Ole Olsen (komponist)
- For ordføreren i Kvitsøy kommune, se Ole Olsen d.y., for skøyteløperen se Ole Olsen (skøyteløper)
| Ole Olsen | |||
|---|---|---|---|
 Ole Olsen fotografert av Gustav Borgen i 1909. Norsk Folkemuseum | |||
| Født | 4. juli 1850[1][2] Hammerfest | ||
| Død | 4. nov. 1927 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, musikkforsker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Sjangre/ former | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Trombone, orgel | ||
Ole Olsen (født 4. juli 1850 i Hammerfest, død 9. november 1927) var en norsk komponist.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Oppvekst i Hammerfest
[rediger | rediger kilde]Ole Olsens far var kirkeorganist. Ole Olsen hadde arvet musikaliteten, og allerede som 6–7-åring var han vikar for faren.
I Ole Olsens barndom fantes det ikke aviser i Hammerfest. Derfor gikk en politibetjent rundt i byen og leste opp kunngjøringer og auksjonsplakater. Ole fikk jobb som trommeslager. Når folk hørte trommingen, visste de at det ville bli lest opp en kunngjøring.
Studier
[rediger | rediger kilde]Fra 1870 til 1874 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig. Han komponerte sin første symfoni i G-dur, og begynte på operaen Stig Hvide.
Virke i Oslo
[rediger | rediger kilde]Etter studiene i Leipzig bosatte Ole Olsen seg i Christiania (Oslo), hvor han arbeidet som komponist og musikklærer. I årene 1877–1880 vikarierte han som dirigent i Musikkforeningen, mens Johan Svendsen var i utlandet. I 1879 giftet han seg med pianofabrikanten Karl Hals' datter Marie. I 1884 ble han dirigent for Anden brigades musikkorps (som senere byttet navn til Forsvarets Stabsmusikkorps) i Oslo, og var i perioden 1899–1919 armémusikkinspektør med majors grad. Han var også aktiv i Kunstnerforeningen. Som frimurer var han aktiv i Den norske Frimurerorden, hvor han ledet Frimurerorkestret og komponerte leilighetsverk til ordenens jubileer og høytidsdager.
Ole Olsen var medlem i Nordlændingernes Forening, som ble stiftet i 1894, og var den som foreslo «Nord-Norge» som et strategisk begrep på landsdelen. Han var på den tiden spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Betegnelsen «Nord-Norge» ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig, i navn på foreninger og i avisartikler.
Musikk
[rediger | rediger kilde]Blant de mest kjente av Ole Olsens verker er «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd, til tekst av Nordahl Rolfsen. Svein Uræd ble uroppført på Centraltheatret i Kristiania i 1890. Olsen hadde 24 år tidligere skrevet en opera med tittelen Stig Hvide, som imidlertid aldri ble oppført.[3] Olsen skrev også operaen Lajla.
Olsen skrev også poetiske tekster. Han skrev selv teksten til flere av sine operaer. En skriftsamling kalt Digte ble utgitt etter hans død. I 1978 utga Erik Bye og Birgitte Grimstad platen En dobbel deylighet med blant annet Petter Dass' Fiskevise tonesatt av Ole Olsen.
Olsen prøvde også å få laget en egen norsk marsj-stil. Dette gjorde han ved å komponere marsjer som hadde innslag av folketoner. Han fikk mye kritikk for dette, og lagde bare noen få marsjer.
Av Olsens verker er også «11 klaverstykker» av de mer kjente; dette er en samling med stykker for klaver som er komponert i nasjonalromantisk stil. Han laget også en suite for klaver og strykere basert på disse stykkene.
I 2010 ble det utgitt en nyinnspilt cd med musikk av Ole Olsen, fremført av Latvias symfoniorkester (Latvian National Symphony Orchestra) under ledelse av den norske dirigenten Terje Mikkelsen. Cd-en er utgitt på det svenske plateselskapet Sterling under tittelen Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra.[4][5] Åsgaardsreien er et symfonisk dikt som Olsen komponerte i 1876 med utgangspunkt i et verk av dikteren Johan Sebastian Welhaven. Den «Suite for string orchestra» som cd-en inneholder, er musikken til ovennevnte Svein Uræd.
Blant hans elever var Maja Bang Hohn og Hjalmar Borgstrøm.[6]
Æresbevisninger og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Ole Olsen ble tildelt gullmedaljen «Litteris et Artibus» av den svensk-norske kongen for fremragende kunstnerisk innsats. Han ble også slått til ridder av St. Olavs Orden av første klasse for sin kunstneriske virksomhet.[7]
I 1920 ble det reist en bauta med byste av ham i Hammerfest, som i dag finnes på Ole Olsens plass. Billedhugger Trygve Thorsen har laget en byste av komponisten på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 93674[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Olsen,_Ole, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pedersen, Bjørn Tore (12. februar 2010). «Glemt komponist fram i lyset». NRK. Besøkt 15. juli 2022.
- ^ http://www.sterlingcd.com/catalogue/cds1086.html Plateselskapet Sterlings katalogoppslag for cd-en Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra, med lydspor
- ^ http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/608921/ Nrk-programmet "Musikk under Polarhimmelen" 11. februar 2010 om cd-en med Ole Olsens musikk.
- ^ Egil A.Gundersen (1997). «Ole Olsen : mennesket, musikeren, majoren». www.nb.no. Besøkt 1. januar 2022.
- ^ Leganger, N.F. (1874-1933) (1913). Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- https://web.archive.org/web/20070930044645/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/bentetovekatla/page17.html
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ole Olsen på Discogs
- (en) Ole Olsen på Discogs
- (en) Ole Olsen på MusicBrainz
- (en) Ole Olsen på AllMusic
- (en) Ole Olsen på AllMusic
- (no) Ole Olsen hos Sceneweb
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Ole Olsen i International Music Score Library Project
- Ole Olsen : mennesket, musikeren, majoren – Egil A. Gundersen (eget forlag, Skien 1997)
- http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6990736 NRK Nordland-artikkel 12. februar 2010: "Glemt komponist fram i lyset"