Ordenen Virtuti Militari

Ordenen Virtuti Militari (polsk: Order Wojenny Virtuti Militari) er en polsk militær orden. Den ble innstiftet 22. juni 1792 av kong Stanisław August av Polen etter slaget ved Zieleńce der polske styrker slo de russiske. Ordenen rangerer som nummer to av Polens seks ordener, etter Den hvite ørns orden, men foran Ordenen Polonia Restituta. Ordenen tildeles kun i tider da Polen er i krig. Polens president er ordenens stormester.

Utvikling

Ordenen var først kjent under navnet Krigskorsets orden, Hertugdømmet Warszawas militærorden og Den polske militærorden, men ble etterhvert kjent og navngitt etter innskriften på ordenstegnet: «VIRTUTI MILUITARI».

Ordenens innstiftelse i forbindelse med militær seier over Russland ledet straks til at ordenen ble politisk kontroversiell. Både Russland og russiskallierte polakker motsatte seg ordenen. Den ble i 1792 opphevet som følge av Targowica-konføderasjonens seier over kong Stanisław August, men gjenopprettet av parlamentet i 1793. Etter press fra Russland ble ordenen kort deretter igjen opphevet. Ved Polens deling i oktober 1795 falt ordenen bort. Den ble gjenopprettet i 1806 av general Józef Poniatowski og bekreftet året etter som en orden for Hertugdømmet Warszawa. Tildeling fortsatte da til tross for at det nå var den russiske tsar, som konge av Polen, som var ordenens stormester. Etter at Kongedømmet Polen i 1830 ble gjort til en russisk satellittstat ble Ordenen Virtuti Militari ikke videreført, i motsetning til de to andre polske ordenene, Den hvite ørns orden og Sankt Stanislaus-ordenen. For å svekke anseelsen til Ordenen Virtuti Militari lot tsaren slå en minnemedalje som minnet om ordenen og delte denne ut i stort antall til russiske soldater. Ytterligere en medalje, til minne om erobringen av Warszawa, ble opphengt i båndet til Ordenen Virtuti Militari.

Etter at Polen i november 1918 igjen ble selvstendig, ble etterhvert flere av landets tidligere ordener tatt opp igjen. Den første av disse var Ordenen Virtuti Militari, som ble fornyet 1. august 1919. Ordenen ble igjen tildelt etter at Polen ble dratt inn i den andre verdenskrig. Tildeling skjedde da både ved den polske regjering i eksil og etterhvert ved de kommunistiske styrkene etablert i Sovjetunionen. Etter krigen fortsatte tildeling under Polens kommunistiske makthavere. Ordenen ble videreført i reformert form etter overgangen til demokrati.

Inndeling

Ordenen Virtuti Militari ble inndelt i fem grader. Ved fornyelsen av ordenen i 1919 ble denne inndelingen videreført. Ordenen har inndelingen:

Storkors (Krzyż Wielki)
Kommandørkors (Krzyż Komandorski)
Ridderkors (Krzyż Kawalerski)
Gullkors (Krzyż Złoty)
Sølvkors (Krzyż Srebrny)

Innehavere av alle grader kalles ridder.

Insignier

Ordenstegn for gullkors av *Ordenen Virtuti Militari*.

Ordenstegnet for Ordenen Virtuti Militari besto opprinnelig av en oval medaljong i gull eller sølv med det kongelige monogrammet SAR. Baksiden hadde innskriften «VIRTUTI MILUITARI». Medaljongen var opphengt i ordensbåndet for Sankt Stanislaus-ordenen. Dette var rødt og hvitt, fargene fra Polens riksvåpen og flagg.

Senere ble ordenstegnet endret til et svartemaljert kors med utbøyde armer. Korsets armer fikk innskriften «VIRTUTI MILUITAR». Midtmedaljongen bar den hvite ørnen fra Polens riksvåpen innenfor en krans. Båndet ble endret til blått med svarte striper langs kantene.

Under Folkerepublikken Polen ble insigniene modifisert ved at kronen ble fjernet fra ørnens hode, slik det også skjedde med Polens riksvåpen. Kronen ble også fjernet fra ordenstegnene for storkors- og kommandørgradene. I stedet ble republikkens initialer satt inn, først «RP», deretter «PRL».

Da ordenen ble reformert i 1991, fikk ordenstegnene tilbake det utseende de ble gitt i 1919. Ordenstegnet består av et kors med utbøyde armer, som i midten har en medaljong med polens hvite ørn omgitt av en grønn krans. Korset bærer innskriften «VIRTUTI MILUITARI». Ordenstegnene for første til tredje klasse er i gull med svart emalje. Storkorset og kommandørskorset er opphengt i båndet i en krone. Ordenstegnet for 4. klasse er i gull, det for 5. klasse i sølv, med kanter og innskrift i svart. Baksiden bærer mottoet «HONOR I OJCZYZNA» («ære og fedreland») og årstallet 1792. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Den er besatt med ordenstegnet, der midtmedaljongen i tillegg er utstyrt med innskriften «HONOR I OJCZYZNA». Ordensbåndet er blått med svarte striper.

Tildeling

Monument med ordenstegn for Ordenen Virtuti Militari ved posthuset i Gdańsk, oppsatt til minne om dem som forsvarte Polen 1. september 1939

Ved innstiftelsen ble ordenen tildelt framtredende polske militære, deriblant Józef Poniatowski og Tadeusz Kościuszko. I alt ble 63 personer tildelt ordenen i 1792. Inntil Polens deling i oktober 1795 hadde til sammen 526 personer blitt tildelt Ordenen Virtuti Militari. I forbindelse med Napoleonskrigene ble det foretatt 1406 utnevnelser til Ordenen Virtuti Militari. I 1809 ble ordenen første gang tildelt en kvinne, infanteristen Joanna Żubr.

Etter gjenopprettelsen i 1919 fant de første tildelinger sted i 1920. Statsoverhodet Józef Piłsudski tildelte da seg selv ordenens 5. klasse. Piłsudski motsatte seg inntil 1923 utnevnelse til ordenens storkors, men ga dette året etter for presset om å la seg utnevne til høyeste grad. han var den eneste polske borger som ble tildelt storkors. Det ble foretatt 19 utnevnelser til kommandørgraden. Over 6500 personer ble tildelt Ordenen Virtuti Militari. Tildeling av Ordenen Virtuti Militari fant sted inntil 1923, da tildeling opphørte. Ordenen ble også tildelt utlendinger, blant dem Ferdinand Foch, kong Albert I av Belgia, kong Alexander I av Jugoslavia, kong Ferdinand I av Romania og kong Viktor Emmanuel III av Italia. Sju allierte generaler ble hedret med kommandørgraden av Ordenen Virtuti Militari.

Tildeling av Ordenen Virtuti Militari ble gjenopptatt etter at Polen i september 1939 ble angrepet og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen. Den polske regjeringen i eksil fortsatte tildeling av Ordenen Virtuti Militari for innsats i den andre verdenskrig. Mer enn 5000 utnevnelser ble foretatt. Ordenen Virtuti Militari tildeles kun for innsats mens Polen er i krig.

I 1943 tok den polske hæren i Sovjetunionen opp tildeling av Ordenen Virtuti Militari. Ordenen ble etter krigens slutt opprettholdt av de nye kommunistiske makthaverne, som fram til 1989 totalt utnevnte 5167 personer til Ordenen Virtuti Militari. Tretten storkors ble tildelt sovjetiske marskalker. I 1974 ble Leonid Bresjnev tildelt ordenen. Tildelingen til Brezjnev vakte reaksjoner i Polen og flere innehavere av ordenen protesterte ved å overlate sine ordenstegn til Den sorte Madonna av Częstochowas alter. Tildelingen til Brezjnev ble i 1990, etter overgangen til demokrati i Polen, kansellert ved presidentdekret. Også andre tildelinger under Folkerepublikken har blitt kansellert.

Ordenen Virtuti Militari ble reformert ved presidentens dekret av 16. april 1991 og nye statutter ble gitt ved lov av 16. oktober 1992. Tildeling kan bare skje når Polen er i krig, med en frist på fem år etter at krigshandlingene er over. Ordenen kan tildeles enkeltpersoner, såvel som militære avdelinger, marinefartøyer og sivile samfunnsenheter. For tiden er nominasjoner til Ordenen Virtuti Militari innstilt. Ordenen er ikke tildelt etter de nye statuttene av 1992.

Norske innehavere

Ordenen Virtuti Militari er også tildelt nordmenn. Blant disse er generalmajor Carl Gustav Fleischer, som hadde ledet felttoget i Nord-Norge der også Polens Den selvstendige Podhalebrigaden deltok. Han ble i desember 1940 tildelt ordenens sølvkors.

Litteratur

(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 157–158.
(en) Rafal Heydel-Mankoo: «Poland» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1474–1479.

Eksterne lenker

Orders and decorations, Polens president (engelsk)
Order Wojenny Virtuti Militari Arkivert 28. desember 2012 hos Wayback Machine., Polens president (polsk)

Autoritetsdata