Politisk asyl
Politisk asyl er den beskyttelsen en stat kan gi forfulgte personer under sin jurisdiksjon, først og fremst på sitt territorium, men også på sine ambassader og ombord på fartøyer under nasjonens flagg.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning, eller politisk asyl. Asylsøkere er personer som spontant ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning. Bakgrunnen for søknaden om asyl bunner oftest i politiske, etniske og/eller religiøse årsaker. Dersom søknaden innvilges i mottakerlandet, får personen asyl. Internasjonalt er det FNs høykommissær for flyktninger som overvåker flyktningers rettigheter.
Ifølge folkeretten har en stat rett til å holde sitt område åpent for andre lands statsborgere, og denne asylretten er ubetinget med mindre utleveringsavtale foreligger. Det blir ikke sett på som en uvennlig handling mot flyktningens hjemland å gi politisk asyl. Det følger imidlertid ikke av folkeretten noen generell plikt til å gi noen politisk asyl, i betydningen varig oppholdstillatelse. Visse forpliktelser følger av Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale avtaler, men ut over dette avhenger individets praktiske rettsstilling av lovgivningen i det enkelte land.
Norge
[rediger | rediger kilde]Ordningen med politisk asyl, «asylinstituttet», defineres slik av Utlendingsdirektoratet:[1]
«Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyttelse i et annet land. To viktige forutsetninger må være til stede for at dette skal fungere. For det første at stater slutter seg til og står ved sine internasjonale forpliktelser, for det andre at asylinstituttet har støtte i befolkningen.»
Merk at ordet «asylinstituttet» er en litt absurd konstruksjon, da ordet institutt har definisjon "en institusjon som har forskning og/eller utdanning som sin hovedoppgave". Det har kanskje blitt blandet sammen med ordet institusjon, der en av betydningene er "innretning eller sedvane". I regelen kan man i stedet for «asylinstituttet» mye heller si «asylordningen».
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ UDI (2008). «De første 20 årene (1988-2008)» (PDF) (på norsk). Utlendingsdirektoratet. s. 59. Arkivert fra originalen (pdf) 2. juli 2011. Besøkt 18. juli 2011. Side 45.