris Revyräven 1982
- Gustaf Fröding-stipendet 1981
- Lisebergsapplåden 1979
- Litteris et Artibus 1978
- Hedersmedlem i SKAP 1976
- Sveriges populäraste artist. Resultat av avstemning i «Röster i radio» 1973
- Läkerols kulturpris 1972
- Kungliga statsstipendet 1971
- Stockholm stads kulturnämnds hederspris 1971
- Karl Gerhards Hederspris 1966
- Karl Gerhards medalj för lång och trogen spänst 1962
- Evert Taube-stipendet 1962
- SKAP-stipendet 1959
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00308804[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 122809645[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thelocal.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Se 2020 års invalda», utgitt 20. april 2020, besøkt 20. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Lisebergsapplåden», verkets språk svensk, besøkt 4. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Strandberg, Sofia (6. juni 2007). «Povel Ramel är död». www.expressen.se (på svensk). Besøkt 15. februar 2024.
- ^ Följ mej bakåt vägen: Povel Ramels livstycken del 1. Stockholm: Norstedt. 1992. ISBN 91-1-919232-0.Mal:Sida behövs (Om stavning av Povel med v eller w)
- ^ «Povel Ramel död». www.aftonbladet.se (på svensk). 6. juni 2007. Besøkt 15. februar 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Povel Ramel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Povel Ramel på Internet Movie Database
- (no) Povel Ramel hos Filmfront
- (sv) Povel Ramel i Svensk Filmdatabas
- (da) Povel Ramel på danskefilm.dk
- (fr) Povel Ramel på Allociné
- (en) Povel Ramel på AllMovie
- (en) Povel Ramel hos Rotten Tomatoes
- (en) Povel Ramel hos TV Guide
- (en) Povel Ramel hos The Movie Database
- (en) Povel Ramel på Apple Music
- (en) Povel Ramel på Discogs
- (en) Povel Ramel på MusicBrainz
- (en) Povel Ramel på SoundCloud
- (en) Povel Ramel på Spotify
- (en) Povel Ramel på Last.fm
- (no) Povel Ramel på Rockipedia
- (en) Povel Ramel på Genius — sangtekster
- (en) Povel Ramel på AllMusic
- (no) Povel Ramel fremfører Johanssons Boogie-Woogie-vals i tv-programmet Slagerparaden på NRK, sendt første gang 1. april 1961. Besøkt 14. mai 2018.