Hopp til innhold

Panic at the Disco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Panic at the Disco
UtmerkelserAlternative Press Music Award for Artist of the Year
OpphavLas Vegas, USA (2005)
Musikalsk karriere
SjangerPoprock, synthpop, pop-punk, barokkpop, emo-pop, alternativ rock
Aktive år2004—2023
PlateselskapFueled by Ramen, Decaydance Records, Crush Management
InnflytelseDavid Bowie, Green Day, The Beatles, Counting Crows, Rites of Spring, Bob Dylan, Prince, The Beach Boys, The Smiths, Paul Anka, The Who, AFI, Thursday, Fall Out Boy, Queen, Blink-182, Frank Sinatra, Third Eye Blind, Jimmy Eat World, Sunny Day Real Estate, The Killers, The Zombies, The Strokes, Tom Jones, The Cure
Nettstedhttps://panicatthedisco.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Brendon Urie, Brent Wilson (2004–2006), Ryan Ross (2004–2009), Jon Walker (2006–2009), Spencer Smith (2004–2015), Dallon Weekes (2010–2015)
Panic at the Disco på Commons

Panic! at the Disco (tidligere Panic at the Disco, forkortes ofte til Panic!, P!ATD, P!@tD, eller PATD) er et band som oppstod i Las Vegas, Nevada, USA i 2003. Musikken deres inneholder elementer av pop, electronica, dance, rock og en rekke andre sjangere. Det har blitt solgt[når?] over 1,6 millioner eksemplarer av debutalbumet deres, A Fever You Can't Sweat Out, siden det ble lansert i 2005.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Bandet ble dannet i forstadsområdet Summerlin i Las Vegas av de to barndomsvennene Ryan Ross (på gitar) og Spencer Smith (på trommer). De spilte Blink-182-låter i band i forskjellige formasjoner. Ryan og Spencer dannet da et band som de kalte «Summer League» sammen med barndomsvennen Brent Wilson, og Trevor som senere forlot bandet.

Det var på Palo Verde high school at Brent møtte Brendon Urie. Wilson spurte Urie om å prøve seg som gitarist for Panic!, siden de lette etter en erstatter på den tiden. Opprinnelig var ikke Urie vokalisten i bandet. Den stillingen tilhørte Ryan Ross, som nå er ute av bandet. Bandet hørte han kore under en øvelse, og ble så imponert over hans vokale ferdigheter at de bestemte seg for at han skulle bli vokalisten i bandet. De tok da navnet Panic! at the Disco. De fikk navnet fra sangen «Panic», av Name Taken.

For å promotere musikken sin, kontaktet de Fall Out Boy-bassisten Pete Wentz gjennom LiveJournal, og sendte han en link til deres PureVolume side. Wentz ble så imponert at han dro til Las Vegas for å møte bandet. Etter å ha sett dem øve i en garasje spurte han dem om de ville underskrive en kontrakt med hans plateselskap Decaydance Records, som er et underselskap av plateselskapet Fueled by Ramen.

Den 6. juni 2009 bestemte gitarist Ryan Ross og bassist Jon Walker å forlate bandet. Det ble skrevet på hjemmesiden deres at de hadde forskjellige meninger om bandets fremtid og at de bestemte seg for å forlate bandet. Deretter var det bare Brendon og Spencer igjen i bandet.

De hentet in Dallon Weekes og Ian Crawford som erstatning for Ross og Walker under turneen deres, men de var bare registrert som turne-medlemmer. Men i 2010 ble Dallon spurt om å bli med i bandet på fulltid. Media og alle ble holdt utenfor dette og fikk ikke vite noe om det før i midten av 2012, omtrent rundt da Ian forlot bandet for å lage «ekte» musikk.


Den 2. april 2015 skrev Spencer på hjemmesiden til Panic! at han forlot bandet og senere dette året ble Dallon degradert til turne-medlem.

2005–2006

[rediger | rediger kilde]

A Fever You Can't Sweat Out

[rediger | rediger kilde]

I september 2005 ga Panic at the Disco ut sitt første album, som fikk tittelen A Fever You Can't Sweat Out. Det tok ikke lang tid før de hadde fått mange tilhengere, ikke minst takket være delingsplattformene PureVolume og MySpace, men de solgte ikke mange plater. Etter å ha ligget på PureVolume-listen Top 10 signed artists og blitt nummer 1 på MySpaces «indie charts», deltok Panic at the Disco på MTV-sendingen Total Request Live den 17. januar 2006. I det programmet ble musikkvideoen til I Write Sins Not Tragedies vist for første gang. Videoen gikk rett inn på tiende plass på TRL-nedtellingen[klargjør], og vant senere «Video of the Year 2006»-prisen i MTVs musikkvideokåring «Video Music Awards»; i konkurranse med videoene til etablerte artister som Christina Aguilera, Shakira, Madonna og Red Hot Chili Peppers. Bandet fikk også stor suksess med sin andre singel, But It's Better If You Do. Musikkvideoen til denne sangen er handlingsmessig lagt til forbudstiden i USA, det vil si 1930-tallet, og viser bandet som spiller i en ulovlig vinbar.

Brian Wilson slutter

[rediger | rediger kilde]

Den 17. mai 2006 kunngjorde bandet via sin egen hjemmeside at bandets bassist Brent Wilson hadde sluttet i bandet. Wilson har senere hevdet at han ikke forlot bandet frivillig, og at han ble sparket uten forvarsel av økonomiske grunner. Resten av bandet har tilbakevist påstanden. Bare noen dager etter at Wilson hadde sluttet, la bandet ut på deres første turne gjennom Europa med deres venn Jon Walker, som steppet inn som midlertidig bassist mens de søkte en permanent erstatter. Alle konsertene var utsolgt, og noen ble til og med utsolgt på bare noen timer. 3. juli samme år, skrev de opp Jon Walker som bassist/sanger på deres MySpace-profil, og han ble et permanent medlem av Panic at the Disco.

Suksessen til deres første to singler hjalp dem til topps på Billboard Independent-listen og til 13.-plass på Billboard 200 i juli 2006. Musikkvideoen til «I Write Sins Not Tragedies» har blitt sett på YouTube over 267 millioner ganger, og sangen er den meste ønskede sangen på Z-100, en radiokanal i New York. Som en følge av dette uttalte vokalist Urie at sangen har blitt overspilt: «[It] isn't the only song we've written.»

I slutten av juli 2006 utga de deres tredje musikkvideo, denne for sangen «Lying Is the Most Fun a Girl Can Have Without Taking Her Clothes Off». Videoen viser folk med «fisketank-hjelmer» som går i gatene. Videoen viser bare bandet i en scene, sannsynligvis fordi de følte at utseendet deres avledet oppmerksomheten vekk fra musikken. Tidlig I august 2006, solgte A Fever You Can't Sweat Out platina, etter å ha solgt over 1 million album.

I løpet av Panics åpningssang 25. august 2006, på Carling Weekend: Reading Festival, kastet en ukjent publikummer en flaske på scenen, som traff og slo ut Brendon Urie, og tvang bandet til å slutte å spille. Etter noen minutter kom han seg opp igjen og skrek ut til publikummet, «You can't take me out! Let's see how well you guys do with my left side», og de fortsatte med den samme sangen.

Bandet dro ut på en verdens-turne i slutten av 2006. Det inkluderer Australia, New Zealand, og kontinental Europa. Panic dukket opp på spesialutgaven av Tim Burtons The Nightmare Before Christmas' soundtrack sammen med Fall Out Boy, Marilyn Manson og andre artister. Panic sang «This Is Halloween».

Deres nyeste og siste singel fra Fever You Can't Sweat Out, «Build God, Then We'll Talk», ble utgitt 5. mars 2007. Musikkvideoen til sangen omhandler feilslutningen av forhold.

2007–2008 Pretty. Odd

[rediger | rediger kilde]
Panic at the Disco i Tyskland i 2008

I starten av 2007 startet Panic at the Disco å arbeide med et nytt album. I juli 2007 begynte de å fremføre nye sanger på ulike festivaler og konserter.

Den 19. november 2007 ble et bruddstykke av sangen Nine in the Afternoon spilt i tv-serien Heroes, I en scene hvor Claire Bennet trener for et «pep rally».

Den 11. desember 2007 publiserte Billboard.com nyheten om at Panic!s andre album skulle utgis 25. mars 2008. Musikkvideoen til Nine in the Afternoon ble filmet 21. og 22. desember. Singelen ble utgitt 29. januar 2008. I et intervju med MTV hevded bandet at de ikke vet hva som skjedde på deres hjemmeside. «"You don't have to worry" is a lyric in the first track of our new record», forklarte Spencer Smith.

1. januar 2008 ble kildebeskjeden på hjemmesiden deres forandret til «WE'RE SO STARVING». En puslespillbrikke var tatt bort fra puslespillet som befant seg på siden, og den ledet til Myspace-bloggen til bandet, som ga oppdateringer om hvordan det gikk med den nye CD-en, og den ga også en uferdig versjon av en sang kalt: «We're So Starving». I den samme bloggen annonserte bandet at de skulle til Abbey Road Studios for å mikse albumet.

Den 9. januar 2008 droppet bandet utropstegnet i navnet, og den 10. januar forandret bandets hjemmeside seg til en logo for the Honda Civic Tour, som Panic skulle være hovedband for i 2008.[klargjør] Den 10. januar kunngjorde bandet også via MySpace at det nye albumet skulle hete Pretty. Odd, og at utgivelsesdatoen ville bli 25. mars.

Den 16. januar 2008 dukket det opp et nytt puslespill på Panic!s hjemmeside, sammen med et annet spor gjemt i kilden til siden. Etter noen dager sier sporet «Hope you weren't about to leave / Because you might miss all the fun / You might want to look around a bit first / Who knows what you could find / You should stay at least one more day». Den 22. januar 2008 forandret puslespillet seg til coverbildet av den nye CD-en. Kildekoden forandret seg til Do you have time for one last challenge.

2011: Vices and Virtues

[rediger | rediger kilde]

22. mars 2011 ble Vices and Virtues sluppet, det tredje studioalbumet til Panic! At The Disco. Albumet er produsert av John Feldman og Butch Walker.

Opptredener

[rediger | rediger kilde]

Panic! at the Disco er kjent for old-style sirkusforestillinger hvor de har med seg en gruppe slangemennesker opp på scenen for å opptre med dem.

De opptrådte også på Times Square på nyttårsaften 2006. De fremførte «Lying Is the Most Fun a Girl Can Have Without Taking Her Clothes Off» og «I Write Sins Not Tragedies».

Live har de også fremført disse sangene: Third Eye Blinds «Slow Motion», Radioheads «Karma Police», Smashing Pumpkins' «Tonight, Tonight», to versjoner av Counting Crows' «Round Here», K-Ci og Jojos «All My Life», Britney Spears' «Baby One More Time», Nelly Furtados «Maneater», Queens «Killer Queen», The Beatles' «Eleanor Rigby», Blink-182s «What's My Age Again?», og The Bands «The Weight».

Bandmedlemmer

[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer:

Tidligere medlemmer:

DVD

[rediger | rediger kilde]

Panic at the Disco har gitt ut en limited edition collector's box. Det ble bare laget 25 000 av disse. Den inneholder en DVD fra deres livekonsert i Denver, en begrenset utgave av CD-en A Fever You Can't Sweat Out, bilder av bandet, en notisbok, en plakat, lyric kort, turne program, en phenakistoscope, og et sertifikat for ekthet.

Priser

[rediger | rediger kilde]
  • MTV Video Music Awards
    • Vinner
      • Video of the Year (2006) for «I Write Sins Not Tragedies»
    • Nominert:
      • Best Group Video (2006) for «I Write Sins Not Tragedies»
      • Best Rock Video (2006) for «I Write Sins Not Tragedies»
      • Best New Artist in a Video (2006) for «I Write Sins Not Tragedies»
      • Best Art Direction in a Video (2006) for «I Write Sins Not Tragedies»
      • TMF Awards:
      • Vant:Best Video International (2006) for «I Write Sins Not Tragedies»
  • NME Awards:
    • Vant: Worst Band of 2007
  • Grammy Awards:
    • Nominert: Best Boxed or Limited Special Edition Package (2007) for deres limited edition Collector's Box.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Panic_at_the_Disco&oldid=23256944»