Hopp til innhold

Paul Chaffey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Chaffey
Født10. juli 1965[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedValler videregående skole
PartiSosialistisk Venstreparti (1983–1997)
Høyre (2000–)
NasjonalitetNorge
Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
16. oktober 2013– 14. oktober 2021
RegjeringSolberg
Stortingsrepresentant
1. oktober 1989–30. september 1997
ValgkretsAkershus
Leder i Sosialistisk Ungdom
1988–1990
ForgjengerRaymond Johansen
EtterfølgerLisbet Rugtvedt
Paul Chaffey på Commons

Paul André Chaffey (født 10. juli 1965 i Oslo; uttales /poːl ʃæfi/) er en norsk næringslivsmann og politiker (H, tidligere SV).

Han var statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre i Erna Solbergs regjering 2013–21, og var fra 2001 til 2013 administrerende direktør i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia.

Han ble innvalgt på Stortinget fra Akershus i 1989 for SV og satt i to perioder til 1997. Han var leder i Sosialistisk Ungdom 1988–1990. Han meldte seg ut av SV i 1997 og har siden tatt avstand fra sine tidligere sosialistiske standpunkter.[2] Chaffey skrev kapittelet «Globaliseringens myter og motkrefter» i boken Åpen verden – et forsvar for globaliseringen, utgitt av Civita i 2004.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av tidligere universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo, Patrick Nigel Chaffey (1938–2006), og rådgiver Arnhild Mæhle (1945–).[3] Paul Chaffey vokste opp i Bærum og gikk på Evje barneskole fra 1972 til 1978, Gjettum ungdomsskole mellom 1978 og 1981 og fullførte videregående (naturfaglig linje) ved Valler i 1984, hvor han var elevrådsleder fra 1982 til 1983.[4]

I 1985 forsøkte han å bli leder av Norges Gymnasiastsamband,[5] men ble slått av Unge Høyres Randi Behn Jensen (116 mot 73 stemmer[6]) og ble kun medlem av sentralstyret.[7] I 1985–1986 studerte han statsvitenskap ved UiO, før han tok historie grunnfag i 1988–1989. Chaffey er gift med Lisa Bang og har tre barn.[8]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Politisk

[rediger | rediger kilde]

Ap sier de er for utjevning og velferd, men handler motsatt, og setter dermed hele velferdsstaten i vanry. Ap sier også ja til et farverikt fellesskap, men vedtar samtidig en utlendingslov som forskjellsbehandler.

P. Chaffey (1988)[5]

Paul Chaffey engasjerte seg politisk i ung alder, og meldte seg som 16-åring inn i Det Liberale Folkepartiets Ungdom i 1981.[9] Etter å «ha sett skjevheten i verden» gjorde han som 18-åring en politisk helomvending og ble medlem av Sosialistisk Ungdom i 1983.[10] Han ble styremedlem i Bærum Sosialistisk Ungdom i samme år.[4] Han var deretter fylkessekretær i Oslo mellom 1984 og 1985. Mellom 1986 og 1988 var Chaffey organisasjonssekretær for den landsdekkende organisasjonen (SU), og var deres leder mellom 1988 og 1990.[11] Chaffeys to år som leder av SU har blitt ansett som organisasjonens mest radikale periode.[9] Kort tid etter at han ble valgt, gikk SU ut i media og kritiserte den nylig vedtatte utlendingsloven, og sa at de ville at asylsøkere som ikke hadde blitt sikret en individuell behandling av sakene sine, burde «skjules», da disse sto i fare for å bli utvist.[12] Chaffey kritiserte Arbeiderpartiet for å «ikke føre sosialdemokratisk politikk», og hevdet at de støttet rasisme ved å vedta Utlendingsloven.[5]

Mellom 1986 og 1989 var Chaffey medlem av lands- og sentralstyret i Sosialistisk Venstreparti. Han skrev to bøker i løpet av denne perioden: Lik rett til utdanning i 1986 og Grønn framtid?: vår miljøpolitiske utfordring i 1989.[4] Han ble valgt til stortingsrepresentant for Akershus i 1989 i en alder av 24 år.[13] Allerede i 1990 noterte han seg som den nest flittigste taler fra Akershus på Stortingets talerstol, med hele 46 innlegg mellom valget i 1989 og sommeren 1990.[14] Chaffey ble gjenvalgt som stortingsrepresentant i 1993. I sin første periode tok han over for Theo Koritzinsky som medlem av Stortingets utenrikskomité og Stortingets utvidede utenrikskomité.[9] I sin andre periode var han sekretær for Stortingets energi- og miljøkomité.[4] I begge periodene (1989-1997) var han utenrikspolitisk talsmann for SV.[15]

Jeg befant meg midt i en forsamling som stort sett var imot alt internasjonalt samarbeid –inkludert EU, og følte meg ikke hjemme. I tida etter folkeavstemningen følte jeg det enda sterkere. Da var det mange på nei-sida som ville gjøre nei-et om til det politiske prosjektet «Annerledeslandet». Det prosjektet ville ikke jeg være med på.

P. Chaffey (2009)[16]

Paul Chaffey demonstrerte på denne tiden i flere demonstrasjonstog og skrev flere innlegg,[17] hvor han tok til orde for antirasisme, miljøvern, kjønnskvotering og motstand mot pornografi, EU og GATT.[5][18] I 1994 stemte han nei til norsk medlemskap i Den europeiske union på grunn av frykt for høyere arbeidsløshet og bekymring for demokratisk underskudd,[19] men uttalte til Dagsavisen i 2009 at han «følte seg ubekvem»,[16] og at han som tidligere liberaler og tilhenger av britisk trotskisme delte mange europeiske sosialisters visjoner om et mer integrert Europa.[9]

I 1997 meldte han seg «for godt» ut av politikken, grunnet parti-interne stridigheter.[20] Han uttalte til Aftenposten at han var lei SVs ensidige WTO- og EU-motstand, og følte at han ikke ble hørt når han prøvde å sette saker i en europeisk sammenheng etter Berlinmurens fall.[20]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

I 1997 forlot han politikken, og ble i 1998 ansatt som spesialrådgiver i Statoils konsernstab for helse, miljø og sikkerhet.[21] Mellom 1999 og 2001 var han Statoils direktør for markedsføring og energi.[22] Chaffey har vært styremedlem i Statoil Norge AS, Svenska Statoil AB, Universitetet i Oslo,[23] leder av styret i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI),[24] og Europaprogrammet (1990-97) samt i Amnesty Internationals norske seksjon og i likestillingssenteret.[4] Han ble vraket som styreleder i NUPI i 2006 av daværende kunnskapsminister og tidligere partifelle Øystein Djupedal (SV),[25] til fordel for Kjetil M. Stuland fra Rogalandsforskning.[26]

Den 19. juni 2001 ble han direktør for den nystiftede IT-bransjeforeningen Abelia,[27] NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter,[28] som han har vært administrerende direktør i siden.[29][30] Abelia er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel, og jobber for økte investeringer i forskning og utvikling og utdanning.[31] Chaffey har som leder av Abelia kritisert Jens Stoltenbergs andre regjering for å satse for lite på innovasjon og videreutdanning.[32][33]

Chaffey har de siste årene vært foredragsholder på flere konferanser, blant annet ved «Tenk om...»-konferansen i 2010, sammen med Jon Schau, Johan H. Andresen jr. og Arthur Buchardt.[34] I oktober 2010 deltok han i programmet «Leder for en dag» i regi av Ungt Entreprenørskap, hvor en 18 år gammel skoleelev fikk være leder sammen med ham for en dag.[35]

Politiske standpunkter

[rediger | rediger kilde]

Chaffey har distansert seg fra sin fortid som SV-politiker,[36] og er blant annet aktiv i det høyre-liberale nettverket rundt tidsskriftet Minerva.[37] Allerede i 1997 – samme år som han selv gikk ut av Stortinget – stemte han Arbeiderpartiet.[38] Han stemte Høyre ved stortingsvalgene i 2001 og 2005.[39][40] I 2006 skapte han debatt da han ville innføre eliteskoler i Norge, et forslag som ble kritisert av Øystein Djupedal for å ville føre til et A-lag og B-lag blant elevene.[41]

På tross av at han stemte nei til norsk medlemskap i Den europeiske union i 1994, på grunn av unionens «demokratiske underskudd»,[19] har han siden blitt tilhenger av norsk medlemskap i unionen,[38] og har kritisert SV for ikke å endre sitt EU-standpunkt når 1 av 4 av deres velgere er EU-tilhengere.[42] Han har også uttrykt støtte til EUs tjenestedirektiv,[43] men har dog uttalt seg kritisk til Datalagringsdirektivet.[44]

I stedet for å være en ideologisk konfliktarena mellom høyre- og venstresiden burde globaliseringen som sådan samle bred politisk oppslutning. På samme måte som nesten alle er for demokrati og mot krig og fattigdom, så burde alle være for det grunnleggende positive i at teknologiske framskritt og økonomisk samhandling fører land tettere sammen.

P. Chaffey i Åpen verden, s. 282

Som medforfatter av boken Åpen verden – et forsvar for globaliseringen av Jan Arild Snoen har Chaffey markert seg som en tilhenger av økonomisk og politisk globalisering og en kritiker av antiglobaliseringsbevegelsen i SV.[45] I boken hevdet han at globaliseringen har gjort fattige mennesker rikere og næringslivet mer innovativt og konkurransedyktig.[46] Han har forklart skiftet til sitt nåværende politiske ståsted med at han innså «at markedsøkonomien fungerer», og i 2008 talte han om globalisering ved Fremskrittspartiets landsmøte,[47] hvor han roste partiets medlemmer.[48] Han har også uttalt at hans favorittbok om globalisering er Lexus and the Olive Tree av Thomas Friedman.[49]

Chaffey har sagt at han har gått fra «å være rød-grønn til blå-grønn», og i 2009 skrev han i Dagsavisen at «det er mulig å kombinere økonomisk vekst og kraftige kutt i klimagassutslippene».[50]

I 2001 deltok han i en radiodebatt med Jon Michelet, redaktør i Klassekampen, som kalte ham «opportunist» og kritiserte ham for å bytte standpunkter som det passet ham.[51] Klassekampen lanserte videre en fast spalte kalt «Ukens Chaffey», som senere byttet navn til «På den andre siden», hvor de fokuserte på kjente personer som byttet politisk standpunkt i offentligheten.[52]

Han har også kritisert den norske venstresiden for å være refleksivt og ubegrunnet antiamerikansk,[53] og for ikke å ha et reelt alternativ til markedsøkonomien.[38] Chaffey har snakket om det han kaller venstresidens «godhetshegemoni»,[39] og har kritisert høyresiden for å «fremstå som mindre opptatt av det gode».[54]

Verv

[rediger | rediger kilde]

Chaffey har sittet i flere styrer og utvalg, og sitter (oktober 2010[24]) i blant andre disse:

Tidligere verv

Stortingskomitéer

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Paul_Chaffey[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Høyre får 11 statsråder, Frp får 7». www.aftenposten.no. 11. oktober 2013. 
  3. ^ «Descendants of Thomas Chaffey» (på engelsk). The History of my Chaffey line in Dorset. Besøkt 26. oktober 2010. 
  4. ^ a b c d e «Paul Chaffey». Stortinget.no. 
  5. ^ a b c d I Rampelyset (6. juli 1988). «Sjefen for ungsosialistene». Aftenposten Aften: 4. 
  6. ^ Anne-Lise Hammer (28. februar 1985). «Ny moderat seier i NGS». Aftenposten Morgen: 3. 
  7. ^ Leder (29. mars 1984). «Trond Hole ny leder for gymnasiastene». Aftenposten Morgen: 11. 
  8. ^ «Om meg». Chaffeys blogg. Besøkt 25. april 2024. 
  9. ^ a b c d Anders Giæver (17. november 2006). «Politisk kjønnsskifte». Verdens Gang: 3. 
  10. ^ Eva Grinde (28. juli 2001). «Uten en rød tråd». Dagens Næringsliv: 22. 
  11. ^ «Lederskifte i Sosialistisk Ungdom». NTBtekst. NTB. 19. juni 1988. 
  12. ^ «SVungdom vil skjule flyktninger». Aftenposten Morgen. NTB. 21. juni 1988. 
  13. ^ Jon Michelet (31. juli 2001). «Chaffeys verden». Klassekampen. 
  14. ^ Einar Solvoll (17. juli 1990). «Hagen flittigste taler fra Oslo». Aftenposten Aften: 4. 
  15. ^ Paul Chaffey (2004). Jan Arild Snoen, red. Åpen verden – et forsvar for globaliseringen. Oslo: Civita. s. 285. ISBN 82-92581-00-6. 
  16. ^ a b Hanne Mauno (28. november 2009). «15 år siden nei-jubelet». Dagsavisen: 12. 
  17. ^ Anders Horn (18. oktober 2005). ««Rogerne» overtar». Klassekampen. 
  18. ^ Stein B. Hauglid (16. desember 1993). «Gratulasjoner til Chaffey». Dagens Næringsliv: 2. 
  19. ^ a b Wilbur G. Landrey (27. november 1994). «Norway likely to say `no' to union». St. Petersburg Times (på engelsk): 2. [død lenke]
  20. ^ a b Geir Salvesen (14. juni 1997). «Fra Løvebakken til ledighet?». Aftenposten Morgen: 4. 
  21. ^ Alf Ole Ask (21. november 2007). «Chaffey til Statoil». Dagens Næringsliv: 5. 
  22. ^ (no) «Paul Chaffey» i Store norske leksikon
  23. ^ Margrethe Zacho Haarde (30. november 2007). «Vil kaste Chaffey». Dagens Næringsliv: 50. 
  24. ^ a b «Om Abelia». Abelia. 16. juni 2010. Arkivert fra originalen 3. oktober 2010. Besøkt 1. oktober 2010. 
  25. ^ Bjørn R. Jensen (17. mars 2006). «Bøkenes herre». Ukeavisen Ledelse (11): 8. 
  26. ^ Halvor Hegtun (6. januar 2006). «Dumper gammel partifelle». Aftenposten Morgen: 4. 
  27. ^ «Chaffey blir direktør». Verdens Gang. NTB. 22. juni 2001. 
  28. ^ Gunnar Kagge (22. juni 2001). «Fra SV-representant til direktør i NHO». Aftenposten Morgen: 26. 
  29. ^ «Møteleder: Paul Chaffey» (PDF). Abelia. 3. september 2009. Besøkt 29. september 2010. [død lenke]
  30. ^ «God informasjonssikkerhet skal hedres» (PDF). 23. september 2009. s. 19. Besøkt 30. september 2010. [død lenke]
  31. ^ TU (18. juni 2001). «I Abels ånd». Teknisk Ukeblad: 99. 
  32. ^ Leif Hamnes (5. oktober 2010). «Slakter «visjonsløst» budsjett». Teknisk Ukeblad. 
  33. ^ Lars Henrik Bjørgum (6. oktober 2010). «Hva er det beste og verste ved årets statsbudsjett?». Dagens Næringsliv: 6. 
  34. ^ «Foreløpig innenriksmeny onsdag 27. oktober». NTBtekst. NTB. 26. oktober 2010. 
  35. ^ Dag Håkon Hellevik (22. oktober 2010). «Leder for en dag». Ukeavisen Ledelse: 22. 
  36. ^ Torbjørn Røe Isaksen (1. juli 2010). «Det hjemløse venstre». Minerva. Arkivert fra originalen 8. juli 2010. Besøkt 29. september 2010. 
  37. ^ Paul Chaffey (16. februar 2009). «En resept for innovasjon». Minerva (1). 
  38. ^ a b c Thor Sørum-Johansen (30. juli 2001). «Tatt av høyrebølgen». Dagbladet. 
  39. ^ a b Paul Chaffey (2006). «En politisk reise» (PDF). Samtiden (4): 14–25. Arkivert fra originalen (PDF) 4. november 2011. Besøkt 1. oktober 2010. (Sammendrag i Dagbladet)
  40. ^ Kristian Skard (16. november 2006). «Svinger pisken over SV». Dagens Næringsliv: 18. 
  41. ^ Magnus Gunnar (29. november 2006). «Djupedal: Nei til eliteskoler». Aftenposten Morgen: 8. 
  42. ^ «Socialist Left Party's EU stanse slowly being rejected by party voters» (på engelsk). IPR Strategic Business Information Database. 19. februar 2002. Besøkt 18. oktober 2010. 
  43. ^ Ann Kristin Bentzen Ernes (25. november 2008). «Ingen IT-bedrifter frykter tjenestedirektivet». Digi.no. 
  44. ^ Anders Eltvik (19. mai 2010). «Datalagringsdirektivet vil koste 217 millioner». Nationen. Arkivert fra originalen 21. mai 2010. 
  45. ^ Chaffey, Åpen verden, op. cit., s. 275
  46. ^ Chaffey, Åpen verden, op. cit., s. 277
  47. ^ Jarle Natland (3. mai 2008). «Paul Chaffey skolerer Frp i globalisering». Stavanger Aftenblad. [død lenke]
  48. ^ Cathrine Slaaen (4. mai 2008). «SV-avhopper gir ros til Frp». Dagbladet. 
  49. ^ Per Aage Pleym Christensen (1. juli 2010). «Om bøker, markedskultur og sånt; Paul Chaffey». Liberaleren. 
  50. ^ Paul Chaffey (30. november 2009). «Blåmandag». Dagsavisen: 3. 
  51. ^ Jon Michelet (11. august 2001). «Ubehaget ved å møte Chaffey». Klassekampen. 
  52. ^ Tore Killingland (1. november 2001). «Stygg bom». Klassekampen: 2. 
  53. ^ «Reaganseminaret 2007». Monticello Society. Arkivert fra originalen 17. juni 2008. Besøkt 10. oktober 2010. 
  54. ^ Line Noer Borrevik (12. august 2006). «Portrettet: Der Kapitalist». Stavanger Aftenblad: 28. 
  55. ^ «Fagrådet». Civita. Arkivert fra originalen 6. januar 2011. Besøkt 19. oktober 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikiquote har en samling sitater relatert til: Paul Chaffey
Forgjenger  Leder av Sosialistisk Ungdom
1988–1990 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paul_Chaffey&oldid=24415844»