Oremål

Oremål er en varietet som tales i Dalarna i Sverige. Målet er nært beslektet med syv andre varieteter som tales i området nord for innsjøen Siljan. Sammen med älvdalsmålet, venjansmålet, sollerömålet, våmhusmålet, moramålet og orsamålet, tilhører oremålet de egentlige dalemålene, og de omtales gjerne som ovansiljanmål.

Blandt ovansiljanmålene har oremålet færrest talere. Ore ligger nord-øst for Mora og Orsa. Selv om målet i Ore har flere felles trekk med målet i Orsa, tyder mye på at det er nærmest beslektet med moramålet.^[1]

Grammatikk

Til forskjell fra flere av de andre ovansiljanmålene, hvor der er flere trekk som gjør at setningsoppbyggingen skiller seg fra standardsvensk, tyder mye på at disse trekkene er fraværende i oremålet.^[2] I uttalen, morfologien og vokabularet finner man derimot flere områder hvor oremålet avviker fra standardsvenskens normer.

Morfologi

Verb

Oremålet har en egen valgfri bøyningsform av verb i første person plural, både i presens og preteritum, men dette regnes av talere i dag for å være en arkaisk form.^[3] Slik bøyes verbet åtra - "endre":^[2]

	Presens		Preteritum
	Singular	Plural	Singular	Plural
1.	Åtr-är	Åtr-är / Åtr-om	Åtr-ed	Åtr-ed / Åtr-ed-om
2.	Åtr-är	Åtr-är	Åtr-ed	Åtr-ed
3.	Åtr-är	Åtr-är	Åtr-ed	Åtr-ed

Kasus

Oremålet har tre kasus: nominativ, akkusativ og dativ. Selv om bruken av kasus vakler, særlig hos yngre talere, er flere av kasusformene for substantiver fortsatt i bruk. Samtidig som akkusativformer og dativformer brukes, er en generell tendens både i oremålet og de andre varietetene i området at dativformer erstattes med akkusativformer.^[3]

I følge Ringmar & Olander (2020), skjer det iblant at adjektiver som står til substantiv i ubestemt singular i subjektsposisjon får akkusativbøyning^[3]:

”jänn stur pöjkä” blir til ”jänn sturan pöjkä” og ”jäno stur kulla” av ”jäna stura kulla”^[3]

Referanser

^ Johannes, Boëthius (1907). Oremålets ställning inom dalmålet (PDF). Svenska landsmål och svenskt folkliv. s. 73. Arkivert fra originalen (PDF) 1. desember 2017. Besøkt 9. oktober 2024.
^ ^a ^b Piotr Garbacz (2019). «Morphology and syntax in the Scandinavian vernaculars of Ovansiljan». Linguistic Variation. 19 (2): 199–231. doi:https://doi.org/10.1075/lv.12016.gar Sjekk |doi=-verdien (hjelp).
^ ^a ^b ^c ^d Ringmar, Martin; Olander, Eva (2020). «Friskt liv i ackusativ? En rapport från ackusativens sista fastlandsfäste: Våmhus/Orsa/Ore» (PDF). Studier i svensk språkhistoria 15: Språkmöte och språkhistoria, Nordistica Tartuensia, "21", Tartu: University of Tartu Press: 228–241.

Autoritetsdata

[1] Johannes, Boëthius (1907). Oremålets ställning inom dalmålet (PDF). Svenska landsmål och svenskt folkliv. s. 73. Arkivert fra originalen (PDF) 1. desember 2017. Besøkt 9. oktober 2024.

[:0-2] Piotr Garbacz (2019). «Morphology and syntax in the Scandinavian vernaculars of Ovansiljan». Linguistic Variation. 19 (2): 199–231. doi:https://doi.org/10.1075/lv.12016.gar Sjekk |doi=-verdien (hjelp).

[:1-3] Ringmar, Martin; Olander, Eva (2020). «Friskt liv i ackusativ? En rapport från ackusativens sista fastlandsfäste: Våmhus/Orsa/Ore» (PDF). Studier i svensk språkhistoria 15: Språkmöte och språkhistoria, Nordistica Tartuensia, "21", Tartu: University of Tartu Press: 228–241.

[1]

[2]

[3]