Olavsspenning

Olavsspenning i Dolstad kirke, etter tradisjonen «tåvio hans Heming», tidligere brukt som dørring, nå fester de klokketauet i en Olavspenning

Olavsspenning eller olavsspennil er en vidjespenning knyttet eller bundet på en spesiell måte, slik at den skal være lett å åpne. Ordet er i dag helst brukt om olavsspenninger av smijern som kan henge i norske kirker; her har de ofte vært brukt til å feste klokketauet i, eller som dørringer.

Olavsspenningae i smijern har oftest en diameter omkring 15 cm og har form som en vidjespenning. De har ikke ornamentikk eller andre særtrekk som gjør at en kan tidfeste dem, men det er sannsynlig at slike Olavsspenninger kan gå tilbake til middelalderen. Navnet kan knyttes til helgenkongen, Hellig-Olav.

Slike Olavsspenninger i smijern er kjent fra blant annet

• Dolstad kirke
• Sel kirke
• Våler kirke

Kilder

• Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder Rosenkilde og Bagger 1956-1978
• Bjørn Grimsby: «Spiser middelalderbeslag i Dolstad kirke» i Årbok for Helgeland 1977